Med industriell symbiose som arbeidsmetodikk er målet å bevare ressurser i kretsløpet så lenge som mulig.
I Interreg Østersjøprosjektet Baltic Industrial Symbiosis har Trøndelag fylkeskommune jobbet med tilrettelegging av samarbeid mellom aktører.
Verdens naturressurser er under økt press, og klimaendringene har for alvor meldt sin ankomst. Heldigvis kan det fortsatt gjøres store grep for å stoppe videre utvikling, særlig i industrien. Nettopp dette jobber Per Erik Sørås i Trøndelag fylkeskommune med.
– Enkelt forklart dreier industriell symbiose seg om et lokalt samarbeid der avfall fra én industriaktør blir brukt i produksjon av en annen industriaktør. Dette kan gjøre det mer attraktivt for nye bedrifter å etablere seg i et begrenset geografisk område, og i tillegg skape sterke, lokale varemerker, forklarer Sørås.
Et kroneksempel på dette finner vi i Orkanger.
– Der ligger det et silisiumsmelteverk som bruker kraft for å smelte stein som inneholder silisium. Dette resulterer i massevis av overskuddsenergi. Ikke langt unna bygges det en fabrikk som skal slakte kyllinger og produsere kjøtt. Da brukes det varme vannet fra silisiumsmelteverket i kjøttproduksjon for å spare kraft, forteller Sørås.
Deler erfaringer
Prosjektet Baltic Industrial Symbiosis går på tvers av flere land rundt Østersjøen, og Sørås har vært Norges og Trøndelag fylkeskommunens prosjektleder siden prosjektet startet i 2019. Hans primære oppgave har vært å drive et forum for kommunikasjon mellom forskjellige klynger og grupperinger for å utveksle erfaringer på tvers av landegrenser.
– Deling av erfaringer mellom land og klynger har vært vårt hovedfokus, men vi jobber også med å heve regional kompetanse. Vi ønsker å berike og informere kommuner i utviklingen av industrielle symbioser. Vi har derfor opprettet opplæringsprogram som vi kjører for forskjellige aktører.
For å oppnå vellykkede resultater må aktørene ha stort rom for å samarbeide. Her fungerer fylkeskommunen som en tilrettelegger for dialog og formidler. I tillegg går de inn med noen midler. Interreg har vært viktig for å få arbeidet i gang, men
– Vi kan ikke bistå alle, og derfor kreves det nasjonale ressurser og prioriteringer. De nasjonale programmene er for små per i dag, og det tar lang tid å utvikle nye.
Dette er en av årsakene til at prosjektet også jobber opp mot myndighetene.
Bratt læringskurve
Når prosjektet Baltic Industrial Symbiosis avsluttes i desember skal de ferdigstille en rapport fra prosjektet. Men det er ikke det eneste Trøndelag fylkeskommune kommer til å sitte igjen med.
– Dette prosjektet har gitt oss en skikkelig «boost». Det vi har lært gjennom samarbeidet kommer vi til å utvikle videre. Og vi fortsetter å holde kontakten med andre aktører i Østersjøregionen, avslutter Sørås.
Denne artikkelen er skrevet av Kristian Singh-Nergård og først publisert på Interreg.no her: