På valgdagen 13. september skal 347 400 stemmeberettiget trøndere bestemme hvem som skal representere Trøndelag på Stortinget. Ved siste stortingsvalg i 2017 var det 78,4 % av velgerne i Trøndelag som brukte stemmeretten. 78,8 % av velgerne i tidligere Sør-Trøndelag og 77,3 % av velgerne i tidligere Nord-Trøndelag brukte stemmeretten i 2017.
Trøndelag fylkeskommune oppfordrer alle trøndere til å gjøre sin borgerplikt ved å stemme ved stortingsvalget.
Les mer om valget i Trøndelag her
Samtidig med stortingsvalget er det også sametingsvalg.
Les mer om sametingsvalget her
Les mer om statistikk om valg i Trøndelag her
Ved valget den 13 september 2021 er det 347 400 stemmeberettigede i Trøndelag. 10 200 Trøndere mellom 18 og 19 år skal stemme for første gang. Disse utgjør 2,9 % av de stemmeberettigede i Trøndelag. Totalt er det 21 700 stemmeberettigede mellom 18 og 21 år i Trøndelag som kan stemme i stortingsvalget for første gang, disse utgjør 6,2 % av de stemmeberettigede. Mens mange Trøndere skal stemmer for første gang så er det også mange erfarne velgere 32,7 av de stemmeberettigede i Trøndelag er over 60 år, totalt 113 700 personer.
Økt deltagelse ved de siste stortingsvalgene, men fremdeles enn på 80-tallet
Ved stortingsvalget i 2017 var valgdeltagelsen i Trøndelag på 78,8 %. Dette er litt over valgdeltagelsen nasjonalt, som var på 78,2 %. 78,8 % av velgerne i tidligere Sør-Trøndelag og 77,3 % av velgerne i tidligere Nord-Trøndelag brukte stemmeretten i 2017.Av de 261 846 trønderne som stemte ved stortingsvalget i 2017 så var det 101 304 eller 38,7 % som forhåndsstemte. Det ble avgitt 1 632 blanke stemmer og 546 stemmer ble avvist som ugyldige. I tidligere Sør-Trøndelag ble 40,1 % av stemme gitt som forhåndsstemmer, mot 38,7 % i tidligere Nord-Trøndelag.
Valgdeltagelsen ved stortingsvalgene i Trøndelag lå mellom 80-85 % i fra 1949 og frem til 1989. Fra 1993 og frem til siste valg i 2017 så har valgdeltagelsen vært på 75 % -80 %. Stortingsvalgene i 2013 og 2017 hadde den høyeste deltagelsen man har sett siden slutten av 80-tallet. Også ved kommune og fylkestingsvalgene så falt valgdeltagelse betydelig på slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet.
Røyrvik og Holtålen hadde høyest valgdeltagelse i 2017
For den enkelte kommune så kan valgdeltagelsen varere ganske mye fra valg til valg. I noen kommuner har imidlertid valgdeltagelsen vært stabilt høyt over lengere tid. Holtålen, Høylandet og Røyrvik har i snitt hatt en valgdeltagelse på over 80 % på de 5 siste stortingsvalgene. I 2017 var det Røyrvik (86,0 %) Holtålen (83,9 % ) og Leka (83,0 %) som hadde den høyeste valgdeltagelsen i Trøndelag. Frøya (72,0 %), Bjugn (72,2 %) og Lierne (72,2 %) er kommunene i Trøndelag som hadde den laveste valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2017. Ser man på snittet av de siste 5 stortingsvalgene så er det Lierne, Hitra og Bjugn som har hatt den laveste valgdeltagelsen i Trøndelag.
Kvinner, eldre og personer med høyere utdanning har høyest valgdeltagelse
Det er stor forskjell i valgdeltagelse mellom ulike befolkningsgrupper. De unge, med unntak av førstegangsvelgere, bruker i mindre grad stemmeretten enn det den eldste delen av befolkningen.
Det er også en klar sosial gradient knyttet til bruken av stemmeretten i form av at personer med høyere utdanning – i alle aldersgrupper - i større grad bruker stemmeretten enn personer med kun grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå.
Kvinner bruker i større grad stemmeretten enn menn totalt sett og for de fleste aldersgruppene, unntaket er for de aller eldste aldersgruppene.
Du kan utforske valgdeltagelsen etter alder, kjønn og utdanningsnivå ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019 i et interaktivt Dashboard.
Kilder og metode
Kildene som er brukt er SSB tabell 08243, SSB tabell 09839, SSB tabell 09476, SSB tabell 12812 og valgdirektoratet.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.