Må intensivere bærekraftsarbeidet

Økt andel som lever under fattingdomsgrensen, men bedre enn landssnittet.
Bærekraftsmål 1 har som mål å utrydde all ekstrem fattigdom og halvere andelen mennesker som lever i relativ fattigdom. I følge den internasjonale rapporten om bærekraftsmålene har Norge oppnådd delen av målet som handler om å utrydde ekstrem fattigdom, men har utfordringer med en økende andel relativ fattigdom i landet. Ekstrem fattigdom betyr at man ikke får dekket grunnleggende behov for mat, klær og tak over hodet. Relativ fattigdom betyr at man er fattigere enn de fleste andre i landet. 

Kommunene i Trøndelag har også hatt en økning både andel personer og andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt de siste årene, selv om fylket ligger under gjennomsnittet for landet. Inntektsulikheten i fylket har også økt de siste ti årene, men fylket har en gjennomsnittlig lavere ulikhet enn landet som helhet. Når det gjelder andelen innbyggere med sosialhjelp som hovedinntekt har denne hatt en positiv utvikling, og fylket har en lavere andel enn resten av landet.

Norge har generelt utfordringer med overvekt og fedme. Bærekraftsmål 2 handler om at alle skal ha tilgang på næringsrik og bærekraftig mat, og at ingen skal sulte. Norge har utryddet sult, og matsikkerheten er god. Landets største utfordring er imidlertid økt overvekt og fedme, usunt kosthold og feilernæring blant eldre. I tillegg har 15-21% av barn i Norge overvekt eller fedme.

For kommunene i Trøndelag har både andelen voksne kvinner og menn med overvekt eller fedme økt de siste 30 årene. Overvekt blant menn har hatt en større økning enn blant kvinner. Andel barn på ungdomstrinnet i fylket som spiser frokost er også relativt lavt, spesielt for jenter. Kun litt over halvparten av jentene spiser frokost før første skoletime fem dager i uken. For gutter er andelen noe høyere med 62 prosent. Frokost anses som en del av en sunn livsstil, og kan påvirke barns helse og velvære.

Økte utfordringer med psykisk helse i regionen.
Bærekraftsmål 3 har som mål å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. God helse er en forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial, og for å bidra til utvikling i samfunnet. Norge har et velutviklet helsesystem, med god helsedekning. Selv om mange rapporterer at de har det godt, er det flere som har det dårligere enn før. Norge skårer dårligere på lykkeindeksen enn de andre nordiske landene.

Kommunene i Trøndelag har blant annet hatt en stor økning i elever med mange psykiske plager, og ligger litt over gjennomsnittet i landet. Som et tiltak er Trøndelag fylke pilot for ABC for god psykisk helse, som handler om å gjøre noa aktivt og meningsfullt sammen med andre.

Ellers har fylket bedre fastlegedekning, lavere ulikhet i levealder og færre tidlige dødsfall enn landssnittet. Kommunene i fylket har også god vaksinasjonsdekning blant befolkningen.

Et godt utdanningssystem, men likevel færre som trives.
Bærekraftsmål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Inkluderende opplæring av god kvalitet er en av de viktigste byggeklossene for velstand, helse og likeverd i samfunnet. Norge har et godt utdanningssystem, men har mangel på kvalifiserte lærere og barnehageansatte.

Kommunene i Trøndelag har en høyere andel barnehageansatte med pedagogisk utdannelse enn landssnittet. Trøndelag har også en høyere utdanningsandel og færre innbyggere utenfor arbeid og arbeidstiltak enn gjennomsnittet i Norge. Fylket har også en høyere andel elever med grunnleggende kompetanse i lesing, men ligger bak snittet når det kommer til kompetanse i regning. I tillegg har kommunene en nedgang i antall barn som oppgir at de trives på skolen.

Har kommet langt i arbeidet med likestilling i samfunnet.
Bærekraftsmål 5 har som mål om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet. Norge har kommet langt, og har en høy grad av likestilling i samfunnet. Likevel er det fortsatt en vei å gå. Kvinner har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn, og i næringslivet er det færre kvinner i lederstillinger og i styrerom.

