Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Dette følger av plan- og bygningsloven § 3-2. Vi veileder og bistår både gjennom kurs og dialog om den enkelte plansak.
I tillegg til å være veileder, er fylkeskommunen høringsinstans. Det er kommunalseksjonen i avdeling for regional utvikling og tannhelse som utarbeider uttalelser til slike planer. Vi koordinere innspill fra de øvrige seksjonene i fylkeskommunen, som for eksempel vannforvaltning, veg, kulturminnevern og folkehelse.
Fylkeskommunen gir innspill ved oppstart av planarbeidet og en uttalelse til planforslag, når planen er ute til offentlig høring. Tidlig kontakt gir en god og forutsigbar prosess, og kan spare tid ved at innsigelser unngås.
Reguleringsplan – Områderegulering / Detaljregulering
Vedtatte planer gir rett til å disponere arealer i henhold til planen, og er derfor å betrakte som forpliktende avtaler. Vedtatte planer innebærer imidlertid ikke en plikt til å gjennomføre.
Kommunen utarbeider områderegulering der det er behov for mer detaljerte avklaringer av arealbruken enn det som går frem av kommuneplanens arealdel. En områdeplan gjelder til ny plan blir vedtatt.
Vi bruker detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer. Private, tiltakshavere organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering.
Vi anbefaler utbyggere å ta kontakt med oss snarest mulig etter oppstartsmøte med kommunen. Dette for å avklare mulige interesser og konflikter. Spesielt gjelder dette arkeologi, som er avhengig av befaring på barmark.
Det er verdt å legge merke til at når kommunen vedtar en plan til offentlig ettersyn, er den å betrakte som kommunens plan. Det betyr også at kommunen skal bære utgiftene i forbindelse med saksbehandling fra da av, hvis ikke annet er avtalt.
Hvis det er vesentlige endringer i planen etter å ha vært på offentlig ettersyn, må den vanligvis ut på nytt ettersyn. Ved mindre endringer kan den bli sendt på en begrenset høringsrunde til berørte parter. I noen tilfeller kan vi unngå slike ekstra runder ved å legge ut planen med flere alternativer.
Det er kommunestyret som vedtar reguleringsplanene – hvis det da ikke foreligger en innsigelse som Kommunal – og distriktsdepartementet må avgjøre. En plan gjelder fram til en ny/revidert plan er klar. Når en reguleringsplan skal oppheves krever dette vanligvis en egen prosess.
Ny kommuneplan går foran eldre reguleringsplaner, hvis ikke annet er oppgitt i kommuneplanvedtaket. Reguleringsplanene blir da ikke opphevet, men satt til side på de punktene som er i strid med ny kommuneplan.
I 2017 ble det innført en rekke endringer i plan- og bygningsloven med sikte på å forenkle planprosessene. Plan- og bygningsloven § 12-14 sier noe om når forenklet prosess kan benyttes: "når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. "
Det betyr i praksis at planutvalget i kommunen vil kunne vedta f.eks. endret utnyttelse eller arealformål i reguleringsplaner – uten offentlig ettersyn og uten mange måneders saksbehandling og utredning. Dette antas særlig å være aktuelt der et ønsket tiltak ikke vil tilfredsstille vilkårene i dispensasjonsbestemmelsen.
Høring av mindre endring
Saken skal likevel forelegges berørte myndigheter før det treffes vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring.
Det er de ordinære reglene om kunngjøring av reguleringsendringer som gjelder, også for endringer som vedtas i medhold av plan- og bygningsloven § 12-14 andre og tredje ledd.
For å få en rask og god prosess, er det fornuftig å ta kontakt med fylkeskommunen så tidlig som mulig. Større planer anbefaler vi å ta opp i Regionalt planforum. Les mer om Regionalt planforum på våre nettsider:
Gjennom veiledning og uttalelser gir vi praktiske råd til utbyggere og kommuner, og formidler fylkeskommunens interesser i det aktuelle planarbeidet. Når planen omfatter forhold av stor regional eller prinsipiell betydning legger vi saken fram for fylkesutvalget.
Fylkeskommunens interesser og strategier er nedfelt i regionale planer.
Regional planlegging
Videre skal fylkeskommunen videreformidle statlige direktiver og føringer i planleggingen. Her ser du en liste med stikkord over en del av de interesser og forhold som fylkeskommunen gjennom detaljplanleggingen skal bidra til at blir ivaretatt:
- Kulturlandskap og kulturminner (både nyere tids kulturminner og arkeologi, inkludert marin arkeologi)
- Samordnet areal- og transportplanlegging, inkludert fylkesveger og kollektivtrafikk
- Stedsutvikling og bomiljø, inkludert barn og unges interesser og universell utforming
- Vannkvalitet, friluftsliv, strandsone, vilt og ferskvannsfisk
- Næringsutvikling, inkludert akvakultur og rammer for landbruket.
- Arealinteresser knyttet til videregående skoler og andre fylkeskommunale tjenester
Noen av disse ansvarsområdene ligger nært opp til Statsforvalteren og Statens Vegvesens arbeidsoppgaver og blir ofte behandlet i samråd med disse etatene.
Innsigelse og klage
Dersom planen er i strid med viktige regionale eller nasjonale interesser kan fylkeskommunen reise innsigelse i saken. Kommunen kan da ikke vedta den delen av planen det er knyttet innsigelse til. Innsigelser som tar opp forhold av mer enn formell karakter, blir behandlet politisk i fylkeskommunen.
Dersom kommunen ikke vil ta hensyn til en slik innsigelse, går saken til mekling hos Statsforvalteren. Dersom mekling ikke fører fram, kan kommunen be om at saken sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for avgjørelse.
I kulturminnesaker kan Riksantikvaren i noen tilfeller overprøve fylkeskommunens skjønn og reise innsigelse hvis fylkeskommunen ikke gjør det. Dette fordi fylkeskommunen er delegert kulturminnemyndighet fra Riksantikvaren.
Private har ikke mulighet til å reise innsigelse til en plansak, men de kan påklage kommunens planvedtak. En slik klage må stiles til vedtaksmyndigheten (kommunen), som behandler klagen. Om kommunen ikke tar klagen til følge oversender kommunen saken til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
