Vi er nå 471 124 trøndere, 2 422 flere enn for et år siden! Trøndelags befolkning økte med 0,5 % i løpet av 2020. De siste 10 årene har befolkningen i Trøndelag økt med 9,6 % eller 41 196 personer. Kartet viser prosentvis befolkningsvekst for kommunen i Trøndelag i perioden 2011-2021.
Folketallet og befolkningsutviklingen er sentrale parametere for samfunnsutviklingen i Trøndelag. I Trøndelagsplanen 2018 - 2030 har man en målsetning om å ha et balansert utbyggings- og bosettingsmønster i Trøndelag. Dette beskrives som at Trondheim er en konkurransedyktig storby og en positiv drivkraft for utvikling i fylket, at fylket har attraktive småbyer og regionale tyngdepunkt med varierte funksjoner og tjenester og at Trøndelag består av livskraftige regioner og distrikter med identitet og særpreg. Trøndelagsplanen sier videre at «Et samfunn i god balanse forutsetter at bosetting og aktivitet opprettholdes i hele regionen, og at utviklingen i hele fylket ses i sammenheng.»
Vi ble 2 422 flere trøndere i løpet av det siste året
Folketallet i Trøndelag økte med 0,5 % eller 2 422 personer i løpet av 2019. Dette er litt over den nasjonale befolkningsveksten som var på 0,4 %. Selv om Trøndelag totalt sett, hadde befolkningsvekst i 2019 så var det 24 av 38 kommuner med negativ befolkningsvekst.
Det Hitra (1,8 %), Melhus (1,3 %) , Malvik (1,3 %) og Trondheim (1,2 %) som hadde den sterkeste folketalsveksten blant kommunene i Trøndelag i løpet av 2020. Når man ser på veksten i antall innbyggere så er det Trondheim som står for størstedelen av befolkningsveksten i Trøndelag i løpet av det siste året. I løpet av 2020 har det blitt 2 432 flere innbyggere i Trondheim og per 1 januar 2021 var det 204 595 innbyggere i trønderhovedstaden. Trondheim hadde en befolknings vekst som var større en totalen for fylket i fylket. Trøndelag uten Trondheim hadde en befolkningsnedgang samlet sett på 10 personer.
Trondheim en høyere befolkningsvekst i 2020 enn alle de andre store byene i Norge. Oslo hadde en vekst på 0,5 %, mens Bergen og Stavanger hadde en vekst på 0,6 % og 0,4 % i 2020.
Når det gjelder kommunene i Trøndelag med befolkningsnedgang så er det i Osen, og Lierne i folketallet er størst med en nedgang på henholdsvis -2,4 % og - 2,0 %
Etter kommunesammenslåingen med Verran i 2020 så ble Steinkjer den nest største kommunen i Trøndelag målt etter folketall. Befolkningsnedgang i Steinkjer og vekst i Stjørdal i 2020 gjør at Stjørdal tok tilbake posisjonen som Trøndelags nest mest folkerike kommuner etter kun et år.
Når man ser på befolkningsutviklingen i kommunene for et enkelt år så er det viktig å huske at utviklingen det året ikke nødvendigvis er representativt for den langsiktige trenden i befolkningsutviklingen. Spesielt for de minste kommunene kan man få store prosentvise utslag i både positiv og negativ retting i enkelt år som går på tvers av den mer langsiktige trenden.
Skaun og Frøya er topp 10 i landet på befolkningsvekst i perioden 2011-2021
De siste 10 årene har befolkningen i Trøndelag økt med 9,6 % eller 41 196 personer. Dette er helt på nivå med den nasjonale befolkningsveksten som også har vært på 9,6 %
Når man ser på perioden 2011 til 2021 er det Skaun og Frøya som har hatt den sterkeste befolkningsveksten blant kommunene i Trøndelag med henholdsvis 23,8% og 20,3 %. Siden åpningen av nye E39 fra Klett til Orkanger i 2005 har Skaun vært en av kommunen i Norge med størst prosentvis befolkningsvekst. For perioden 2011-2020 er det kun fem kommuner i landet som har hatt som har hatt en raskere befolkning vekst enn Skaun. Frøya er på 10. plass i forhold til prosentvis vekst i perioden 2011-2021. Her er det arbeidsinnvandringen i forbindelse med akvakulturnæringen som er mye av årsaken til befolkningsveksten.