Selv om utfordringsbildet er det samme i Trøndelag som for resten av landet, ligger mange av våre kommuner bedre an i utviklingen sammenlignet med landssnittet. Fylket har blant annet mindre inntektsulikhet mellom kvinner og menn, flere kvinner i arbeidsstyrken, og omtrent like mange kvinnelige ledere som landssnittet. Kommunene i Trøndelag har imidlertid en høyere andel kvinner i deltidsstillinger enn gjennomsnittet i Norge, til tross for at denne har hatt en positiv utvikling.

Mindre fornyet ledningsnett enn landssnittet.
Bærekraftsmål 6 handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Vannkvaliteten i Norge er god, men vi har utfordringer knyttet til forurensning og rensing av avløpsvann. Norge må reparere gamle vannledninger og -nett slik at kvaliteten på drikkevannet holder seg god og rørene ikke lekker. I snitt lekker 30 prosent av vannet ut før det når forbrukeren.

Trøndelag fylke har et lavere lekkasjenivå enn landssnittet, men dette har økt de siste ti årene. Trøndelag har imidlertid en lavere andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste enn landet forøvrig, og har også mindre fornyet ledningsnett og spillvannsnett enn landssnittet. Det betyr at kommunene i fylket har eldre rør, og større risiko for lekkasjer i fremtiden.

Økt energiforbruk per innbygger i Trøndelag.
Bærekraftsmål 7 handler om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris. I Norge er alle delmålene i mål nummer 7 så godt som oppnådd i følge Regjeringen. Det Norge har å jobbe med er å øke energieffektiviteten, og bli flinkere til å spare på strømmen. Strømbehovet i Norge forventes å øke når industri og transport også elektrifiseres.

I Trøndelag har det vært en økning i strømforbruk per innbygger den siste tiårsperioden, og fylket har et høyere forbruk enn landssnittet. Energibruk per kvadratmeter eid areal i kommunale formålsbygg har hatt en nedgang i fylket, hvor Trøndelag har et lavere energiforbruk per kvadratmeter enn gjennomsnittet i Norge.

Høy sysselsettingsgrad, men lavere lønn.
Bærekraftsmål 8 skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Norsk arbeidsliv er blant de mest produktive i verden, men må gjøre mer for å hindre at unge mennesker ikke faller ut av skole og næringsliv.

I Trøndelag fylke er det flere som er sysselsatt enn gjennomsnittet i landet. Fylket har også hatt en økning både i andel sysselsatte unge og sysselsatte innvandrere. Kommunene i Trøndelag har imidlertid en noe lavere gjennomsnittslønn per måned. De har også en høyere andel lønnstakere med legemeldt sykefravær enn gjennomsnittet for Norge. Ellers har kommunene i Trøndelag en høyere andel sysselsatte som jobber i offentlig sektor enn landssnittet.

Trøndelag henger etter i utbygging av infrastruktur.
Bærekraftsmål 9 handler om å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon. Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere. I Norge er infrastrukturen godt utbygd, og neste steg vil være å gjøre industrien i landet mer bærekraftig.

I Trøndelag har omtrent 99,7 prosent tilgang til fast bredbånd, men under 20 prosent har tilgang til bredbånd med høy hastighet. I fylket har andelen elbiler av alle personbiler skutt fart det siste året, og kommunene har hatt en jevn økning i antall ladepunkter per innbygger. Sammenlignet med landet forøvrig har fylket likevel en lavere andel elbiler og færre ladepunkt per innbygger, noe som betyr at Trøndelag fortsatt har en vei å gå i elektrifiseringen.

Høyere andel uføretrygdede enn landssnittet.
Bærekraftsmål 10 innebærer å redusere ulikhet i og mellom land. I det store bildet har Norge generelt små lønnsforskjeller, og Norge scorer høyt når det gjelder likestilling. Likevel har forskjellene mellom fattig og rik økt siden 1980. Hoveddriveren til økte forskjeller er inntektsutviklingen blant de rikeste.

Selv om inntekstulikheten er mindre mellom menn og kvinner i Trøndelag enn i landet forøvrig, har forskjellen i sysselsettingsgrad mellom menn og kvinner økt. Utviklingen er også i tråd med utviklingen i Norge, som også ser en økende ulikhet i sysselsetting. Uføretrygdeandelen i fylket har også økt i tiårsperioden, hvor Trøndelag har en høyere uføretrygdeandel enn landssnittet.

