Her kan du lese om bakgrunn, forankring og målgruppen til veilederen, samt få et kort overblikk av det faglige innholdet.
I arbeidet med strategi for opplæring av minoritetsspråklige elever kom det frem at skolene opplevde fagfeltet som uoversiktlig og komplisert. Det var også tydelig at for mye av det faglige og forvaltningsmessige ansvaret ble lagt på skolenivå, med få føringer fra skoleeier.
Den regionale veilederen har som mål å imøtekomme dette behovet fra skolene. Skoleeier ønsker med denne veilederen å gi en helhetlig beskrivelse av våre anbefalinger for dette fagfeltet. Dette inkluderer anbefalinger og avklaringer om:
Veilederen er utviklet for å være et konkret hjelpemiddel for å støtte, inspirasjon og struktur til både skoleledere og lærere i Trøndelag fylkeskommune. Rammeverket bygger på både forskning og god praksis fra feltet, og følger nasjonale føringer fra den nye opplæringsloven som trer i kraft fra skoleåret 2024/2025.
Veilederen er inndelt etter opplæringstilbud og perspektiver som er faglig relevante for skoler som jobber med opplæringstilbud for nyankomne. Den er skrevet slik at du kan orientere deg helhetlig om hvert fagområde, men teksten er også organisert slik at det skal være lettere å lete etter enkeltelementer.
Denne delen konkretiserer både målgrupper, faglig innhold, varighet og hvordan et slikt tilbud blir opprettet. Her finner du også anbefalte mål for norsknivå etter fullført overgangstilbud. To overganstilbud skisseres:
For skoleledelse og lærere er det svært viktig å sette seg inn i de formelle forskjellene mellom disse tilbudene.
Her finner du informasjon og veiledning om rettigheter og tilbud for ungdommer som trenger å styrke sine norskspråklige ferdigheter innenfor ordinær videregående opplæring. Du vil også få avklaringer og tolkninger av regelverk, samt anbefalte norsknivåer ved start og avslutning av videregående opplæring.
Det finnes flere gode tilnærminger og arbeidsmåter for faglig-pedagogisk arbeid med nyankomne unge og voksne. Å lage undevisningsopplegg som er godt faglig forankret kan imidlertid være arbeidskrevende. Vi har derfor valgt å fremheve noen arbeidsmåter, tilnærminger og ressurser som vi anbefaler. Alle eksempler som presenteres er basert på pedagogisk forskning og teori, og vi støtter oss på nasjonale fagmiljøer.
Denne teksten er delt opp i to hoveddeler: Først presenteres konkrete arbeidsmåter og læringsressurser. Deretter beskrives det teoretiske fundamentet for disse praksisene.
Flere skoler opplever utfordringer med å vurdere læringsutbytte for nyankomne elever. Er språk- og fagutviklingen normal? Har elevene behov for spesialpedagogiske tiltak, eller må vi justere språktiltakene i opplæringen? Denne delen av veilederen gir skoleeiers anbefalinger for planlegging, kartlegging, utredning og tilretteleggingstiltak for nyankomne elever.
Skoleeier planlegger å publisere ytterligere tekster og faglige perspektiver om voksenopplæring, fag- og yrkesopplæring, påbygg, samt kultur, mangfold og inkludering i skolen. Planen er å publisere disse fortløpende i løpet av skoleåret 2024/2025.
Våre tilbud til nyankomne og eksempler fra praksisfeltet som beskrives i denne veilederen er faglig fundert både på forskning, faget andrespråkspedagogikk og erfaringer fra praksisfeltet. Vi bygger også på kunnskap fra nasjonale kunnskapsmiljøer som Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Utdanningsdirektoratet (UDIR), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Noen ganger henviser vi direkte til rapporter eller andre kilder, mens vi andre ganger integrerer kilden i teksten, særlig når vi siterer eller omtaler teorier og teoretikere.
Nedenfor fremhever vi noen sentrale kilder som er brukt i de ulike delene av veilederen.
NIFU har i løpet av de siste årene publisert to sentrale rapporter om tilbud til nyankomne. Disse rapportene har vært viktige kilder for å begrunne hvorfor vi organiserer tilbud til nyankomne i egne grupper i en første fase, samt for å beskrive sentrale teoretikere innenfor andrespråkspedagogikken. Rapportene er bestilt av Kunnskapsdepartementet:
Delrapport 1, 2022
Norskinnlæring, faglig utvikling og nye venner – er det mulig på samme tid? Delrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever (unit.no)
Delrapport 2, 2024 (konklusjon)
Vilkår for inkluderende opplæring: Sluttrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever (unit.no)
Denne delen av veilederen er i stor grad basert på veiledninger og anbefalinger fra NAFO og UDIR. Referanser til disse kildene er gitt direkte i teksten.
Denne delen inneholder flere kildehenvisninger, samt lenker til veiledninger og anbefalinger fra NAFO. Vi har også inkludert flere faglige arbeider og rapporter som har vært sentrale for å fremheve dette arbeidet spesielt i veilederen. En viktig nasjonal rapport som har bidratt til dette er "Mangfold og mestring — Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet" (2010).
I tillegg gjennomførte PPT en undersøkelse om dette i 2019-2020. Se her for resultater fra den regionale undersøkelsen
Denne delen av veilederen inneholder flest kildehenvisninger, spesielt i den delen som gir det teoretiske grunnlaget for de anbefalte praksisene. For en oversiktlig oppsummering av det teoretiske grunnlaget innen andrespråkspedagogikk, anbefales NIFU-rapportene som ble omtalt tidligere.I tillegg støtter vi oss i stor grad til NAFO og andre nasjonale kunnskapsmiljøer.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2010-7/id606151/
Anbefalte praksiser i veilederen bygger også på erfaringer fra etterutdanningssatsingen i andrespråkspedagogikk. Denne satsingen omfatter et samarbeid mellom Institutt for lærerutdanning ved NTNU (ILU) og to lærere fra Helsfyr videregående skole, som har omfattende erfaring med opplæring av nyankomne elever i videregående skole. Samarbeidet, som har pågått siden 2021, har gitt oss verdifull faglig innsikt både gjennom erfaringsbasert praksis og pedagogisk teori som støtter opp om praksisene.
I veilederen benyttes begrepene "nyankommen" og "minoritetsspråklig" hyppig. I denne teksten brukes disse begrepene synonymt selv om dette språklig kanskje ikke er helt rett. "Minoritetsspråklig" er et etablert begrep blant lærere som arbeider med dette feltet, men det kan virke noe fremmed for andre. "Nyankommen" er etter vårt skjønn mer selvforklarende i forhold til tematikken som veilederen omhandler. Begge begrepene brukes uansett om hverandre.
Tidligere har vi brukt begrepene "innføringstilbud" og "kombinasjonsklasser" for å beskrive de ulike tilbudene til nyankomne i Trøndelag. Med den nye opplæringsloven har vi valgt å endre dette til "overgangstilbud". Dette begrepet refererer til det tilbudet nyankomne får før oppstart i ordinær videregående skole. I praksis vil vi operere med to ulike overgangstilbud: Ett overgangstilbud som har fokus på grunnskoleopplæring etter modell fra forberedende voksenopplæring. Ett overgangstilbud som har hoveedfokus på utvikling av norskspråklige ferdigeheter.
