Her finner du tips til hvordan du kan planlegge og tilpasse undervisningen din for minoritetsspråklig ungdom og voksne. En oversikt av det faglige fundamentet for praksisene finner du mot slutten av denne delen.
Læringsressursene og praksisene er i hovedsak forankret i fagene andrespråkspedagogikk og andrespråksdidaktikk. Vi støtter oss også til nasjonale fagmiljø som NAFO, NIFU, UDIR, HK-dir og erfarne praksismiljø i våre anbefalinger og vurderinger.
God opplæring til nyankomne handler om flere ting. Overordnet anbefaler vi at skolene legger seg på en bred faglig tilnærming i planlegging og gjennomføring av opplæring til målgruppen. Behovet for språklig- og faglig utvikling er sentralt, men trygghet og sosiale behov er også svært viktig. Opplæringsbehovene i en første fase skiller seg fra hvilke behov du har etter 1-2 år.
Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring (NAFO) har laget en liste med 10 prinsipper for god andrespråkslæring. Dette er et godt utgangspunkt for å sjekke egen praksis, samt for inspirasjon til videreutvikling av praksisen på feltet
Denne siden er også en god inngang til flere andre gode NAFO-ressurser med konkrete tips til både læringsaktiviteter og fordypning i faglige emner.
Trøndelag fylkeskommune støtter seg til NAFO i sine anbefalinger, ressurser og forslag til faglige fordypning, men vi har i tillegg valgt å fremheve noen praksiser og verktøy som vi har brukt i forbindelse med en regional etterutdanningsatsing i andrespråkspedagogikk.
Om du arbeider med voksne innvandre kan det være greit å vite at du fortsatt kan bruke verktøykassen og tilnærminger fra andrespråkspedagogikken, så lenge opplæringen tilpasses deres behov.
Etter at nybegynneropplæringen i norsk er ferdig, bør språkopplæringen i større grad bli integrert med fagopplæringen. For mange elever og deltakere vil en slik tilnærming være en forutsetning for å oppnå det språknivået som kreves i videregående opplæring. Faglig innhold uttrykkes gjennom et bredt, spesialisert og abstrakt ordforråd. Dette språket læres best om fag- og språkopplæring skjer i sammenheng.
Et sentralt pedagogisk premiss i denne tilnærmingen er at tilrettelegging og støtte er nødvendig for at progresjonen i opplæringen skal bli god. Støtten og tilretteleggingen kan gradvis tas bort etter hvert som kunnskapen øker.
Ulike metodiske tilnærminger og læringsressurser kan brukes for å støtte opp under en integrert språk- og fagopplæring. I denne fremstillingen peker vi særlig på en tilretteleggingstilnærming som er mye brukt i fagopplæringen ved Helsfyr vgs i Oslo. I tillegg viser vi til erfaringer med blant annet omvendt undervisning ved Bardefoss vgs. Begge disse eksmplene viser en systematisk pedagogisk/didaktisk plan.
Utover dette finnes det mange praktiske ressurser og faglige fordypningsmuligheter på NAFO sine sider om språklæring i alle fag
Temakort er en læringsressurs som kan brukes i alle fag, tema og aktiviteter. Den er sånn sett godt egnet for forutsigbarhet og systematikk i tilrettleggingsarbeidet. Temakort kan brukes som:
I videoenNedenfor viser faglærer i barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Helsfyr vgs i Oslo, Gøril Lunde-Bergersen, hvordan hun jobber med temakort i sine læringsaktiviteter.
Temakortet kan utarbeides helt eller delvis av lærer på forhånd eller sammen med deltagerne. A3 format brukes i klasserom/verksted (plakatformat). A4 brukes til hver elev. A6 brukes som øvekort. Temakort kan også bli fremstilt digitalt og de kan da inneholde lenker til både lyd-, video- eller bildefiler. Temakort kan differensieres etter nivå, men også innhold. Se her for flere eksempler på temakort i fagene norsk, naturfag, matematikk, helse og oppvekst, byggfag mm.
