Faktafredag - Innvandring bidrar mest til befolkningsvekst i Trøndelag

Positiv nettoinnvandring har bidratt til 62,8 % av befolkningsveksten i Trøndelag siden 2010. Uten nettoinnvandring ville Trøndelags befolkning ha vokst med kun 3,5 % i perioden 2010 til 2019.

Befolkningsvekst består av to hovedkomponenter: Den første delen er fødselsoverskudd eller den naturlige befolkningstilveksten som er differansen mellom antall personer som blir født og antall som dør hvert år. I tillegg har man nettoflyttingen som består av inn og utflytting til henholdsvis resten av landet og til utlandet. Det innflyttingen og spesielt innvandringen som har drevet befolkningsutviklingen i Trøndelag de siste årene.

Innflytting viktigste driver for befolkningsveksten i Trøndelag

Den årlige befolkningsveksten i Trøndelag målt i prosent følger stort sett svingningen i befolkningsveksten man ser ellers i landet. Dette gjelder spesielt innvandringen, som er drevet av blant annet konjunkturutvikling både i Norge og andre land.

Trøndelag har hatt litt høyere befolkningsvekst enn resten av landet de tre siste årene, mens den i perioden 2007-2015 lå litt under landsnittet. Den årlige befolkningsveksten i Norge økte kraftig på 2000-tallet, stabiliserte seg på et høyt nivå (1,2 %-1,3 %) i perioden 2007-2012, for deretter å gå jevnt nedover til en årlig vekst på 0,6 % i 2018.

Årlig prosentvis befolkningsvekst Norge og Trøndelag 2000-2018 (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)
Årlig prosentvis befolkningsvekst Norge og Trøndelag 2000-2018 (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)

Trøndelag har samlet sett hatt både fødselsoverskudd og nettoinnflytting i hele perioden fra 1. januar 2000 til 1. januar 2019. Mens fødselsoverskuddet har vært ganske stabilt (i snitt 1 400 personer i året) så har det vært en sterk vekst i innflyttingen til Trøndelag i perioden fram til 2012. Deretter har innflyttingen til Trøndelag falt noe tilbake.

I år 2000 hadde Trøndelag en positiv nettoinnflytting på 878 personer. Dette økte til 4 330 personer i 2012 og lå i 2018 på 2 090 personer.

Årlig folketilvekst i Trøndelag 2000-2018 (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)
Årlig folketilvekst i Trøndelag 2000-2018 (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)

Av en samlet befolkningsvekst i Trøndelag på 3 264 personer i 2018 var altså 64,0 % av veksten et resultat av nettoinnflyttingen. Det er innvandring som står for mesteparten av nettoinnflytting til Trøndelag. Nettoinnvandring har i perioden 2010-2019 stått for 95,2 % av nettoinnflyttingen til Trøndelag og 62,8 % av den totale befolkningsveksten.

Selv om innvandringen har stått for over 60 % av befolkningsveksten i fylket så er befolkningsveksten i Trøndelag mindre avhengig av innvandring enn det som er tilfelle i mange andre fylker. I f.eks. Sogn og Fjordane har nettoinnvandringen vært over 3 ganger større enn den totale befolkningsveksten.

Nettoinnvandring i perioden 2010 til 2018 i forhold til befolkningsvekst (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)
Nettoinnvandring i perioden 2010 til 2018 i forhold til befolkningsvekst (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)

Kun 15 kommuner i Trøndelag har positiv befolkningsvekst uten innvandring

Av de 48 kommunene i Trøndelag så har 29 hatt positiv befolkningsvekst i perioden 2010 til 2019. Hadde det ikke vært hverken utvandring eller innvandring i perioden så hadde kun 15 kommuner hatt positiv befolkningsvekst.

Befolkningsvekst i Trøndelag uten inn- og utvandring 2010-2019 (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)
Befolkningsvekst i Trøndelag uten inn- og utvandring 2010-2019 (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)

Alle kommunene i Trøndelag ville fått lavere vekst og i snitt ville befolkningsveksten blant kommune i Trøndelag blitt 6 prosentpoeng lavere. Veksten for hele fylket ville ha blitt 5,9 prosentpoeng lavere. Men det er store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor mye innvandringen har å si for befolkningsveksten. For Verran ville det ha betydd kun 0,3 prosentpoeng lavere vekst mens det for Grong, Hitra og Meråker ville ha betydd henholdsvis 28,5 prosentpoeng, 16,1 prosentpoeng og 15,9 prosentpoeng lavere vekst.

Uten inn- og utvandring så ville Grong ha fått den lavest befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2010 til 2019 med -28,0 % mot en faktisk befolkningsvekst i perioden på 0,6 %. Hitra og Frøya er blant kommunen som har hatt den sterkeste befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2010 til 2019 med henholdsvis 10,3 % og 17,5 %. Det er arbeidsinnvandring som har drevet denne befolkningsveksten og uten innvandringen vill kommune ha hatt en vekst på henholdsvis -3,0 % og 1,4 %.

Områdene i og rund Trondheim har fremdeles positiv befolkningsutvikling selv uten innvandring. Befolkningsveksten i Skaun har i stor grad drevet av innenlands innflytting i perioden 2010 til 2019. Kommunen ville derfor fremdeles ha hatt den sterkeste befolkningsveksten i Trøndelag med 21,5 % hvis man hadde tatt vekk innvandringen, noe som er kun 2,7 prosentpoeng lavere enn den faktiske befolkningsveksten på 24,2 % i perioden.

Befolkningsvekst 2010 til 2019 med og uten inn- og utvandring (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)
Befolkningsvekst 2010 til 2019 med og uten inn- og utvandring (Illustrasjon: Trøndelag fylkeskommune)

Kilder og metode

Kildene som er brukt i denne artikkelen er SSB tabell 05426, 06913 og 07459.

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag

Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.