IKO-veileder

IKO-modellen ble fra 2006 utviklet av Akershus fylkeskommune i samarbeid med Eifred Markussen (NIFU STEP), og bygger på Markussens forskning rundt bortvalg og frafall i videregående opplæring.

Fra skolestart 2016-17 og fram til utgangen av februar 2019 prøvde Aust-Agder, Hedmark, Nord-Trøndelag og Oppland fylkeskommuner ut IKO-modellen i halvparten av sine videregående skoler. Forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus evaluerte implementeringen og effekten av modellen, og Akershus fylkeskommune var mentor i prosjektet. Prosjektet ble finansiert gjennom Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring.

En veileder tilsvarende denne, ble utarbeidet i prosjektet. Trøndelag fylkeskommune har videreutviklet den og tilpasset den til bruken av IKO-modellen i de videregående skolene i Trøndelag.

I løpet av våren 2022, Utarbeidet Trøndelag fylkeskommune et årshjul for helhetlig elevoppfølging. Dette årshjulet er innarbeidet i denne veilederen.

Sommeren 2024 ble veilederen oppdatert i forhold til ny opplæringslov med forskrift.

Hovedmålet med IKO-modellen er å gjøre alle elever best mulig faglig og sosialt rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet. Dette fordrer at skolene har en kontinuerlig beredskap: Et system og et personale som med oversikt, kompetanse og omsorg bringer elever på rett kjøl igjen når «varsellampene blinker». IKO-mo­dellen er utviklet med tanke på å lette skolenes arbeid med identifisering av ungdom som av ulike årsaker ikke har godt nok utbytte av opplæringen. Modellen skal sikre at skolen gjennom kartlegging får klarhet i årsaken til elevens manglende utbytte. Sist, men ikke minst, skal skolen bruke kartleggingen til å definere en oppfølging med mål om at eleven raskest mulig skal få fullt utbytte av den ordinære opplæringen.

I utviklingen av IKO-modellen ble følgende definisjon av frafall lagt til grunn:

Frafall er når elever med kapasitet til å fullføre og bestå ikke gjør det – enten ved at de slutter underveis eller ved at de ikke består enkeltfag.

Den forskningsbaserte kunnskapen om ef­fekter av frafallsforebygging viser at det ikke finnes én eller noen typer av tiltak som gjennomgående har effekt. Frafall er et komplekst problem, og det finnes ikke én «medisin» som virker for alle, i alle kontekster. Tiltakene må tilpasses lokale rammebetingelser og elevens individuelle utfordringer.

Sjansen for å lykkes med frafallsforebygging er størst når dette arbeidet gjennomføres systematisk ved at tiltakene:

• settes inn tidlig
• er godt forankret
• tar hensyn til helheten i elevens situasjon
• legger til rette for tillitsskapende relasjoner
• følges tett opp

IKO-modellen tar utgangspunkt i følgende forstå­else av årsakene til frafall:

Frafall er ofte et resultat av negative relasjoner mellom elev og skolesystemet og ikke en feil hos individet (eleven).

Relasjoner er noe vi kan jobbe profesjonelt med ved å endre de voksnes holdninger til elevene – og til elevenes læring. Ungdom som står i fare for å falle fra, trenger lærere med god didaktisk og pedagogisk kompetanse og en skole med systematikk i oppføl­gingen av enkeltelever. IKO-modellen represente­rer derfor en innsats med tre hovedkomponenter:

Holdningskomponenten
Lærere må ønske at alle elever skal få en best mulig opplæringssituasjon.

Kompetansekomponenten
Lærere må tilbys målrettet didaktisk og peda­gogisk kompetanseheving, og ledelsen må sikre praksisendringer gjennom pedagogisk ledelse.

Strukturkomponenten
Skolene må følge opp/overvåke den enkelte elevs situasjon og læringsutbytte systematisk.

OL §11-1 Tilpassa opplæring

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.

Tilpasset opplæring kan gis som ordinær opplæring eller som individuelt tilrettelagt opplæring. «Stort sett alle arbeidsmåter, organiseringsprinsipper, vurderingsmåter og undervisningsinnhold kan realiseres under rammen tilpasset opplæring» (Nordahl 2009). Skolens handlingsrom for tilrettelegging innenfor ordinær opplæring og lærernes kompetanse og evne til å møte elevens behov, er med på å avgjøre behovet for individuelt tilrettelagt opplæring. Når den ordinære opplæringen ikke er nok til å gi et «tilfredsstillende utbytte», utløses retten til individuelt tilrettelagt opplæring.

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring øker fram til 10. trinn, samtidig som forskning har avdekket sviktende kvalitet innen deler av den individuelt tilrettelagte opplæringen. Mye tyder på at skolen i mange tilfeller må bli flinkere til å prøve ut andre tilnærmings­måter enn individuelt tilrettelagt opplæring når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av normal oppfølging.

Det finnes i dag klare retningslinjer i arbeidet med elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Derimot mangler det ofte en tilsvarende syste­matikk i skolenes arbeid rettet mot «risikoelever» som ikke kvalifiserer for individuelt tilrettelagt opplæring. Med unntak av tilfeller hvor det åpenbart er behov for individuelt tilrettelagt opplæring, skal skolen tilby en tett og periodeavgrenset oppfølging av «risikoelever». Målet er å sette eleven i stand til å kunne oppnå tilfredsstillende læringsutbytte av ordinær opplæring. Først når tettere oppfølging er utprøvd uten ønsket resultat, skal skolen vurdere individuelt tilrettelagt opplæring.

Formålet med IKO-modellen er å gi skolene et system for å identifisere, kartlegge og følge opp elever som står i fare for ikke å full­føre videregående opplæring. Vi skal etterstrebe kortvarige oppfølgingstiltak med mål om at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, samt oppleve mestring og trivsel.