Temakort som ble presentert ovenfor er en god læringsstøtte til både muntlige og skriftlige aktiviteter når man arbeider med integrert språk- og fagopplæring. Et annet godt verktøy for muntlig aktivitet som er utviklet av Hanne-Live Wilhelmsen er fagsnakk. Med denne læringsressursen snakker to og to elever/deltagere sammen om et tema. Fagsnakk har én versjon med mye støtte og én versjon med bare setningsstartere. Elevene bytter på de ulike rollene. Etter hvert som ordforråd og faglig kunnskap øker kan man ta bort hjelpemidler i samtalen. Se her for flere eksempler på fagsnakk.
Sokratisk sirkel er et annet godt verktøy for muntlig dialog og utforsking. Se her for mer informasjon: Sokratisk seminar - Verktøykassa – for elever - NDLA
Omvendt undervisning er også en anbefalt metodisk tilnærnærming i integrert språk- og fagopplæring. Essensen i denne arbeidsmåten er å flytte presentasjoner, forklaringer og innlegg delvis ut av klasserom/verksted. Tiden i klasserom/verksted skal heller brukes til praktiske øvelser, diskusjoner, gruppearbeid, arbeid med case m.m. Dette forutsetter at deltagerne har en grunnleggende forståelse om temaet før de kommer ved at lærer/instruktør legger ut instruksjoner, veiledninger og annet fagstoff på forhånd.
I denne videoen forteller to lærere ved Bardufoss vgs hvordan de brukte denne tilnærmingen. Faglig hadde de fokus på muntlighet og bruk av ulike innfallsvinkler og perspektiver (multimodal tilnærming). De opprettet blant annet en egen YouTube-kanal for Bygg og anlegg ved Bardufoss vgs som de brukte til å publisere korte innstruksjonsvideoer.
Begrepsinnlæring var en sentral del av den pedagogiske planen. Her er noen av de elementene de brukte til dette:
Verktøyet Flip ble brukt til å lage og publisere muntlige videologger. Verktøyet passer godt til å dele korte videoer innenfor en klasse/gruppe. Læreren inviterer og administrerer alle medlemmene i gruppen. Se her for mer informasjon:Tips, Tricks, and Tutorials (flip.com)
Det pedagogiske fokuset var på muntlighet som veien til skriftlighet; først lære å utrykke seg muntlig, deretter skriftlig. For å støtte opp under det skriftlige arbeidet brukte man skriverammer i blant annet loggskriving. Se eksempler nedenfor for skriverammer. Dette er viktige støtteredskap for å kunne øve seg på faglig sett utfordrende tekster.
Morsmålet til eleven/deltakeren, eller andre språk eleven behersker, er viktige verktøy og ressurser som bør anvendes i læring av både fag og nytt språk. Denne tilnærmingen er ikke ny, men det har vært en utbredt faglig oppfatning om at morsmålet ikke skal brukes aktivt når du lærer et nytt språk. "Skal du lære deg norsk bør du bare bruke norsk." En annen faglig oppfatning har vært at du må først lære deg norsk, deretter kan du fortsette med faglig innlæring.
Pedagogisk forskning er tydelig på at:
Kunnskap fra et språk kan brukes som ressurs for læring av samme faginnhold på et annet språk. Har du lært om fotosyntese tidligere, må du «bare» oversette begrepet til norsk språkdrakt. Dette eksemplet illustrerer også at språklæring vil ta lengre tid om man også må lære seg begrepsinnholdet.
Å bruke morsmål og andre språk som ressurser i opplæringen gjør det også enklere å bygge opplæringen på elevens egne erfaringer. Dette er viktig i seg selv fordi ny læring bygger videre på det man kan fra før. I tillegg anerkjenner denne praksisen elevens flerspråklige bakgrunn. Dette bidrar til å bygge opp under både selvfølelse, identitet og trygghet, som er sentralt for faglig- og sosial læring og utvikling. Det bidrar også til tilit mellom lærer og deltaker.
Læreren bør åpne opp for og motiverere til bruk av morsmål eller andre språk eleven behersker inn i opplæringen. Dette betyr selvsagt ikke at eleven kun skal bruke sitt morsmål i opplæringen. Morsmålet skal brukes som en bro til å bygge videre på den kunnskapen eleven allerede har.
