Energireduksjon, gjenbruk av areal og mer regional koordinering er noen av stikkordene.
I arbeidet med energistrategi for Trøndelag mot 2050 er det to internasjonale avtaler som er viktige. Naturavtalen for å stanse tapet av natur, og Parisavtalen for å redusere utslipp av klimagasser. Å beskrive hvilke valg vi skal ta for å utvikle energisystemet i Trøndelag, innebærer å beskrive hvordan samfunnets mål knyttet til klima og natur kan nås.
Flere organisasjoner deltok, og her er en oppsummering av de innspillene vi fikk:
Trondheim turistforenings arbeid er tuftet på kjærlighet til naturen. Medlemsorganisasjonen med over 20 000 medlemmer ønsker en ambisiøs satsning på energieffektivisering. Norge må få et mål om å redusere totalt energiforbruk. Naturens tålegrenser må legge premissene for hvor mye energi vi skal bruke og produsere. Det må komme tydeligere prioriteringer på hva kraft skal brukes til.
Naturvernforbundet tar til orde for «mindre av alt – raskere», og at energiforbruk har økt de siste tiårene. Norges innbyggere har et høyt energiforbruk sammenlignet med andre europeiske land.
Å sette i stand ødelagt natur er også viktig. Det er et problem at det ikke koster noe å ødelegge natur i dag, og ofte har vi som samfunn heller ikke god nok innsikt i hva vi ødelegger. Veilederne som beskriver hva som skal inngå i en konsekvensutredning er for svake.
Motvind Trøndelag påpeker at selv om vindkraft er en fornybar energiteknologi, er den ikke bærekraftig når den fører til store tap av natur. Statlige virkemidler som grønne sertifikater gav rask utbygging av vindkraft på land, mens den tilsvarende satsningen på energieffektivisering har foreløpig uteblitt. Organisasjonen oppfatter også maktbalansen mellom kommunal og statlig styring som en utfordring.
Når det gjelder kampen om arealene burde det være mulig å gjenbruke arealer som allerede er brukt og eksisterende infrastruktur i større grad. Disse arealene er ofte likevel kostbare å ta i bruk fordi de ofte er sterkt forurenset fra tidligere tiders aktivitet.
Birdlife Trøndelag understreket at arbeidet med Naturavtalen har gått over lang tid, men at det er for lite som gjøres i kommunene for å følge opp slike avtaler lokalt. Det kommunale selvstyret krever at kommunene må få mer ressurser til forvaltning, og at de kommunale arealplanene må gjennomgå en planvask. Naturregnskap kan bli et godt verktøy, men foreløpig er det også her betydelige kunnskapshull. Mellom kommuner er det i dag stor konkurranse for å tiltrekke seg næringsaktører og tilrettelegge for industri, og her ser organisasjonen et behov for regional koordinering.
Atle Harby er forsker ved Sintef Energi og har vært medlem i Naturrisikoutvalget. Han beskrev hvordan tap av natur truer samfunnet og velferden. Når fossil energi skal fases ut av transport, næring og industrisektorene oppstår det store usikkerheter på hva som er riktige valg i politikk, teknologi, økonomi og etikk. Å forstå hva samfunnet risikerer å tape bør inngå i hvordan beslutninger tas.
Dette møtet var arrangert i samarbeid med Forum for natur og friluftsliv (FNF) Trøndelag som en del av medvirkingsfasen i arbeidet med energistrategien. Fylkeskommunen har lignende møter med andre interessegrupper utover våren.