I tillegg til Skaun har flere av de andre nabokommune til Trondheim også sterk befolkningsvekst. Befolkningen i Melhus har siden 2011 økt befolkningen med 1 921 personer eller 12,8 %, mens Malvik har hatt en befolkningsøkning på 1 657 personer eller 13,1 %.
I Trøndelag er mye av veksten sentrert i den såkalte aksen som følger Trondheimsfjorden og går fra Orkdal i Sør til Steinkjer i nord. De områdene som faller utenfor denne aksen har grovt sett hatt en svakere befolkningsutvikling enn resten av fylket.
Det er imidlertid flere unntak. Hitra (11,1 %) og Frøya (20,3 %) sør på Trøndelagskysten og Nærøysund (4,9 %) nord på Trøndelagskysten er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen, noe som også har gitt befolkningsvekst. Befolkningsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Ellers så har også spesielt Overhalla (6,3 %) og Ørland (6,2 %) hatt en sterk vekst i folketallet siden 2011.
Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommunen eller gjennom tilgang til arbeidsplasser i nærliggende kommuner.
Målt i antall personer er det Trondheim som har hatt den største befolkningsveksten i Trøndelag. Befolkningen i Trondheim har vokst med 28 215 personer siden 2011. Den nest største veksten i antall personer finner vi i Stjørdal som i perioden 2011 til 2021 har økt folketallet med 2 624 personer.
Blant Innherredsbyene er det Levanger som har hatt den største veksten med en befolkningsøkning på 1 429 personer eller 7,6 %, Steinkjer har hatt en befolkningsvekst på 392 personer eller 1,3%, mens Verdal har økt befolkningen med 652 personer eller 4,5 %.
Det er Tydal, og Osen som har hatt den største nedgangen i folketallet i perioden 2011-2021, med henholdsvis -12,6 % og -9,8 %.
Befolkningsvekst i Trøndelag de siste årene
Den årlige befolkningsveksten i Trøndelag målt i prosent følger stort sett svingningen i befolkningsveksten man ser ellers i landet. Dette gjelder spesielt innvandringen, som er drevet av blant annet konjunkturutvikling både i Norge og andre land. De siste årene har den årlige befolkningsveksten i Trøndelag falt som følge av lavere nettoinnflytting og da spesielt lavere netto innvandring.
I 2020 hadde Trøndelag med en vekst på 0,5 %, noe som er den laveste befolkningsveksten siden 2002.
Interaktivt Dashboard med data på befolkning i trøndelag
Under finner du et Interaktivt Dashboard på befolkningstallene for Trøndelag dashboardet har flere sider, husk å bla mellom sidene for å se de ulike visningene.
I artikkelen over er det gjort spesial beregninger i forhold til fordelingen av befolkningen i Snillfjord (som ble splittet i kommunereformen) over på nye kommuner. Tallene her vil dermed avvike noe fra det man finner i det interaktivte dashboardet. Der splittingen av Snillfjord i forbindelse med kommunesammenslåinger er løst på en litt enklere måte, ved at Snillfjord ble en del av Orkland frem til 2020. Dette fører til at man får et hopp i tidsserien for Hitra og Heim i 2020 og at Orkland får en tilsvarende nedgang.
Kilder og metode
Datakildene som er brukt er SSB Tabell 07459
I alle tallene som blir presentert i denne artikkelen er Rindal og tidligere Halsa er regnet med i folketallet for Trøndelag, dette gjelder både for 2020 og for tidligere år. Dette for at tallene på fylkesnivå skal fortelle om faktiske demografiske endringer og ikke endringer som kun er et resultat av skifte i administrative grenser.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.