Et siste prinsipp som har vært løftet fram i ar­beidet med IKO-modellen er minst mulig byråkratisering. Bruk av modellen skal ikke handle om flere krav til dokumentasjon, men om forenk­ling. For å gjøre arbeidet med IKO-modellen enklere er det utviklet et digitalt verktøy i Conexus Engage, som omtales nær­mere under punktene om identifisering, kartleg­ging og oppfølging (kap. 2 og 3).

Conexus Engage er oppdatert med løsninger og funksjonalitet som tilfredsstiller kravene i person­vernordningen GDPR. Dette betyr også en tydeli­g styring med tilgang på roller, og hvem som har lesetilgang og/eller skrivetilgang for de ulike funksjonene verktøyet har.

Det er utviklet egen brukerveiledning og videoer for Conexus Engage. I denne veilederen vil det derfor bare gis henvisninger til Conexus Engage i den grad det dreier seg om mer generelle beskrivelser av hvordan dette verktøyet kan brukes i IKO-modellen.

Mange av ungdommene som havner i frafallsstatistikken har kjennetegn som vi kan identifisere allerede tidlig i skoleløpet. Det er blitt gjennomført en del forskning, både nasjonalt og internasjonalt, på gjennomføring i videregående opp­læring. Uavhengig av geografisk kontekst identifiserer denne forskningen noen hovedtrekk ved ungdom som avslutter opplæringen før tiden.

Både svak faglig mestring, lav motivasjon og mis­trivsel i skolen er vanlige kjennetegn på de som ikke fullfører videregående opplæring. Videre vet vi at manglende mestring og mistrivsel ofte resulte­rer i lave karakterer og høyt fravær.

De skolefaglige ferdighetene ungdom har med seg fra grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen til frafall. Forskning har vist at sannsynlig­heten for frafall øker betydelig når en elev har et karaktersnitt på 3 eller lavere. Det samme gjelder et fravær på 10 prosent eller høyere. Vi vet også at «feilvalg», eller det å ikke få oppfylt førsteønsket sitt til videregående opplæring, kan føre til frafall.

Ungdom som bruker mye tid på lekser og deltar i lag og foreninger på fritiden har større sannsynlighet for å fullføre på tross av svake karakterer. Ungdom som ikke bruker tid på lekser eller deltar i fri­tidsaktiviteter som ligner mindre på skolens struk­tur, er mer utsatt for frafall.

IKO-modellen er utviklet for å sikre en kontinuer­lig overvåkning av de kritiske kjennetegnene over.

Identifisering ved oppstart vg1

• Tatt inn på primærønsket og karaktersnitt < 2,5
• Tatt inn på lavere ønske og karaktersnitt < 3
• Fravær > 6 prosent
• Karakter 1 eller ukjent karakter i ett eller flere enkeltfag
• Under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter

Identifisering ved oppstart vg2 og vg3

• Karaktersnitt < 3,0
• Fravær < 6 prosent
• Karakter 1 eller IV i ett eller flere enkeltfag
• Under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter

Identifisering underveis i skoleåret

• Karakter 1 eller IV ved midtveisvurdering eller halvårsvurdering
• Mønster i fravær eller høyt fravær. 3-6 dager eller 9-15 timer pa et halvår er i grenseland, mens over
• 7 dager eller 15 timer er mye
• Meldingsrutiner for elever med:
  • Urealistiske studie- eller yrkesplaner
  • Mistrivsel
  • Under kritisk nivå av grunnleggende ferdigheter

Identifisering og kartlegging foregår på angitte tidspunkt, og kontinuerlig gjennom året:

• Ved oppstart av nytt skoleår
• Ved identifiseringspunkt 1. november og 1. april, og 1. halvårsvurdering (15. januar)
• Ved meldingsrutiner for faglærere og andre

Ledelsen foretar den første gjennomgangen av elev­ene. Før skolestart får skolens ledelse oversikt over hvilke elever som er identifiserte i Conexus Engage basert på søkerdata (se faktaboks for kriterier).

Ledelsen skal bruke denne kunnskapen til å sette sammen klassene på den måten som gir det beste læringsmiljøet for elevene. Ofte vil det bety hete­rogene klasser. I tillegg gir tallene en indikasjon på behovet for ekstra tiltak gjennom skoleåret. Dersom det er tatt inn mange elever med stryk i engelsk, kan det tyde på behov for ekstra oppfølging i faget. Skolen bør foreta en tilsvarende identifisering ved oppstart i Vg2 og Vg3 (særlig påbygg).

Før skolestart gjør den enkelte kontaktlærer seg kjent med hvilke elev­er som er identifisert i Conexus Engage.

Ved skolestart skal kontaktlærer foreta oppstartsam­taler etter en egen samtaleguide laget spesielt for IKO-modellen. Det er ikke inten­sjonen at den skal brukes slavisk, men være et hjel­pemiddel i kartleggingsarbeidet: En slags huske-liste for hva som det er viktig å belyse i samtalen. Kontaktlærer skal gjennomføre samtaler med alle elevene, men prioritere de identifiserte elevene først.

For de identifiserte elevene er målet med samtalen å avkrefte eller bekrefte at eleven trenger tettere oppfølging etter IKO-modellen. For de øvrige elev­ene er samtalen et verktøy for å identifisere mis­trivsel eller urealistiske yrkesvalg.

Elever med faglige utfordringer vil ofte ha man­glende grunnleggende ferdigheter, men de kan også ha sosiale utfordringer (eller en kombinasjon). Det er derfor viktig å være presis i kartleggingen av elevenes utfordringer. Klarer vi å være presise på hva som er årsaken til at en elev ikke mestrer et fag, er det lettere å bli presise på hva som skal til for å løse problemet.