Anerkjennelse og systematisk bruk av morsmål som ressurs inn i opplæringen er et viktig og rimelig verktøy. I overgangstilbudene har vi gjort dette litt lettere for lærere og skoler ved å kjøpe inn Hugin og Munin fra forlaget Magisk kunnskap. Dette er et læremiddel i norsk som i stor grad er bygd opp rundt bruken av språk som ressurs i opplæringen. Læremiddlet kan også benyttes i voksenopplæring, men hovedmålgruppen er nyankomne ungdommer.
Se her for mer informasjon om Hugin og Munin
Hugin og Munin krever innlogging via FEIDE. Alle 16 skolene som har overgangstilbud er lagt inn som brukere. Om du har innloggingsproblemer ta direkte kontakt med Tone Evensen i Magisk kunnskap: tone@huginogmunin.org
De siste årene er det dukket opp flere digitale verktøy som gjør det enklere og rimligere å bruke språk som ressurs inn i opplæringen. Google Translate og Google Lens er lett tilgjenglige verktøy elever og lærere kan bruke i et flerspråklig klasserom. Se her for hvordan du kan bruke Google Lens
Chat GPT har flere pedagogiske bruksområder. Ett av dem er at det er blitt et svært godt oversettelsesverktøy på mange av de store språkene.
Det finnes flere gode digitale verktøy og ressurser som gjør det mulig å bruke morsmål og andre språk som støtte inn i opplæringen. NAFO (Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring) har laget flere gode flerspråklige ressurser for både barn, ungdom og voksne: Ordbøker, billedordbøker, fortellinger og læringsressurser på flere språk.
Alle lærere kan bruke flerspråklige tilnærminger i sitt læringsarbeid, men en tospråklig lærer vil ha mulighet til å gi det beste flerspråklige pedagogiske tilbudet. Ved overgangstilbudene i Trondheim har man svært gode erfaringer med å bruke flerspråklige lærere. Ta kontakt med Ingrid Whalberg ved Heimdal vgs for mer informasjon: e-ingwa@trondelagfylke.no
Om det ikke er mulig å rekruttere en flerspråklig lærer anbefaler vi å bruke flerspråklige assistenter i opplæringen. Disse kan både være lettere å rekruttere og rimeligere.
I Trøndelag har Trondheim voksenopplæring benyttet seg av morsmålsassistenter innefor helse- og oppvekstfag. Ta kontakt med Mia Svare ved TROVO for mer informasjon: miasv@trondelagfylke.no
Det finnes også eksempler og erfaringer fra kommunal voksenopplæring som kan være til nytte i dette arbeidet. Nedenfor finner du to pedagogiske veiledere om bruk av morsmålsassistener:
Eksempel fra Ålesund voksenopplæring i samarbeid med Høyskolen i Volda
Oppsummering fra flere voksenopplæringer i samarbeid med Høyskolen i Volda og Oslo met
NAFO har på oppdrag fra Kunnskapsdepartemenet utviklet en god og omfattende kompetansepakke om tospråklig opplæring. Målguppen for kompetansepakken er tospråklige lærere, faglærere, lærere i forsterket norsk, skolens ledelse og skoleeier. Se her for flere detaljer.
En god inngang til kartlegging og anerkjennelse av elevens/lærlingens språklige ressurser er å utfordre dem til å lage et språkportrett. Oppdraget går ut på å tegne inn alle språkene man kan og hvilke forhold/følelser man har til de ulike språkene. Lenke til tomme portrettmaler for både voksne og barn finner du nedenfor.
Spørsmål til gruppearbeid eller samtale med lærer:
Nyankomne trenger et aktivt læringsmiljø for å lære. Høy- og variert aktivitet i både snakking, lytting, lesing og skriving er viktig. En god tommelfingerregel er at lærer kun skal bruke 20 % av læringstiden til forklaringer og instruksjoner. 80 % av tiden bør elevene bruke til faglige problemstillinger som utfordrer både til lytting, snakking, skriving og lesing.
