Kvikkleireskredet som gikk i Flatanger 10. mars inneholdt like mye masse som 30.000 lastebillass. Nå er havbunnen scannet, og håpet er at skredet ikke har endret havbunnen da dette vil forsinke vegåpningen ytterligere.
På ettermiddagen fredag 10. mars gikk et stort kvikkleirskred i Flatanger. Raset som var rundt 150 meter bredt førte til at fylkesveg 6928 ble helt stengt.
Vegen som går ut til Utvordaog Sitteri Flatanger er fortsatt stengt og raset er fortsatt i utvikling. Det betyr at rundt 100 personer fortsatt uten vegforbindelse og helt avhengig av båt for å komme seg til nærmeste veg.
300.000 kubikkmeter med leire
En estimerer at det har løsnet nesten 300 000 kubikkmeter med masser som har rast over vegen. For å sette dette i perspektiv er dette like mye som 30.000 lastebillass med jord og leire.
- Kvikkleira ligger ganske stabil inntil den får en trigger som utløser et skred. Her vet vi ikke hva som har trigget raset da det i ni av ti tilfeller i denne type skred er menneskelig utløst, sier ingeniørgeolog i Trøndelag fylkeskommune, Ida Ulvik Rønningen.
Naturlig utløst
Raset i Flatanger er med andre ord et naturlig utløst kvikkleireskred, og en av teoriene til raset er om det har vært en ispropp som har demmet opp store mengder vann. Når denne isproppen så har smeltet har store mengder vann kommet ut i grunnen. Det er nemlig en bekk i området, og denne kan ha bristet. Et annet alternativ er at kantene av bekken har erodert og ført til ustabile kanter.
Trodde først det var flomskred
- Det første jeg tenkte da jeg hørte om skredet var at dette hørtes ut som et flomskred. Så fikk vi se bilder og så at det var masser som var kommet over vegen. Deretter kom det enda mer masser over vegen. Da begynte jeg å lure om dette var noe annet. Flomskred kommer gjerne bare i en vending, sier Rønningen.
I tillegg var formen på skredet veldig lik den som dannes ved kvikkleireskred. Slike skred får ofte en pæreformet rasgrop. I tillegg var fargen på massene som hadde rast ut gråfarge, noe som er typisk for kvikkleireskred.
Hele skredområdet er nå scannet av en avansert drone. Deretter er det laget en 3D-modell basert på disse bildene. Fotograferingen fra lufta er gjort på ulike dager, og ved sammenligning av modellene ser en at det fortsatt er bevegelse i rasområdet.
- Spesielt på sidene ser vi at raset graver seg bakover i terrenget, sier geologen.
Farlig område
Siden massene fortsatt beveger seg, er det forbundet med stor fare å bevege seg nærme raskanten.
- Skredkanten er fortsatt veldig ustabil, så faller en ned i rasgropa er det stor risiko for å bli dratt ned i kvikkleira, sier hun.
Ifølge Rønningen er det vanskelig å si hvor lenge det vil være bevegelse i skredområdet. Men det kan gå lang tid før området er helt stabilt. Etter Gjerdrum-raset i 2020 ble deteksempelvis registrert mye bevegelse så lenge som et halvt år etter skredet.
Når åpner vegen?
Sjøbunnen ved rasområdet ble kartlagt 21. mars. Dataene fra kartleggingen viser tydelig hvor rasmassene har forflyttet seg på sjøbunnen. Hva dette betyr for stabiliteten er foreløpig ikke klart, men det vil bli foretatt grunnboringer også ute i sjøbunnen.
Kommende mandag, altså 27. mars, settes det i gang med grunnboring i vegaksen hvor raset har gått. Dette vil da gi svar på om vegen står på fast fjell eller bløt leire.
Resultatene fra grunnboringen vil kunne gi et tidsestimat for når vegen kan åpnes igjen.
Ny status om hva som skjer videre kommer tirsdag 28. mars.
-Hvis det viser seg at sjøbunnen har blitt ustabil vil det ta mye lengre tid å få åpnet vegen. Da må en finne ut hvordan en skal stabilisere vegen og ikke minst om vegen står på trygg grunn eller ikke, sier hun.