Malen for oppstartsamtalen er utarbeidet på bakgrunn av forskningen til Eifred Markussen, og temaene er valgt med utgangspunkt i områder som kan på­virke om ungdommen klarer seg i videregående skole eller ikke. Samtalen skal gi eleven anledning til å fortelle om egne skoleerfaringer, positive som negative, og er viktig for tidlig å kunne imøtekom­me behov for tilpasninger.

Det første temaet er realistiske karriereplaner. Ungdommer som velger en karrierevei de i liten grad kjenner eller har kapasitet til å kunne gjennomføre, vil i større grad falle fra. Et eksempel er eleven som ønsker å bli tømrer, men som ikke har arbeidet ute i 20 minusgrader før og som ikke kan tenke seg å fry­se. Et annet eksempel er eleven med 30 studiepoeng fra ungdomsskolen som ønsker å bli lege.

Når det gjelder tidligere skoleerfaring, fant Markussen at elever som brukte mye tid på lekser i ungdomsskolen klarte seg bedre i videregående skole enn elever (med samme karaktergrunnlag) som ikke arbeidet med lekser. Det siste temaet er fritidsinteresser. Her fant Markussen at elever som hadde interesser som kunne ligne på logikken/or­ganiseringen i skolen klarte seg bedre enn elever med mer individuelt orienterte interesser.

Formålet med oppstartsamtalen er å lytte til hva elev­ene har å si samtidig som vi skal få svar på nok spørsmål til å kunne danne et helhetlig bilde av behovet for ekstra oppfølging.

Hensikten med malen er å vise hva læreren skal vite etter å ha gjennomført samtalen. Læreren trenger ikke følge malen til punkt og prikke. For eksempel er det for tidlig å spørre om eleven har fått venner i klassen dersom læreren gjennomfører samtalen på andre skoledag.

Ønsker og mål for utdanning og yrke

• Hva har du lyst til å utdanne deg tll?
• Hva er grunnen tll at du vll bll nettopp dette?
• Har du noe erfaring Innen dette faget/yrket fra før?
• Ønsker du deg mer velledning I yrkesvalg?
• Kan du gl eksempler på noen yrker du ville llke bedre enn andre?

Tidllgere skoleerfaringer

• Hvordan llkte du deg på den forrige skolen du
  glkk pá?
• Omtrent hvor mye tid brukte du på lekser?
• Hva mener du er mye fravær?

Behov for tllrettelegging

• Er det noe du ønsker at skolen skal ta speslelt
  hensyn til? (muntilg, skriftiig, fysisk, allergi, tid)
• Trenger du speslell tllrettelegging I enkeltfag?
• Hva er det som er vanskellg?

Trivsel på ny skole

• Hvordan syns du det var å begynne på ny skole?
• Har du fatt noen venner I klassen?
• Er det noe du syns er speslelt bra på skolen?
• Er det noe du syns er speslelt dårllg på skolen?
• Har du opplevd, eller vet du om andre som har opplevd å bll mobbet på skolen?

Fritidsaktiviteter og venner

• Hva bruker du fritiden din tll?
• Har du venner som du er sammen med på fritiden?
• Vet du om flere her på skolen som driver med det samme som deg på fritiden?

Hvis kontaktlærer etter oppstartsamtalen mener at det er behov for tett oppfølging i en periode, krysser kontaktlærer «Ja» på dette under Identifisering i Conexus Engage.

Dersom oppstartsamtalen avdekker faglige utfordrin­ger, skal kontaktlærer varsle faglærer. Faglærer må raskt danne seg et bilde av om elevene har godt nok grunnlag til å kunne inngå i en ordinær opp­læringssituasjon. Faglærer skal derfor umiddel­bart begynne kartlegging av elevene som er meldt av kontaktlærer.

Dersom oppstartsamtalen avdekker sosiale utfor­dringer, skal kontaktlærer varsle IKO-ansvarlig og eventuelt avdelingsleder. Om nødvendig skal kontaktlærer i samarbeid med sosial-pedagogisk rådgiver/elevtjenesten gjennomføre en ytterligere vurdering av elevens sosiale utfordringer. Der det er aktuelt bør skolen også tilstrebe tett dialog med helsesykepleier og PPT.  

Når kontaktlærer, faglærere og eventuelt elevtje­nesten har avsluttet kartleggingen, skal resultatene legges fram på et klasselærermøte der også IKO-ansvarlig og avdelingsleder deltar. Klasselærermøtet skal reflektere rundt resultatene av kartleggingen og vurdere behov for tiltak på individ- og klassenivå.

Ved behov for tiltak skal møtet munne ut i konkrete oppfølgingsplaner. Disse planene beskrives og føl­ges opp i Engage oppfølging.

Når målet med tiltakene er nådd og eleven ikke len­ger har behov for tettere oppfølging, skal kontakt­lærer fjerne krysset for «tettere oppfølging» under Identifisering i Conexus Engage.

Skoler som bruker IKO-modellen skal legge inn karakter som identifiseringspunkt (MV1 og MV2) for alle elever i alle fag. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget, sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering). Kvaliteten på IKO-modellen er avhengig av at identifiseringspunkt legges inn for alle elever innenfor de frister som gjelder. Dette gjør det mulig å være tett på og tidlig oppdage og identifisere elever som er i risikosonen.

Faglærer legger karakter som identifiseringspunkt direkte inn i Conexus Engage:

1. 1. november (MV1)
2. 1. april (MV2)

I tillegg kommer resultatene fra 1. halvårsvurde­ring som Conexus Engage importerer direkte fra det skoleadministrative systemet. Etter at identifiseringspunktene og 1. halvårsvurdering er gjen­nomført, skal skoleledelsen og lærerne gå gjennom resultatet på et møte. Hensikten er å se kritisk på muligheter for en annen organisering dersom resultatene tilsier at det er vanskelig å oppnå op­timal tilrettelegging innenfor den enkelte klasse. Eksempler kan være intensivopplæring i grunnleg­gende ferdigheter, parallellegging av fag for større fleksibilitet osv.

