Levealderen øker fortsatt i Norge og stadig flere oppnår en høy alder hvor kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og type 2 diabetes inntreffer. Samtidig har bedre behandling av disse sykdommene ført til at flere lever lenger med sykdom enn tidligere. Som en konsekvens av dette, er det stadig flere som lever med mer enn én kronisk sykdom.
Ny rapport fra HUNT ser på flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag. Les rapporten her:
Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019
Blant deltakerne i HUNT4 rapporterte 19 % av kvinnene og 17 % av mennene at de hadde 2 eller flere sykdommer, mens 7 % av både kvinnene og mennene rapporterte om 3 eller flere sykdommer. For begge kjønn finner vi at andelen som rapporterer flersykelighet gradvis øker med alder. For de yngste (18/20-29 år) er det henholdsvis 9 % og 2 % som rapporterer om respektivt 2 eller flere sykdommer eller 3 eller flere sykdommer, mens tilsvarende verdier for de eldste (80+ år) er 43 % og 21 %. Til og med aldersgruppen 50-59 år, er det en større andel kvinner enn menn som rapporterer om flersykelighet, mens for de tre eldste aldersgruppene er det en større andel blant menn.
Det er noe variasjon mellom kommunene i Trøndelag når det gjelder forekomst av flersykelighet. For flersykelighetsmålet som inneholder to eller flere sykdommer/plager finner vi en variasjon mellom kommunene på 13 prosentpoeng for kvinner og 14 prosentpoeng for menn (figur 10). For flersykelighetsmålet med tre eller flere sykdommer/plager varierer det med 6 prosentpoeng for kvinner og 5 prosentpoeng for menn. Tilsvarende er det variasjon mellom kommunene på mellom 9 prosentpoeng (kvinner) og 8 prosentpoeng (menn) når det gjelder flersykelighet i kombinasjon med skrøpelighet (dvs. to eller flere sykdommer/plager og dårlig egenvurdert helse (figur 12). Det er ingen klare geografiske mønstre når det gjelder forekomst av flersykelighet i fylket, men det kan være en viss tendens til at kystkommuner i tidligere Sør-Trøndelag har en høyere andel.
En sammenstilling av andelen som rapporterte at de har 2 eller flere sykdommer i kombinasjon med skrøpelighet, viser at 10 % av kvinnene og 8 % av mennene oppgir en slik kombinasjon. Andelen som er flersykelige og skrøpelige øker med alder. Blant de yngste (18/20-29 år) er det 4 % som oppgir denne kombinasjonen, mens det i den eldste gruppen (80+ år) er 26 %. Her er det en større andel kvinner som rapporterer denne kombinasjonen frem til og med aldersgruppen 60-69 år, mens det for de to eldste aldersgruppene (70-79 og 80+ år) er en større andel menn.
Det er klare forskjeller mellom utdanningsgruppene i forhold til andelen som rapportere om 2 eller flere-, 3 eller flere sykdommer, samt kombinasjonen flersykelighet og skrøpelighet. De med høyskole-/universitetsutdanning rapporterer i langt mindre grad om slik flersykelighet alene og i kombinasjon med skrøpelighet, enn de med henholdsvis videregående skole- og grunnskoleutdanning.
Ytterligere data for Sosiale relasjoner i Trøndelag er tilgjengelige i en: Interaktiv web visning av Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag – HUNT4
Hva er flersykelighet
Flersykelighet, også benevnt multimorbiditet, innebærer at mennesker kan ha flere kroniske sykdommer samtidig. Flersykelighet er forbundet med en rekke negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn. Mennesker med flersykelighet opplever redusert livskvalitet, økt risiko for psykiske helseplager, funksjonsnedsettelser og økt bruk av helsetjenester. Det eksisterer ingen klar definisjon på flersykelighet og heller ingen oppskrift på hvordan dette skal måles i befolkningen. En vanlig måte å måle flersykelighet på er at man foretar en opptelling av antall tilstander ut fra en på forhånd oppsatt liste med sykdommer.