Høy læringsaktivitet kommer ikke av seg selv. Dette må læres gjennom drilling og øvelse for både lærer og elev. En viktig forutsetning er å ha gode fysiske rammer som inviterer til høy aktivitet for både gruppe- og individuelt arbeid. Eksempelvis bør man legge opp til mye arbeid i grupper. En viktig oppgave for læreren blir å legge til rette for at gruppene kan bruke hverandre i læringsaktivitetene, og at arbeid med individuelle oppgaver foregår innenfor rammen av en gruppe.
En viktig forutsetning for et aktivt læringsmiljø er at elever/deltakere vet HVA de skal gjøre, og HVORDAN de skal gjøre det. Dette må man sette av ekstra god tid til når elever/deltakere har svake norskkunnskaper.
Denne pedagogiske praksisen ligner på metoder brukt i yrkesopplæringen, hvor yrkesfaglærere lærer bort nye oppgaver, prosedyrer og teknikker gjennom demonstrasjoner. Deretter etterligner eleven/lærlingen det læreren/instruktøren har vist. Målet er å gi et visuelt og konkret eksempel på hvordan man skal utføre en aktivitet, oppgave eller løse et problem. I pedagogikken omtales dette som modellering.
Når du har innarbeidet et sett med aktiviteter som elevene kjenner godt, har du kommet langt i å sikre at 80 % av tiden brukes aktivt av elevene. Vi anbefaler en integrert tilnærming til språk- og fagopplæring. Bruk denne tilnærmingen i kombinasjon med høy elevaktivitet for en systematisk og forutsigbar tilnærming over tid.
For flere gode tips for å skape et aktivt klasserom, se boken:
Din tur! Metodebok for aktiv norskopplæring
Muntlig aktivitet er spesielt viktig for nyankomne, både for språklig og faglig læring, men også for personlig utvikling. Samtaler er viktige for læring i seg selv, og som et verktøy for å utvikle evnen og motet til å uttrykke seg. Dette må man være spesielt oppmerksom på i videregående skole, som har en sterk opplæringstradisjon knyttet til lesing og skriving.
Gjennom alle de anbefalte eksemplene har faget andrespråkspedagogikk spilt en sentral rolle, selv om det ikke er brukt mye plass på teoretiske forklaringer.
Andrespråkspedagogikken har en bred faglig tilnærming til hvordan språklæring og faglig utvikling skjer. Den gir innsikt i en rekke konkrete konsekvenser for pedagogisk planlegging og opplæring av nyankomne.
Andrespråkspedagogikken hviler på flere faglige fundamenter. Ett av disse perspektivene fokuserer på hvordan språklæring skjer i det enkelte individ, med utgangspunkt i hvordan hjernen tar inn og bearbeider informasjon. Læring av et nytt språk er et eksempel på ny informasjon som må prosesseres og forstås.
Samtidig bygger andrespråkspedagogikken på hvordan språklæring, fagopplæring og relasjonsbygging skjer i samspill med andre mennesker i ulike sosiale sammenhenger. Sosiokulturelle perspektiver knyttes ofte sammen med kognitive tilnærminger.
En kognitiv tilnærming til andrespråkslæring bygger på at individet lærer et nytt språk gjennom interaksjon med språket i ulike situasjoner. Ny informasjon om språket hentes fra det man hører eller ser, og denne informasjonen lagres i hukommelsen for senere bruk i nye interaksjoner. Hver ny interaksjon gir igjen personen ny input. En viktig praktisk konsekvens av dette er at alle som jobber med språk- og fagopplæring for nyankomne, må sørge for mye praksis og mye interaksjon i mange ulike situasjoner.
En annen viktig implikasjon av denne innsikten er at den nye informasjonen nyankomne får, må være tilpasset deres språklige nivå. Dersom språknivået på informasjonen er for høyt (for vanskelig), vil eleven sannsynligvis ikke være i stand til å bearbeide den nye informasjonen. Dette kan føre til en dårlig mestringsopplevelse, noe som er negativt for både læring og inkludering. På samme måte kan for lett informasjon også skape en negativ spiral.
Denne forståelsen minner om Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssonen, hvor eleven bør få input som utfordrer det språklige og faglige nivået, men som ikke er så vanskelig at meningen går tapt.