Conexus Engage har en egen rapporteringsfunk­sjon der skoleleder og kontaktlærer enkelt kan ta ut en oversikt over karakterer og fravær.

Skoleledelsen og faglærer skal med utgangspunkt i oversikten vurdere behovet for endret tilretteleg­ging for enkeltelever og vurdere behovet for omfor­deling av ressurser på skolenivå. Det er også viktig å bli enige om hva den enkelte lærer og skolen i fellesskap kan bidra med for at den enkelte elev skal klare å fullføre og bestå.

Et eksempel på en slik løsning kan være å bli enige om hvordan programfaglærere skal jobbe med en elevs grunnleggende regneferdigheter for å bedre elevens muligheter til å bestå i matematikk.

Identifiseringspunkt

Identifiseringspunkt i IKO-modellen innebærer at lærerne setter karakterer i alle fag to ganger i året i tillegg til de lovpålagte halvårsvurderingene. Formålet er å gi skolen et identifiseringsgrunnlag, ikke en tilbakemelding til elevene. Det betyr at skolen ikke trenger å kommunisere karakterene fra identifiseringspunktet til elevene/foresatte.

Identifiseringspunkt i IKO-modellen innebærer at lærerne setter karakterer i alle fag to ganger i året i tillegg til de lovpålagte halvårsvurderingene. Formålet er å gi skolen et identifiseringsgrunnlag, ikke en tilbakemelding til elevene. Det betyr at skolen ikke trenger å kommunisere karakterene fra identifiseringspunktet til elevene/foresatte.

I løpet av skoleåret kan det oppstå situasjoner som er akutte, eksempelvis at elever mistrives eller står i fare for å få 1 eller IV. Skolen må derfor ha rutiner som sikrer at faglærer eller kontaktlærer melder dette umiddelbart videre til IKO-ansvarlig.

Rutinene må være kjent for alle lærere ved skolen, og slik meldinger om bekymring bør være skriftlige. (Ordet bekymringsmelding har vært bruk i denne forbindelse. Dette kan blandes med bekymringsmelding til barnevernet, så vi ønsker å fjerne begrepet. Dette vil derfor endres til observasjon).

Conexus Engage har en egen modul for melding av slike bekymringer/observasjoner. Her blir personvernet ivaretatt. I tillegg vil opplysninger om eleven bli lagt inn, slik at det enkelt kan opprettes en oppfølgingslogg – dersom dette blir utfallet.

Dersom observasjonen gjelder faglige for­hold, skal det vurderes om det er behov for faglig kartlegging av eleven og om PPT skal kobles inn.

Dersom observasjonen gjelder sosiale ut­fordringer, skal det vurderes om det er behov for en ytterligere kartlegging av forholdene og om sosialpedagogisk rådgiver eller elevtjenesten skal kobles inn.

Karakterer og fravær alene er sjelden tilstrekke­lig i IKO-modellen. For å tilpasse innsatsen er det viktig å vite mer om årsakene til elevens utfor­dringer. Forskningslitteraturen skiller mellom fire hovedtyper av forklaringer: 1) faglige utfordringer, 2) problemer med motivasjon eller feilvalg, 3) bar­rierer i møte med skolen eller opplæringssystemet og 4) problemer i livet utenfor skolen.

Faglige utfordringer

Mye av forskningslitteraturen beskriver frafall som et prestasjonsproblem. Svake prestasjoner fra grunn­skolen er den klart viktigste enkeltforklaringen til at ungdom ikke fullfører og består.

Motivasjon og feilvalg

Forskningen viser at frafall ofte også skyldes mot­ivasjonsproblemer hvor feilvalg kan være en av årsakene. Jo mindre motivert en elev er for skolearbeid, jo større er sannsynligheten for frafall.

Møte med skolen

Måten skolen møter ungdommen på og hvordan opplæringen er organisert er også kritiske fak­torer for at eleven skal lykkes i skolen. Å lytte til elevens tidligere skoleerfaringer er derfor viktig i kartleggingsøyemed.

Livet utenfor

Når ungdom som har avbrutt videregående opp­læring får spørsmål om hvorfor, svarer de like ofte at det handler om livet utenfor skolen som faglige utfordringer. Mange forteller om problematiske hjemmeliv, vanskelige forhold til jevnaldrende, helseproblemer, angst- og depresjonsplager.

Helheten

I praksis er det ofte flere årsaker til frafall: Faglige utfordringer, manglende motivasjon, feilvalg, elev­ens møte med skolen og problemer i ungdommens liv utenfor skolen.

Ofte vil de ulike faktorene påvirke hverandre gjen­sidig. Det er derfor vesentlig å få oversikt over hel­heten i elevens situasjon når eventuelle tiltak skal settes inn.

Hovedformålet med kartleggingen må alltid være å finne et godt svar på:

Hva kan vi som skole bidra med for å sikre at elevene fullfører og består opplæringen?

Eleven skal oppleve styring over eget liv og bør derfor så langt det er mulig medvirke i valg og utforming av tiltak. En elev som ikke selv ønsker endring, er som regel vanskelig å hjelpe. Derfor er det avgjørende å sørge for at tiltaket har bred til­slutning blant de som deltar.

I gode tiltak er det sammenheng mellom ulike arenaer i elevens liv. Gode rutiner for overføring av informasjon fra grunnskolen til videregående skole er en forutsetning for å komme tidlig i gang med tiltak. Vellykkede tiltak kjennetegnes ofte av godt samarbeid med foresatte. Der dette er aktuelt må skolen også tilstrebe tett dialog med kommunale hjelpetjenester eller helsevesen.