Andelen av befolkningen som er flersykelige er tidligere vist å øke med alderen og blant eldre er det vanligere å ha flersykelighet enn ikke å ha det. Det er tidligere vist en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon og flersykelighet, hvor man generelt finner mest flersykelighet blant de med minst ressurser. Skrøpelighet, det vil si den økte sårbarheten som enkeltmennesker opplever etter langvarig kronisk sykdom og behandling av disse, er et begrep som ofte forveksles med flersykelighet. Skrøpelighet forstås imidlertid som en konsekvens av flersykelighet og måles typisk ved ulike mål på nedsatt funksjon.
HUNT -Undersøkelsen nå med data for hele Trøndelag
HUNT-undersøkelsene gir oss unike data om trøndernes helse. Og nå kan vi for første gang presentere HUNT -data for hele Trøndelag.
Over 162 000 voksne trøndere deltok i den siste Hunt-undersøkelsen, i tillegg til over 8 000 deltagere i den siste Ung- HUNT undersøkelsen.
Nye rapporter fra HUNT
- Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 8 fra HUNT4, utgitt 18. november 2021) - Sosiale relasjoner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 7 fra HUNT4, utgitt 11. juni 2021) - Psykisk helse i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4, utgitt 24. mars 2021) - Nærmiljø i Trøndelag 2019: trivsel, opplevd trygghet, tilgjengelighet til tjenester og nærmiljøressurser, og støy
(Helsestatistikk-rapport nummer 5 fra HUNT4, utgitt 5. januar 2021) - Samfunnsdeltakelse i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 4 fra HUNT4, utgitt 21. oktober 2020) - Levevaner i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 3 fra HUNT4, utgitt 10. juni 2020 - Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 2 fra HUNT4, utgitt 25. mars 2020) - Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom
(Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4, utgitt 19. mars 2020) - Folkehelse i Trøndelag
(Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19), utgitt 30. juni 2019)
Rapportene finner man også ved å gå inn på HUNTs nettside:
For første gang har vi data som presenterer tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i perioden fra september 2017 til utgangen av februar 2019. Blant ungdom i alderen 13-19 år deltok 8066 personer (76% av alle inviterte) og blant voksne i alderen 20 år og eldre deltok totalt 56 078 personer (54% av alle inviterte).
I Sør-Trøndelag foregikk datainnsamlingen i løpet av høsten 2019 og alle innbyggere i alderen 18 år og eldre Totalt deltok 106 000 personer i Sør-Trøndelag, noe som tilsvarer 42% av alle inviterte. Dermed har man et datagrunnlag fra litt 162 000 voksne trøndere i tillegg til 8000 barn og unge fra Ung-HUNT undersøkelsen.
Kilder og metode
Resultatene er basert på alle voksne som deltok i HUNT4 i Nord- og Sør-Trøndelag, inkludert deltakere fra HUNT4 Trondheim 70+. Det er usikkert hvor godt resultatene beskriver omfanget av flersykelighet og egenrapportert sykdom i den delen av befolkningen som ikke deltok. Dette skyldes at vi ikke vet om det fins systematiske forskjeller mellom personer som deltok og personer som ikke deltok. Analyser fra tidligere HUNT-undersøkelser har vist at det blant de som ikke deltok er en høyere andel menn og unge, samt en høyere andel med lavere utdanning og dårligere helse, sammenliknet med dem som deltok.
Det er brukt aldersstandardisering som korrigerer for at kommunene eller levekårssonene har ulik alderssammensetning.
Det er viktig å være klar over usikkerheten som knytter seg til lavt antall deltagere fra de minste kommunene og de minste levekårssonene i Trondheim. Hvis noen befolkningsmessig små kommuner eller levekårssoner kommer svært godt eller svært dårlig ut, så er det ikke dermed sikkert at de avviker så mye fra de andre kommunene eller fylket. Det er også viktig å understreke at prosentandelene som presenteres, er et gjennomsnitt for ei gruppe. Innenfor alle grupper vil det være stor variasjon.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.