Det er flere viktige praktiske konsekvenser av disse teoriene og innsiktene:
Sosiokulturelle perspektiver fokuserer på hvordan språk læres i samspill med omgivelsene. En sentral problemstilling er hvordan sosiale fellesskap fungerer som arenaer for språklæring.
En slik tilnærming undersøker hvordan individers motivasjon for språkinnlæring påvirkes av hvilke muligheter dette kan gi dem på sikt, både sosialt og økonomisk (Norton). Perspektivet bygger på en antagelse om et asymmetrisk maktforhold mellom de som lærer et nytt språk, og de som allerede behersker det.
I praksis innebærer dette at vi må skape stabile og trygge læringsmiljøer som tar menneskelige relasjoner og sosiale fellesskap på alvor. Dette gir nyankomne muligheten til å bruke språket i ulike situasjoner, komme til orde og uttrykke sine meninger. En direkte konsekvens er at nyankomne i en første fase med fordel kan plasseres i klasser eller grupper der alle er i samme situasjon. Våre overgangstilbud er et eksempel på en trygg og ambisiøs pedagogisk ramme for nyankomne i Trøndelag.
En annen praktisk konsekvens av at trygghet og anerkjennelse er viktig, er at vi bør bruke innvandreres språk i opplæringen. Når vi trekker på elevenes morsmål, bakgrunn, erfaringer og kompetanse som ressurser i opplæringen, styrker dette deres selvfølelse, identitet og trygghet.
Å bruke språk som en ressurs i opplæringen handler ikke bare om anerkjennelse og trygghet; det har også en viktig faglig dimensjon.
Kunnskap som er tilegnet på ett språk, kan brukes som en ressurs for læring av samme faginnhold på et annet språk. For eksempel, hvis du har lært om fotosyntesen på ett språk, er det relativt enkelt å oversette denne kunnskapen til norsk. På den annen side, hvis du har lite skolebakgrunn og er lite vant til fagspråk, vil læringsprosessen bli betydelig lengre.
Erfaringer fra etterutdanningssatsingen DEKOM-andrespråkpedagogikk viser at en ressursorientert tilnærming til språk fortsatt er ny for mange lærere. Dette indikerer at kompetanseheving og pedagogisk utviklingsarbeid på området kan være nødvendig for å utnytte denne muligheten fullt ut. Under "Språk som ressurs - verktøy" presenterer vi flere tilnærminger, metoder og verktøy som lærere kan bruke i en ressursorientert tilnærming til språk. Der finner du også lenker til mer kunnskap og veiledning på feltet.
Språkinnlæring kan også påvirkes av hvilke(t) språk du allerede kan før du begynner å lære et nytt. Det kan for eksempel være lettere å forstå og lære deler av et nytt språk hvis det finnes likheter mellom språkene. Dette gjelder spesielt ordforråd, men også likheter i struktur, grammatikk, lyder og uttale kan gjøre det enklere å lære et nytt språk.
For flere detaljer rundt disse forskjellene se Bente Ailins Svendsen fra UiO sin fremstilling.
For praksisfeltet er det nyttig å kjenne til disse språklige strukturforskjellene mellom norsk og de språkene man har i klasserommet. Dette kan gi lærer og elev et felles språk der de kan samtale om dette temaet. Det er også en måte å anerkjenne de språklige ressursene man har i klasserommet på.
Her kan du finne korte beskrivelser av noen sentrale språk
For mer utfyllende informasjon har NAFO laget en en liste med fagkilder til mange ulike språk
I praksisfeltet er det ofte ulike forståelser og tolkninger av hva kartlegging innebærer, og hva det bør være. En vanlig oppfatning er at kartlegging er synonymt med testing. Dette innebærer å gjennomføre standardiserte tester på enkeltindivider, der man bruker samme innhold og prosedyrer. Slike tester sikrer likhet og forutsigbarhet.
En svakhet ved disse testene er imidlertid at de kun gir et øyeblikksbilde av en persons ferdigheter. Formålet med testene er ofte knyttet til administrative krav, snarere enn pedagogiske mål.