Når ungdom som selv har fått hjelp blir spurt hva det var som fungerte for dem, beskriver de ofte enkeltpersoner. Ofte er dette lærere som har sett dem, likt dem og hatt tillit til dem, samtidig som de har vært tålmodige og møtt dem med humor. IKO-modellen skal sikre at det ikke blir tilfeldig om elevene opplever å bli sett, verdsatt og vist tillit.

Gode tiltak har også et system for tett oppfølging av elevens utvikling underveis og inneholder en effektvurdering av innsatser, tilpasninger og tiltak over­for enkeltelever. Dette gir mulighet for å oppdage tidlig når innsatsen ikke fungerer, slik at skolen kan endre og tilpasse kursen til elevens utvikling.

Kort oppsummert må skolen tilpasse tiltakene til lokale rammebetingelser og ungdommenes individuelle utfordringer. Sjansen for å lykkes med frafallsforebyggende tiltak er størst når tiltakene settes inn tidlig, er godt forankret, inkluderer flere arenaer i de unges liv, legger til rette for tillitsska­pende relasjoner og ikke minst følges systematisk opp av skolen.

Det er verken mulig eller ønskelig å lage en standard for oppfølging. Tiltakene som skolen iverksetter overfor elever med behov for tettere oppfølging må skje ut fra den enkelte skoles kontekst. De må bygge på skolens kompetansebeholdning, pedagogiske ståsted, organisatoriske forhold, tiltak man tidligere har positive er­faringer med osv.

Selv om det ikke er mulig med en standard for oppfølging, er det viktig at det er sammenheng mellom det skolen oppfatter som årsakene til elev­ens utfordringer («diagnosen») og tiltakene skolen foreskriver («medisinen»).

Vi har tidligere vist at IKO-modellen inneholder tre komponenter; struktur-, holdnings- og kompetan­sekomponenten. Strukturkomponenten sikrer vi i stor grad ved at alle skolene implementerer tilsva­rende strukturer. Når det gjelder de to andre kom­ponentene, vil resultatene i større grad avhenge av kvaliteten i skolenes utviklingsarbeid.

Vi vet mye om hvilke holdninger til eleven og elev­enes læring som må ligge til grunn for at særlig svakt presterende elever skal lykkes. Videre har vi kunnskaper om hva slags didaktikk som kreves, og hvordan læringsledelse og vurdering påvirker læring. Den enkelte skole må omsette denne kunnskapen til praksis. Det er avgjørende at dette skjer i et fellesskap der alle IKO-skolene deltar og der pro­sjektledelsen i fylkeskommunen spiller en sentral rolle.

Skolen skal i fellesskap med eleven (og evt. foresatte) lage en oppfølgingsplan når tiltakene er bestemt. Planen bør lagres på en sikker måte innenfor rammen av GDPR, og sikre at alle invol­verte har oversikt over oppgaver og frister. Planen trenger ikke være detaljert. I mange tilfeller vil stikkord være tilstrekkelig slik at lærerne ikke opp­lever dette arbeidet som unødvendig byråkrati.

En oppfølgingsplan bør inneholde følgende punkter:

• Hva er elevens hovedutfordring som må løses?
• Antatt varighet
• Hvordan organiserer skolen oppfølgingen og hvem er ansvarlig for hvilke oppgaver?
• Hvordan og hvor hyppig skal effekten av oppfølgingen evalueres?

For at kvaliteten på skolenes arbeid med IKO-modellen skal bli høyest mulig, er det avgjørende at elever som tren­ger tett oppfølging i en periode markeres i Conexus Engage. Når tiltakene avsluttes, fjernes markeringen.

Conexus sin løsning består av en egen modul, Engage oppfølging, som bør brukes i oppfølgingsarbeidet.

I Engage oppfølging beskrives elevens hovedut­fordringer, det settes opp en plan med tiltak, hvem som har ansvar for gjennomføring og tidsramme for tiltakene og effekten av tiltakene evalueres. Engage oppfølging sikrer derfor systematikk og oversikt i oppfølgingen ved at alle involverte er klar over tiltak, ansvar og frister.

For hver elev opprettes det en egen logg innenfor rammen av GDPR. Elevens hovedutfordringer vil være knyttet til noen av følgende kategorier:

• Faglige forhold
• Sosiale og relasjonelle forhold
• Språk og kommunikasjon
• Atferdsmessige forhold
• Helsemessige forhold
• Hjemme- og boforhold
• Andre forhold

På dette grunnlag bestemmes ett eller flere tiltak for eleven. Tiltaket/tiltakene kan løses av skolen alene, kreve samarbeid med eksterne aktører, el­ler at eksterne aktører overtar oppfølgingen.

I Engage oppfølging fremkommer det tydelig hvem som har det overordnede oppfølgingsansvaret. Dette er som oftest kontaktlæreren eller en avdelingsleder. Ansvar for selve gjennomføringen av tiltakene kan være knyttet til en faglærer.

Når tiltaket skal evalueres, må man ha en formening om hvilken hovedeffekt som er oppnådd:

• Det er for tidlig å si noe om effekten, tiltaket videreføres.
• Tiltaket har gitt delvis effekt, tiltaket justeres.
• Tiltaket har ikke gitt effekt, andre tiltak må vurderes.
• Tiltaket har gitt ønsket effekt, eleven føres tilbake til ordinær opplæring.

I Engage oppfølging ligger det ingen begrensninger på hvilke og hvor mange tiltak som kan opprettes knyttet til én utfordring. I Engage oppfølging er det også mulighet til å innkalle til IKO-møter eller samtaler med eleven, legge inn korte notater eller annen dokumentasjon eller legge inn såkalte lysglimt som kan være de små og positive hendelsene knyttet til eleven.