Økende forsørgerbrøk er en trend i hele Norge.
Bærekraftsmål 11 handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. I Norge bor rundt 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder, og de fleste har tilgang til vann, veier, tjenester, energi og søppelhåndtering.

I Trøndelag har andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk økt, men ligger litt under snittet for landet. Trøndelag har færre barn som bor trangt enn snittet i Norge. Videre har fylket en litt høyere forsørgerbrøk enn landssnittet, noe som betyr at Trøndelag har færre yrkesaktive per eldre. I likhet med landet forøvrig har også forsørgerbrøken økt, og er forventet å øke enda mer de neste ti årene.

Har kommet langt i omstillingen mot bærekraftig forbruk.
Bærekraftsmål 12 handler om å sikre bærekraftig forbruk og produksjon, som innebærer å gjøre mer med mindre ressurser. Norge er relativt gode på gjenvinning av avfall, men er også ett av landene med verdens høyeste forbruk per innbygger. Norge henger generelt etter i omstillingen til en såkalt sirkulær økonomi, der ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres.

Trøndelag har kommet lengre enn landet forøvrig når det gjelder omstilling mot et mer bærekraftig forbruk. Kommunene i Trøndelag har generelt en høyere gjenvinningsgrad enn landet forøvrig, og har også både mindre mat- og husholdningsavfall per innbygger enn landssnittet.

Trøndelag har høyere klimagassutslipp enn landssnittet.
Bærekraftsmål 13 har som mål å stoppe klimaendringene. Dette innebærer å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Norge har så langt gjort flere tiltak for å bekjempe klimaendringene, slik som å øke CO2 -avgiften og redusere kostnaden for klimavennlige alternativer. Blant annet gjennom bruk og kjøp av elbiler, og innen resirkulering. Norge er imidlertid en betydelig eksportør av olje og gass, noe som betyr at vi er en mye større bidragsyter til klimaendringene enn våre nasjonale utslipp skulle tilsi. I Trøndelag har klimagassutslippet hatt en nedgang den siste tiårsperioden. Likevel er utslippet noe høyere per innbygger enn landet forøvrig.

Reduksjon i ryddeaksjoner de siste årene.
Bærekraftsmål 14 handler om å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Norge har utviklet en reguleringsplan for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Myndighetene har også identifisert viktige områder for biomangfold. Det er likevel flere områder som Norge må arbeide med. Norske myndigheter mangler blant annet en plan for bevaring av sjøfugl, fisketrålere får med seg tilleggsfangst som rammer truede arter, man mangler et juridisk instrument for opprettelse av beskyttede marine områder i den økonomiske sonen med mer.

Trøndelag står for under 1 prosent av Norges vernede havområder. Ser man på ryddedata fra aksjoner har det blitt samlet inn vesentlig mye mindre avfall i Trøndelag fra ryddeaksjoner i årene 2021-2023, sammenlignet med tidligere. Trondheimsfjorden har vært et fokusområde for fylkeskommunen de siste årene, og det ble våren 2023 lagt fram en omfattende kunnskapsstatus om fjorden. 

Fylket har bevart skogareal, og økt vernet areal.
Bærekraftsmål 15 innebærer å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold. I Norge har man et omfattende regelverk for bærekraftig bruk og bevaring av naturen. Norge ligger ikke an til å nå bærekraftmålene om gjenoppretting av tapt natur, og er heller ikke på vei til å kunne nå disse delmålene. Vi er også langt unna å oppfylle målet som er satt for beskyttelse og verning av økosystemer.

Selv om Trøndelag har hatt en økning i fysisk nedbygd areal de siste årene, har fylket likevel bevart skogareal. I tillegg har fylket hatt en liten økning i andel vernet areal av totalt landareal siste ti år.

Økning i årlige anmeldelser per innbygger.
Bærekraftsmål 16 handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Norge har lenge hatt et levedyktig demokrati med relativt små forskjeller. Det norske samfunnet kjennetegnes av høy grad av tillit, gode velferdsordninger, og et velorganisert arbeidsliv.

I Trøndelag har antall årlige anmeldelser for vold, mishandling og seksuallovbrudd per innbygger hatt en økning de siste ti årene. Likevel har fylket færre anmeldelser enn landssnittet. Fylket har også en høyere andel barn med tiltak gjennom barnevernet enn landet forøvrig. Valgdeltakelsen i Trøndelag var også lavere enn snittet i Norge.