De største industribedriftene i Rørosregionen er blitt enige om å samarbeide tettere. Målet er økt verdiskaping, lønnsomhet og innovasjonsevne.
Sammen skal de sikre sin nasjonale og internasjonale konkurranseevne og sørge for å beholde norsk vareproduksjon og viktige industriarbeidsplasser i regionen også i framtida.
Kundetilpasset produksjon
Det nye nettverket har foreløpig fått navnet «Kundetilpasset produksjon, en industriklynge i Røros-regionen».
Kundetilpasset produksjon, eller masseprodusert skreddersøm (mass customization), handler om å kunne tilby unike produkter og tjenester til individuelle kunder, med rask levering og effektiv produksjon. Flere av virksomhetene i klyngen, som Flokk og Os ID, er allerede av de beste i Europa innen nettopp masseproduksjon av kundetilpassede produkter. Både Os ID sine øremerker og HÅG-stolene fra Flokk produseres på bestilling til hver enkelt kunde og tilpasses kundens spesifikasjoner allerede under produksjonen.
- Kampen om forbrukerne vil i økende grad handle om å mestre masseproduksjon og skreddersøm på én gang. Høykostlandet Norge er derfor som skapt for framtidas vareproduksjon, sier Ottar Tollan. Tollan, som til daglig er Site Manager for Flokk as på Røros, er nyvalgt styreleder for klyngen.
- Norsk industri kan ikke konkurrere med masseproduksjonen i lavkostland. Men produksjon av ferdigvarer er i stor endring. Etterspørselen etter spesielle produkter og individuell behandling øker, og kundetilfredshet er i ferd med å bli like viktig som pris. De produsentene som klarer å lage varer som er tilpasset ønskene til enkeltkunder like raskt og effektivt som «gammeldags» masseproduksjon, vil ha store konkurransefortrinn. Vi tar i bruk ny teknologi og har høyt kompetente arbeidstakere. Masseprodusert skreddersøm er et konkurransefortrinn, forklarer Tollan.
Flere bedrifter kan komme til
De ni industribedriftene ønsker flere bedrifter velkomne inn i nettverket.
- «Kundetilpasset produksjon» er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen og Nord-Østerdalen. Alle virksomheter som driver større- eller mindre grad av kundetilpasset produksjon kan søke om medlemskap i klyngen. Nye virksomheter tas opp etter vedtak i styret, forteller Sigrid M. Jansen fra Rørosregionen Næringshage.
Rørosregionen Næringshage er sekretariat for klyngen. Sigrid M. Jansen i næringshagen har ansvaret for koordinering og tilrettelegging av klyngens arbeid. – Men det er virksomhetene selv som sitter i førersetet, understreker Jansen.
De ni industribedriftene har til sammen over 450 ansatte i regionen, og en samlet årlig omsetning i Norge på i overkant av 1,3 milliarder. Gjennom arbeidet i en regional industriklynge ønsker virksomhetene å utveksle erfaringer og kompetanse, samarbeide og lære av hverandre. Klyngen skal også styrke egne virksomheter ved å knytte til seg det beste av nasjonal og internasjonal forsknings- og utviklingskompetanse på området.
SINTEF og Forskningsrådet
Flere sentrale industribedrifter på Røros har arbeidet tett med forskere fra SINTEF Teknologi og samfunn i Trondheim over en årrekke. Gjennom to store forskningsprosjekt: «ARMS» og «Custom-R» har Forskningsrådet de siste årene bidratt med betydelige beløp til forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røroshetta og Flokk.
SINTEF og næringshagen har også samarbeidet om årlige industrikonferanser på Røros med tema masseprodusert skreddersøm. Her har bl.a. selve pioneren for utvikling av «mass custumization», amerikaneren Joseph Pine, forelest flere ganger. Pine har ved besøk på Røros også gitt uttrykk for at de ledende industribedriftene i regionen imponerer han.
Dette langvarige samarbeidet med forskningsmiljøet på SINTEF har bidratt til å legge grunnlaget for det som nå blir en ny industri-klynge. SINTEF har også fått en observatørplass i det nye styret, ved seniorforsker Ottar Bakås.
Nasjonal oppmerksomhet
Sven Samuelsen, Regionalansvarlig for Forskningsrådet i Trøndelag hilser etableringen velkommen og er imponert over initiativet og driven på Røros som vekker nasjonal oppmerksomhet. - Røros ligger på tredjeplass i landet når det gjelder egenutført forsknings- og utviklingsarbeid per sysselsatt, sier Samuelsen. – Bare Kongsberg og Bærum/Asker bruker flere timer per sysselsatt på forsknings- og utviklingsarbeid. Bedriftene i Røros ligger godt over landsgjennomsnittet, og også høyere enn teknologi- og universitetsbyen Trondheim, avslutter han.
Klyngen har som også formål å bygge kompetanse på området kundetilpasset produksjon som andre virksomheter kan lære av. Bedriftene i klyngen skal være så langt fremme på området masseprodusert skreddersøm at klyngen tar en nasjonal posisjon som landets sterkeste industrielle fagmiljø på kundetilpasset produksjon.