En viktig del av IKO-modellen er å sette identifiserings-, kartleggings- og oppføl­gingsarbeidet i et system som fastsetter ansvar og tidspunkter for oppgavene. Alle skoler bør lage egne ansvars- og aktørkart som viser hvordan IKO-modellen på skolen er organisert.

Det frafallsforebyggende arbeidet bør følge en tydelig tidslinje fra identifisering til kartlegging og deretter oppfølging. Erfaringene viser at skoler som har gjort klare forbedringer i IKO-modellen først og fremst har klart å iverk­sette tiltak umiddelbart etter at kartleggingen har vist at det er behov for det.

Nedenfor er det listet opp noen fallgruver som tydelige ansvarskart (hvem gjør hva når) kan bi­dra til å forebygge:

• Elever som skulle ha blitt identifisert, blir ikke identifisert
• Elever blir identifisert, men for sent til at tiltakene gir adekvat effekt
• Elever blir identifisert i tide, men blir ikke kartlagt
• Elever blir identifisert i tide, og dette utløser en oppfølging uten forutgående kartlegging
• Elever blir identifisert i tide og kartlagt, men ikke fulgt opp
• Elever blir identifisert i tide og kartlagt, men det tar for lang tid før oppfølgingen starter
• Elever blir identifisert i tide, kartlagt og fulgt opp gjennom tiltak, men de gir ikke ønsket effekt

En kritisk suksessfaktor i IKO-modellen er forank­ring blant ledelsen og de ansatte. Det viktigste kriteriet for en god ledelsesforankring er at ledelsen ved hver skole sikrer at det blir utarbeidet et tilstrek­kelig spesifisert ansvarskart, dvs. hvem gjør hva og når i IKO-modellen, knyttet til skolens årshjul.

IKO-modulen i Conexus Engage gir skoleledelsen gode muligheter til å følge med på implementeringskvaliteten og effekten av IKO-modellen. Det gjøres gjennom ulike rapporter som inneholder aggregert og anonymisert informasjon om vesent­lige sider ved skolenes IKO-modell. Rapportene er nyttig å bruke som grunnlag for vurderinger og beslutninger knyttet til skolenes gjennomføring av en systematisk IKO-modell. Rapportene kan tas ut for ulike utvalg; fylke, skole, utdanningsprogram og trinn, og vil være relevante for skoleeier, skole-leder og IKO-ansvarlig. Rapportene viser blant annet aggregert informasjon om:

• antall identifiserte elever som er i risikosonen, dvs er elever som treffer på ett eller flere av IKO-kriteriene i henhold til IKO-modellen.
• antall elever som får tett oppfølging en periode og deres utvikling og endring når det gjelder fravær og faglig nivå.
• omfanget av oppfølgingsarbeidet; antall opp­følgingslogger, typer utfordringer som elevene har, type tiltak som er iverksatt og evaluering av effekten av disse.

Detaljerte ansvarskart vil langt på vei sikre struk­turkomponenten i IKO-modellen. Tidligere i heftet ble også holdnings- og kompetansekomponenten løftet fram som avgjørende kriterier for å lykkes med det frafallsforebyggende arbeidet. Dette er to områder det er vanskeligere å jobbe med. Vi vet at det tar lang tid å endre kulturen (holdningene) i en organisasjon, men vi vet samtidig at dersom vi klarer å endre handlinger vil dette på sikt gi nye holdninger.

Strukturkomponenten i IKO-modellen medfører at vi må gjøre nye handlinger i retning av målrettet arbeid med svakt presterende elever. Vi ønsker organisasjoner der alle lærere er opptatt av at alle elever skal lære mest mulig, og at flest mulig elever skal fullføre og bestå videregående opplæring.

Det du gir oppmerksomhet får du mer av. Som leder i en organisasjon som skal jobbe målrettet med IKO-modellen er det derfor viktig at ledelsen gir det fra­fallsforebyggende arbeidet stor oppmerksomhet. I til­legg er det viktig at ledelsen snakker positivt om det å undervise elever som trenger ekstra oppfølging for å komme seg gjennom videregående opplæring – og ikke minst, at ledelsen snakker positivt om elevene!

Mye forskning på læring i organisasjoner viser at endring av praksis krever mer enn bare å sende lærerne på kurs. Den viktigste læringen skjer ved at lærere prøver ut nye arbeidsformer (som de bl.a. har lært om på kurs) og reflekterer sammen rundt dette. Skal dette skje må lærerne ha nødvendig tid sammen i det profesjonelle læringsfellesskapet. Det må også være tydelige forvent­ninger fra ledelsen om at tiden skal brukes til sam­arbeid og felles refleksjon.

En del av IKO-modellen består i å av­dekke om lærere har behov for kompetanseheving for å lykkes bedre med elever som trenger tett oppfølging.

Temaene vil variere fra læringsledelse og IKT til mer spesifikt om didaktisk tilnærming for elever som mangler grunnleggende lese-, skrive- eller regneferdigheter.

Gjennom forskning har vi tydelige indikasjoner på at kvaliteten på virksomheter blir bedre ved tett, faglig samarbeid. I og med at IKO-modellen ikke er en standardisering av hvordan man skal jobbe med enkeltelever, er erfaringsutveksling og læring av hverandre en viktig del av satsingen.

Lærere må lære av hverandre, og det samme gjelder ledere. Idéer plukket opp gjennom erfaringsdeling må prøves ut, evalueres og gjøres til gjenstand for felles refleksjon. Ny kunn­skap, teori og forskning må prøves ut og vurderes. I tillegg må refleksjonen skje sammen med kolle­gaer i det profesjonelle læringsfellesskapet. Først da vil en kunne oppnå varige endringer av praksis i en organisasjon.

Det er en egen modul for observasjoner i Engage oppfølging. Her kan du som faglærer eller kontaktlærer sende inn en elektronisk melding om bekymring.

