Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Distriktsindeksen er satt sammen indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer knyttet til geografiske ulemper og samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene.
Distriktsindeksen publiseres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Indeksen ble revidert i 2019 etter å i stor grad ha vært uendret siden 2002. Behovet for å revidere distriktsindeksen var knyttet til flere forhold blant annet arbeidet med å revidere virkeområdene for distriktsrettet investeringsstøtte (regionalstøttekartet) og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-området). Distriktsindeksen er et verktøy i dette arbeidet. Det har også skjedd justeringer i målene for regional- og distriktspolitikken (Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen) som tilsa behovet for endringer i distriktsindeksen. Videre så har SSB endret sin sentralitetsindeks, som er en sentral bestanddel i både den gamle og den nye distriktsindeksen.
Distriktsindeksen er satt sammen av to typer indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer. Disse er knyttet til:
- geografiske ulemper, dvs. kommuner som er usentrale (har lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra)
- samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene
I oppbyggingen av indeksen så teller geografi 40 %. (SSBs sentralitetsindeks), demografiske utfordringer (befolkningsvekst siste ti år) teller 40 %. og økonomisk vekst (sysselsettingsvekst og ensidig næringsstruktur) teller til sammen 20 % (10 %. hver).
Full beskrivelse av metoden bak indeksen er tilgjengelig her : https://www.regjeringen.no/contentassets/f27eefefaac249de9e98570bf8e8e30b/no/pdfs/h-2461-b-distriktsindeksen-2020.pdf
Indeksen beregnes slik at kommunene i indeksen vil få en (teoretisk) verdi mellom 0 og 100. Kommuner med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene. Kommuner med de høyeste verdiene har de minste distriktsutfordringene. Distriktsindeksen er dermed et verktøy for å peke ut distriktskommuner og for å vurdere forskjellen i distriktsutfordringer mellom kommuner.
Skaun og Trondheim har de høyeste indeksverdiene (85,0 og 84,3 av 100) og der med også minst grad av distriktsutfordringer. Det er høye indeksverdier blant de fleste kommunene langs aksen Orkland-Trondheim-Steinkjer.
En annen kommune med en høy indeks verdi er Frøya med 63,7, noe som er høyere enn blant, annet Verdal. Bakgrunnen for dette er den betydelige befolknings og sysselsettingsveksten i kommunen. Befolkningsvekst er høyt vektet i oppbygningen av indeksen og dette gir betydelige utslag for Frøya. Kun 15 kommuner i Norge har hatt høyere befolkningsveksten enn Frøya de siste 10 årene.
Lavest indeksverdi finner man blant kommunene i indre deler av Namdalen. Her finner vi blant annet Røyrvik med 21,3, Lierne med 22,3 og Namsskogan med 23,0.
Hvis man ser på kommunene i Norge rangert (fra høyeste til laveste indeksverdi) etter distriktsindeksen så finner man at Røyrvik er nr. 336 av landets 356 kommuner. Det vi si at det kun er 19 kommuner i Norge som har større distriktsutfordringer. Blant de andre kommunene i Trøndelag så finner man blant annet Osen på nr. 332, Lierne på nr. 331, Leka på nr. 328, Namsskogan på nr. 326, Tydal på nr. 325 og Flatanger på nr. 302
Revideringen av indeksen har gitt noen utslag. I den nye distriksindeksen så kommer Trøndelag ut med tilsynelatende mindre distriktsutfordringer sammenlignet med andre deler av landet enn i den tidligere distriksindeksen. Det er delvis store endringer for enkeltkommuner.
Den nye indeksen indikerer større distriktsutfordringer for noen kommuner sammenlignet med den tidligere indeksen. Det gjelder spesielt Høylandet, Tydal, Midtre Gauldal og Sebu. Samtidig så indiker den nye indeksen mindre distriktsutfordringer for en del andre kommuner når man sammenlignet med den tidligere indeksen, det gjelder blant annet Ørland, Oppdal, Steinkjer, Åfjord, Verdal og Nærøysund.
Distriktsindeksen brukes direkte i tildelingen av distriktstilskudd i inntektssystemet for kommunene. Distriktsindeksen ble for første gang tatt i bruk i fordelingen av distriktstilskuddene i inntektssystemet i 2009, når distriktstilskudd Sør-Norge ble innført. Distriktstilskudd Sør-Norge fordeles og differensieres etter verdien på distriktsindeksen, og småkommunetillegget i distriktstilskudd Nord-Norge differensieres også etter indeksen.
Fra 2014 har distriktsindeksens verdi blitt brukt for å fordele midler til fylkeskommunene innenfor programkategori 13.50 - Distrikts- og regionalpolitikk.
Inntektssystemutvalget skal se nærmere på de regionalpolitisk begrunnede tilskuddene i inntektssystemet i lys av ny distriktsindeks.
Kilder og metode
Full beskrivelse av metoden bak indeksen er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/contentassets/f27eefefaac249de9e98570bf8e8e30b/no/pdfs/h-2461-b-distriktsindeksen-2020.pdf
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.