Faglig sett anbefales det å ha en bredere forståelse av kartlegging. For praksisfeltet betyr dette at man bør inkludere alle former for vurderinger av elevenes språklige, faglige og sosiale utvikling og læring. I sin ytterste form krever dette ikke bruk av spesifikke verktøy. Vi anbefaler likevel bruk av kartleggingsverktøy som er utviklet for å kunne anvendes i situasjoner der språket brukes naturlig, som i faglige samtaler, presentasjoner eller andre oppgaver i klasserommet eller på verkstedet. På denne måten får eleven vist bredden av sin kompetanse og innsikt, samt hva de kan oppnå i samspill med andre.
Denne typen kartlegging har som mål å avdekke læringspotensialet ved å fjerne det tydelige skillet mellom undervisning og kartlegging. Kartleggingen blir en integrert del av læringsarbeidet.
Grunnen til at vi bør tenke bredt i kartleggingsarbeidet er at mange av disse elevene har svært ulike erfaringsgrunnlag. Innholdet og formatet på tester er ofte ikke gjenkjennelig for dem. Manglende kjennskap til norsk skole og tester kan føre til at disse oppleves som meningsløse øvelser uten sammenheng. Andrespråkselever mangler ofte også de nødvendige norskferdighetene til å uttrykke den kunnskapen de faktisk har. Skriftlige ferdigheter, som er viktige i tester, er ofte langt svakere enn de muntlige.
Praksisfeltet må forholde seg til flere formål med kartlegging. Kartlegging har ofte både pedagogiske og administrative hensikter. Pedagogisk sett bør kartlegging bidra til å:
Administrativt handler kartlegging om å tilfredsstille ulike formelle krav som opplæringsinstitusjonen har, for eksempel dokumentasjon av kompetanse og innrapportering av lovpålagt kartlegging i forbindelse med vedtak om særskilt språkopplæring.
Det har vært bekymring blant forskere om at kartlegging har hatt for lite fokus på de pedagogiske hensiktene. Dette er noe praksisfeltet bør være oppmerksom på. I tillegg bør praksisfeltet ha et kartleggingsblikk på seg selv. Opplæringens innhold, organisering og læringsmiljø er også viktige faktorer for læring som bør evalueres jevnlig.
UDIR sitt kartleggingsverktøy er konstruert for å kunne ivareta en vid kartleggingstilnærming. Dette verktøyet anbefales derfor særskilt i forbindelse med underveisvurdering.
For kartlegging av øyeblikksbilder er ikke dette verktøyet like anvendelig, bortsett fra når det gjelder helt nyankomne personer. Da kan man anvende oppstartsamtalen som er en egen modul i UDIR sitt kartleggingsverktøy. Dette er tilstrekkelig kartlegging for denne typen elever. Om personen ikke er nyankommet må man starte kartleggingsarbeidet med en test som angir et øyeblikksbilde av en persons språklige nivå. Dette trenger man ofte i forbindelse med vedtak om særskilt språkopplæring, der det er et krav om at saken må være tilstrekkelig opplyst. For tilgang og informasjon se her for mer informasjon
NAFO har samlet en del veiledning om kartleggingsvertøyet til UDIR på denne siden
Anbefalt kartleggingsverktøy for denne praksisen er verktøyet migranorsk. Trøndelag fylkeskommune har lisenser til å kunne bruke dette verktøyet. Om du har behov for opplæring ta kontakt med Gunvor Thomassen, gunth@trondelagfylke.no ved seksjon elevtjenester og inntak. Hun er også kontaktperson om du har noen spørsmål om UDIR sitt kartleggingsvertøy.
Om skolen har tilgang til lærere med spisskompetanse i kartlegging av språknivåer i norsk kan disse brukes for å kartelegge norsknivåer til elever. Dette kan være en effektiv og kvalitativt god måte å kartlegge underveis på. All kartleggingen må dokumenteres.
Disse karteleggingsverktøyene og tilnærmingene anbefales fordi de til sammen utgjør en bred kartleggingstilnærming. Andrespråkselever har noen særskilte utfordringer som krever særskilte tilpasninger fra praksisfeltet i kartleggingsarbeid. På samme måte som elevene trenger støtte og tilrettelegging i matematikk eller naturfag for å nå sitt læringspotensiale, så trenger disse elevene også støtte og tilrettelegging innen kartleggingsfeltet.
