Faktafredag - Klimagassutslipp i trøndelag i 2017

Nedgangen kommer på grunn av et betydelig fall i utslippene fra veitrafikken og annen mobil forbrenning. Målt fra 2009 til 2017 så er utslippene i Trøndelag opp med 4,9 %.

Utslippene redusert i 2017 etter flere år med stabil utvikling stabile

Ser man på utvikling i klimagassutslippene i Trøndelag fra 2009 og frem til 2013 så økte utslippene med 10,2 %. Dette som følge av økt aktivitet i etterkant av finanskrisen. I 2009 var produksjonen og dermed også utslippene fra industrien i Trøndelag uvanlig lav som følge av finanskrisen.

Fra 2013 og frem til 2016 lå utslippene i Trøndelag noenlunde stabilt på 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Etter at klimagassutslippene har vært forholdvis stabile i flere år har man nå har fått en reduksjon på 4,9 % fra 2016 til 2017. Det er hovedsakelig en reduksjon i utslippene fra veitrafikken og annen mobil forbrenning (som inkludere blant annet traktorer og anleggsmaskiner) som har gjort at klimagassutslippene har gått ned i løpet av 2017. Utslippene fra veitrafikken har gått ned hvert år siden 2009, mens utslippene fra annen mobil forbrenning fikk en kraftig nedgang i 2017 etter å ha vært forholdvis stabilt siden 2013.

Industrien, jordbruket og veitrafikken er de store utslippskildene i Trøndelag

Industri, olje og gass er den største utslippskilden i Trøndelag med klimagassutslipp på 773 700 tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Noe som er 26,6 % av de totale utslippene i Trøndelag. Utslippene fra industrien har økt med 56.1 % siden 2009, dette skyldes hovedsakelig en normalisering i aktivitetsnivå i forhold til en unormalt lav produksjon under finanskrisen. I 2017 har utslippene i industrien gått ned med 1,2 % sammenlignet med foregående år. Smelteverkene i Orkdal og Hemne står for 60 % av utslippene fra industrien i Trøndelag. I tillegg har man store punktutslipp knyttet til kalkverkene i Verdal og Inderøy.

Jordbruket sto for 26,5 % av klimagassutslippene i Trøndelag, totalt 742 300 tonn CO2-ekvivalenter. Klimagassutslippene fra jordbruket har økt med 4,4 % siden 2009. Utslippene fra jordbruket kommer fra husdyrholdet i form av fordøyelsesprosesser, i tillegg til at det er utslipp fra jordbruksarealene og utslipp knyttet til bruk og håndtering av gjødsels. Utslipp knyttet til traktorer og annet landbruksmateriell er i statistikken en del av annen mobil forbrenning.

Veitrafikken er den tredje store kilden til klimagassutslipp i Trøndelag og sto i 2017 for 17,8 % av utslippene, totalt 498 000 tonn CO2-ekvivalenter. Personbiler står for 49,6 % av utslippene fra veitrafikken i Trøndelag i 2017. Utslippene fra veitrafikken i Trøndelag har gått ned hvert år siden 2009. Totalt har nedgangen vært på 19,4 % eller 120 200 tonn CO2-ekvivalenter. Årsaken til reduksjonen er ikke mindre bilkjøring. Trafikkarbeidet har økt, mens fornyelse av bilparken har vært viktigste årsak til reduksjoner. Det handler både om mer energieffektive diesel- og bensinbiler, og større innslag av elbiler og hybridbiler.

Utslipp fordelt på kommuner

Utslippene på kommunenivå henger sammen med folketall, næringsstruktur og mengde gjennomfartstrafikk. Trondheim har de største utslippene totalt, med 17 % av utslippene i fylket. Men med 42 % av innbyggerne i fylket så betyr dette også at Trondheim har en av de laveste utslippene per innbygger i Trøndelag. Blant de andre kommunene i Trøndelag med størst klimagassutslipp er det flere som har store industribedrifter med punktutslipp lokalisert i kommunen, eller at de har mye gjennomfartstrafikk eller mye jordbruk.

Tallene viser direkte utslipp i kommunene og omfatter ikke indirekte utslipp som følge av innbyggernes forbruk av varer som blir produsert utenfor kommunen.

Hva er CO2-ekvivalenter

Klimagassutslipp er ikke bare CO2 (karbondioksid), men mange ulike gasser og de forskjellige gassene har ulik effekt klimaet. Ett tonn Lystgass (N2O) har f.eks 298 ganger så stor effekt på klimaet som et tonn CO2. For å få sammenlignbare tall i klimagassregnskap så bruker man GWP-verdien (Global Warming Potential) på ulike gassene og omregner til tilsvarende mengde med CO2.

GWP-verdien er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkninga på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2. Så ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av ulike klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter

Kilder og metode:

Det er Miljødirektoratets beregninger på klimagassutslipp i norske kommuner og fylker som er hovedkilden som er brukt i denne artikkelen. Det er i tillegg brukt tall fra norske utslipp på punktutslipp på bedriftsnivå for å isolere hvor stor andel av utslippene i industrien som kommer fra smelteverkene.

Utslippstall på kommunenivå er tilgjengelige fra Miljødirektoratet på: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=1015&sector=-2

Hos Miljødirektoratet finner man også et utfyllende metodenotat som forklarer hvordan utslippstallene er beregnet.

I forbindelse med publisering av utslippstallene for 2017 så ble det gjort endringer og forbedringer i metodene som er brukt til å beregne klimagassutslippene i Norske kommuner og fylker. Når den nye metoden brukes på perioden 2009-2016 så finner man at klimagassutslippene i Trøndelag er mellom 8,4 % og 9,2 % lavere enn det tidligere beregninger har kommet fram til.

Det er spesielt på utslippene fra veitrafikken at det har vært store endringer i forhold til tidligere publiserte tall.

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag

Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.