Observasjoner kan knyttes til disse forhåndsbestemte forholdene:

• Fravær
• Faglige forhold
• Sosiale og relasjonelle forhold
• Språk og kommunikasjon
• Atferdsmessige forhold
• Opplæringsloven kapittel 12
• Hjemme- og boforhold
• Helsemessige forhold
• Andre forhold

Det er også mulig å laste ned en app på mobilen. Mobilvisningen er som følger.

Trykk på «ny observasjon»

Trykk lagre når info om observasjon er komplett.

Uvarslet fravær

• Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang.
• Ved gjentakende uvarslet fravær gjennomfører skolen samtale med elev og kontakter foresatte (elever under 18 år).
• Skolen utreder og iverksetter tiltak ved behov.

Mønster i fravær

• Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) gjennomfører skolen samtale med elev og kontakter foresatte (elever under 18 år).
• Skolen utreder og iverksetter tiltak ved behov.

Mye fravær

• Når fravær overstiger 3-6 dager (dersom ikke sykdom) eller 9-15 enkelttimer, gjennomfører skolen samtale med elev og kontakter foresatte (elever under 18 år).

OBLIGATORISKE OPPGAVER

Før skolestart

Skolen skal ha et system for å identifisere ulike risikofaktorer rundt elevene. Analyse av søkerdata:

• Opplysningene kan brukes til å vurdere klassesammensetning
• Identifiserte elever skal prioriteres til oppstartsamtalen.
• Informasjon om identifiserte elever og hva skolen vet om elevene bør formidles til kontaktlærer før skolestart. Skolen avklarer med PPT om deltakelse.
• Skolene gjennomgår sammen med PPT de elevene som er tatt inn med individuell behandling.

PLANLEGGE OPPSTARTSAMTALER

Ved skolestart

• Meld fra til OT om de som ikke møter, eller som uteblir i løpet av de første ukene.
• Utarbeide IOP på de elevene som har en sakkyndig vurdering.

Oppstartsamtaler mellom elev og kontaktlærer:

• Informasjon om oppstartsamtalene formidles til elev/foresatte.
• Identifiserte elever prioriteres først.
• Første samtale bør gjennomføres for alle elever innen 3 uker etter skolestart.
• Samtalen anbefales å dekke temaene som inngår i malen for oppstartsamtaler.
• Dersom oppstartsamtalen avdekker faglige utfordringer, bør kontaktlærer varsle faglærer og eventuelt elevtjenesten om videre oppfølging.

Før høstferien

• Kartlegge om det er elever som trenger å ta privatist-eksamen, og eventuelt bistå elever med oppmelding i privatistportalen innen 15. september.
• Gjennomgå elever søkt inn 1. februar, og avklare om det er behov for individuelt tilrettelagt opplæring etter utprøving av tiltak innenfor ordinær opplæring.
• Eventuelt fatte vedtak om særskilt språkopplæring og valg av læreplan i norsk.

Videre kartlegging av identifiserte elever:

• Skolen bør ha et system for kartlegging av faglige utfordringer, for eksempel Kartleggeren, Migranorsk osv. Samtaler med elev inngår som en naturlig del av kartlegginga.
• Faglærer er ansvarlig for en faglig vurdering av eleven (Forskrift til OL kap. 9, § 9-11 Underveisvurdering i fag)
• Dersom samtalen avdekker sosiale utfordringer med behov for oppfølging, skal kontaktlærer ta kontakt med sosialpedagogisk rådgiver/elevtjenesten for videre oppfølging.
• Helsesykepleier kan kontaktes ved behov.
• PPT kan kontaktes ved behov.
• Finne tilpasset bedrift til YFF og gi bedriften nødvendig informasjon.

Oppfølgingsmøter (Klasselærerråd/IKO-møter):

• Etter at oppstartsamtaler og kartlegging er gjennomført, bør det avholdes oppfølgingsmøter i alle klasser med utgangspunkt i resultatene. Avdelingsleder bør delta, og skolen avklarer med PPT om deltakelse.
• Forslag til agenda for møtene:
• Kontaktlærer, faglærer, evt. sosialpedagogisk rådgiver/elevtjeneste legger fram resultatene fra oppstartsamtalen og faglige/sosiale vurderinger.
• Reflektere rundt resultatene.
• Vurdere behov for tiltak på individ-/klassenivå.
• Ved behov for tiltak skal møtene munne ut i konkrete planer om videre oppfølging.
• Om det avdekkes behov for utvidet ungdomsrett (nivå over to år), så må dette søkes om i samråd med eleven.

Innen 15. november

• Identifiseringspunkt (MV1) for alle elever i alle fag, etterfulgt av nye oppfølgingsmøter (se beskrivelse over).
• PPT deltar i drøftinger om videre tilpasset opplæring for elever der dette er aktuelt. Dette avklares mellom spes.ped.ansvarlig på skolen og PPT.
• Eventuell henvisning til PPT dersom det vurderes at elev ikke har tilfredsstillende utbytte. Resyme av arbeidet som er gjort føres i en pedagogisk rapport som legges ved henvisningen.
• Skolen må ha dialog med foresatte om aktuelle elever med behov for utvidet opplæringstid.

Før jul

• Identifisere elever som skal søke 1. februar. Eventuelt gjennomføre møter med aktuelle elever og foresatte. PPT deltar ved behov.
• Gjennomføre avklaringsmøter med fagopplæring om videre løp for lærekandidater og lærlinger med særskilte behov. PPT bør delta i disse møtene.
• Foresatte til ikke myndige elever tilbys samtale - jfr forskrift til OL §11-1

Januar

• Bistå elever som skal søke innen 1. februar – alle skal søke på Vigo.no.
• Gjennomføre halvårsvurdering for alle elever.
• Identifisere risikoelever, og avholde oppfølgingsmøter som beskrevet over.
• Skolen avklarer med PPT om deltakelse i oppfølgingsmøter og møte med identifiserte elever.
• Eventuell henvisning til PPT dersom det vurderes at elev ikke har tilfredsstillende utbytte. Resyme av arbeidet som er gjort føres i en pedagogisk rapport som legges ved henvisningen.
• Eventuelt bistå elever med oppmelding i privatistportalen innen 15. februar.
• Frist for å søke elever til utvidet ungdomsrett (nivå over to år).

