I 2020 ble det omdisponert 835 dekar dyrkajord og 672 dekar dyrkbar jord i Trøndelag. Trøndelag sto for 17,4 % av den nasjonale omdisponeringen av dyrkajord i 2020 og 9 % av omdisponeringen av dyrkbar jord. I perioden 2005-2020 har det i snitt blir omdisponert 1 161 dekar med dyrka jord og 589 dekar dyrkbar jord årlig i Trøndelag.
I snitt ble det omdisponeres det 1 750 dekar dyrka og dyrkbar jord årlig i Trøndelag i perioden 2005-2020. Det at det omdisponertes mye dyrka jord i Trøndelag henger til en viss grad sammen med at Trøndelag er fylket som har mest dyrka mark, og at en stor andel av dyrkamarka i Trøndelag ligger i områder med stor utbyggingspress. Det er spesielt i og rundt Trondheim at mye av omdisponeringen av dyrka jord i Trøndelag skjer.
I perioden 2005-2050 ble det i Trøndelag totalt omdisponert 28 005 dekar dyrka og dyrkbar jord. 66,3 % var dyrka jord, 33,7 % dyrkbar jord. Det betyr at vi i Trøndelag omdisponert et areal tilsvarende ca. 2440 fotballbaner i Lerkendalstørrelse med dyrka jord siden 2005.
Det er store variasjoner fra år til år i hvor mye dyrkamark som omdisponeres i Trøndelag. I perioden 2005-2017 ble det på det meste omdisponert over 2 052 dekar i Trøndelag (2016), mens 561 dekar dyrka mark i 2015 var den laveste mengden med omdisponering i Trøndelag i perioden 2005-2020. Disse variasjonene kan i stor grad forklares av når det er store utbyggingsprosjekter.
Mer statistikk om omdisponer kan man finne her: https://trondelagitall.no/statistikk/omdisponering
Hva omdisponeres det til
Det er kun i perioden 2015-2020 vi har detaljert statistikk på formålet det er omdisponert til. I denne perioden har over halvparten av dyrkajorda som har blitt omdisponert i Trøndelag gått til samferdselsanlegg og boliger. Forsvaret stod for hele 15 % av omdisponeringen i Trøndelag, mens snittet for landet er at kun 3 % av omdisponeringen går til forvaret. Her er det kampflybasen på Ørlandet som gjør utslaget. 31 % av det omdisponerte arealet i Trøndelag gikk til samferdselsanlegg, noe som er en litt lavere andel enn i resten av landet (34 %). En fjerdedel gikk til boligbebyggelse, og det er også en litt lavere andel en landet samlet. Trøndelag har dessuten lavere andel omdisponering til fritidsbebyggelse og offentlig og privat tjenesteyting enn i resten av landet.
Når man ser på de 3 kommunene i Trøndelag som har omdisponert mest, så ser man at det er store forskjeller på hva som er formålet for omdisponeringen. I Trondheim har 38 % av omdisponeringa av dyrkajord i denne perioden gått til boligformål, mens ytterligere 18,3 % av gått til grønnstrukturer (stort sett i tilknytting til boligformål). I Melhus gikk 67 % til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, da spesielt utbyggingen av E6. For Ørland har utbyggingen av kampflybasen ført med seg betydelig omdisponering av dyrka jord, og Forsvaret stod for 71 % av all omdisponering i perioden 2015-2020.
Hva er omdisponering
Dyrka og dyrkbar jord regnes som omdisponert når kommunen vedtar en reguleringsplan for et område til annet formål enn landbruk, eller vedtar en omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord med hjemmel i jordlovens §9. En slik jordlovssak behandles i tillegg parallelt som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven (PBL), jf. kap. 19 i PBL.
Det er kommunene som rapporterer dyrka og dyrkbar jord omdisponert ved den årlige KOSTRA-rapporteringen (Kommune Stat Rapporteringen) som blir grunnlag for SSBs statistikk. Det vil si at det tar noe tid fra dyrka/dyrkbar jord er avsatt til annet formål enn landbruk i kommuneplanens arealdel til at området er regulert i en reguleringsplan og rapporteres som omdisponert. Det vil også ta noe tid fra at dyrka/dyrkbar jord er rapportert omdisponert til den faktisk er bygd ned.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra SSB tabell 06194 og SSB tabell 11776.
Dyrka jord er summen av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite
- Fulldyrka jordbruksareal: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying
- Overflatedyrka jordbruksareal: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig
- Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter eller urter som tåler beiting
Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord og som oppfyller kravene
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.