Februar

• Bistå elever som skal søke innen 1. mars – alle skal søke i Vigo.no. Dokumentasjon der det er nødvendig.
• Skolen skal ha en oversikt over elever som skal eller er på utveksling.

Mars

• Identifiseringspunkt (MV2) for alle elever i alle fag, etterfulgt av nye oppfølgingsmøter (se beskrivelse over).
• PPT deltar i drøftinger om videre tilpasset opplæring for elever der dette er aktuelt. Dette avklares mellom spes.ped.koordinator og PPT.

April/mai/juni

• Inntak fortrinnsrett (forskrift OL §4-21/4-22/§4-23/§4-27/§4-28) – inntaksmøter med elev/ foresatte, avgiverskole, mottaksskole og PPT.
• Avklare om det er tydelig behov for individuell tilrettelegging eller om man skal forsøke tilrettelegging innenfor ordinær opplæring.
• Vurdere om annen opplæringsarena bør nyttes for å bedre utbytte av opplæringen.
• Eventuelle vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
• Gjennomføre vurderingssamtaler med elever som står i fare for ikke å bli flyttet opp til neste nivå. Forskrift til OL § 4-13.
• Vurdere tiltak som bedrer elevens mulighet til formidling.
• Gi nødvendig informasjon til mottakende bedrift om tilretteleggingsbehov.
• Skolen må ha oversikt over hvilke elever som står uten læreplass.
• OT kontakter grunnskoleelever som står i fare for ikke å starte videregående opplæring.

OBLIGATORISKE OPPGAVER

Løpende gjennom året

Bekymringsmelding (OL § 11-2 og forskrift til OL § 9-11):

• Skolen skal ha et system for å identifisere risikoelever.
• Skolen etablerer rutiner som sikrer at faglærer/kontaktlærer raskt melder fra om høyt fravær, utilstrekkelig utbytte av opplæringen, mistrivsel eller andre utfordringer til ledelsen/elevtjenesten.
• Rutinene skal være kjent for alle kontaktlærere og faglærere.
• PPT kan kontaktes ved behov.
• OT kontaktes ved behov.

Kartlegging etter bekymringsmelding:

• Dersom bekymringen gjelder faglige utfordringer, skal det vurderes om det er behov for faglig kartlegging/vurdering av eleven.
• Dersom bekymringsmeldingen gjelder sosiale utfordringer, skal det vurderes om det er behov for en ytterligere kartlegging av elevens sosiale utfordringer og om sosial-pedagogisk rådgiver/elevtjenesten skal inn.
• PPT kan kontaktes for drøfting av veien videre.

Oppfølgingsplaner:

• Skolen dokumenterer oppfølging som lagres på en sikker måte:
• Beskrivelse av elevens hovedutfordringer
• Tiltaksbeskrivelse (herunder individ versus gruppebasert)
• Om utfordringen kan løses av skolen og/eller i samarbeid med andre
• Tiltakets varighet
• Hvem som er ansvarlig for hvilke oppgaver
• Når evaluering skal skje

Evaluering av tiltaket:

• Tiltaket avsluttes, videreføres eller justeres.
• PPT, elevtjenester og evt andre samarbeidspartnere kan være en støttespiller i evalueringen.
• Dersom tiltakene ikke gir godt nok utbytte av opplæringstilbudet, må det henvises til PPT for ei sakkyndig vurdering. Resyme av arbeidet som er gjort føres i en pedagogisk rapport som legges ved henvisningen.

Før/ved skolestart

OBLIGATORISKE OPPGAVER

Forankring og struktur på skolenivå:

• Det informeres om IKO-modellen før skolestart (planleggingsdager).
• IKO-veilederen er tilgjengelig for alle kontakt- og faglærere.
• Det lages et lokalt årshjul for IKO-modellen på skolen:
• Årshjulet beskriver møtestruktur, frister, innhold, aktører og ansvar i IKO-modellen.
• Det etableres løpende rutiner for bekymringsmeldinger:
• Rutinene for bekymrings-meldinger er godt kjent blant kontakt- og faglærere.

ANBEFALTE OPPGAVER

• IKO-modellen kan inngå i skolens eksisterende årshjul. Det viktige er at møtestruktur, frister, innhold og ansvar i IKO-modellen er tydelig.
• Det anbefales hyppige IKO-møter/klasselærerråd (ukentlig eller med 2-3 ukers mellomrom)

August, november, januar, april

OBLIGATORISKE OPPGAVER

• Alle kontakt- og faglærere har tilgang på Engage.
• Det skal gis opplæring i Engage til lærere som trenger det.
• Både lærere og ledere oppfordres til å benytte seg av de ulike webinarene som er utviklet for å gi opplæring og innsikt i Conexus Engage.
• Ledelsen påser at kontakt- og faglærere bruker Engage til registering av identifiserings-punkt midtveis i terminen.
• Ledelse/IKO-team bruker Engage til å ta ut rapporter for å få oversikt underveis i skoleåret.

ANBEFALTE OPPGAVER

• Ledelsen bør minimum ta ut rapporter ved skolestart, og etter identifiseringspunkt midtveis i terminen og halvårsvurderinger.

Løpende

OBLIGATORISKE OPPGAVER

Kompetanseheving, læringsfelleskap og evaluering

• IKO-team/ledelse deltar på fylkeskommunale (erfarings-) samlinger i regi av IKO-satsingen