Mineraler

Mineraler inngår i produksjon av blant annet:

• byggeråstoffer til boliger og veier
• stål (jern)
• sement og papir (kalk)
• utstyr til metallurgisk industri og som energiråstoff (kull)
• elektronisk utstyr (spesialmetaller)
• produkter innen miljøteknologi, slik som vindmøller og elbiler

Behov for å styrke selvforsyningsgraden

I EU forbruker industrien 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller, men produserer bare 3 prosent. Europeisk industri er derfor sterkt avhengig av import av mineralske råstoffer generelt, og spesielt avhengig av mange av metallene som er nødvendig i høyteknologiske anvendelser. Fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi krever økt tilgang til mineralske råstoffer.

I dag er Kina en dominerende aktør innen mineraler, og har tilnærmet monopol på utvinning og prospektering av samlebetegnelsen "sjeldne jordarter" som har viktige teknologiske anvendelser, spesielt innen energiproduksjon. Det er et felles globalt ansvar å forvalte ressursene, utnytte og utvinne dem på en bærekraftig måte. Dette er også bakgrunnen for at EU har fokusert på dette temaet de siste årene.

Som storforbruker av mineraler har Norge og Europa ansvar for å styrke selvforsyningsgraden og ikke overlate utvinningen til land med svakere regelverk. I dag produseres en svært lav andel av mineralene som forbrukes i Norge og resten av Europa lokalt. Norge har lang erfaring med naturressursforvaltning, strenge miljø- og HMS-regelverk og høy kompetanse. Norsk mineralproduksjon er derfor blant verdens mest miljøvennlige.

Gruvedrift i Trøndelag

Bergverksdrift har historisk sett vært av stor betydning for velstandsutviklinga i Trøndelag. Mineralforekomster i Trøndelag og hvordan de brukes i dag kan du lese mer om under.

Olivin, kromitt og kleberstein

Raufjellet i Snåsa kommune på grensen til Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark har forekomst med olivin, kromitt og kleberstein. Dette er interessant forekomst, men med en utfordrende beliggenhet. Neste trinn i en eventuell undersøkelse er boring av forekomsten, noe som kommer under Statskog som eier sitt ansvarsområde.

Kalk

Kalk har lenge vært et viktig råstoff i Trøndelag. Kalkstein betegnes som det mest anvendbare mineralet vi har. Ren kalkstein brukes innen industrien, blant annet papirindustrien, som fyllstoff i maling, plast og gummi, i keramikk, glass, mat, kosmetikk, og farmasøytisk industri.

Verdalskalk er Trøndelags største industrimineralbedrift. Historien går tilbake til 1897 da den første kalkvirksomheten startet med Hylla Kalkverk. Bedriften er i dag middels stor med ca. 50 ansatte. Kalkstein og bearbeidede produkter herfra brukes i et utall av produkter. Bedriften har et 100 års perspektiv på virksomheten.

I 1980 ble en rik forekomst av kalk påvist i nærheten av Hestvika, ca. 10 km vest for Salsbruket. Selskapene AS Sydvaranger og AS Nicolay Buch hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein der fra 1981. NGUs Nord-Trøndelagsprogram utførte i 1988 sammen med Norcem Cement A/S et supplerende undersøkelsesprogram i Hestvika. Konsesjonen ble senere overdratt til firmaet Norkalsitt AS som startet ordinær produksjon i 1996. Kalksteinsforekomsten er vurdert til å omfatte opptil 10 million tonn kalkstein, nok til minst 25 års drift.

Malm

Viktige og kjente forekomster som har hatt stor regional og nasjonal betydning gjennom flere hundre år er Røros, Løkken, Fosdalen, Joma (Røyrvik) og Skorovatn. Det er påvist ytterligere metallressurser i gamle gruveområder. Drift av malmforekomster er blant annet avhengig av prisene på verdensmarkedet. Det er ingen malmforekomster i drift i Trøndelag i dag.

Naturstein i Trøndelag

Trøndelag har flere store aktører og forekomster på naturstein, og det er denne produksjonen som i dag gir størst inntekter fra bergindustrien.  

Skifer

Skiferbedriftene på Oppdal er store nasjonale aktører som har drevet industriell virksomhet i 100 år. Det er flere bedrifter med Minera skifer som den største, med 145 ansatte og som eksporterer skiferprodukter til hele verden.

Tidligere har bare mindre deler av forekomstene blitt utnyttet, og store deler er deponert som skrot. Aktørene kjører nå flere prosjekter for å utnytte mest mulig av råstoffet.  Du kan lese mer om skifer-skiftet her.

Det er flere mindre aktører i nordlige delen av fylket (Lierne og Snåsa). Liskifer har brudd og foredling i Lierne kommune og har vært drevet i perioder siden 1972. Bedriften har nå 16 ansatte. Snåsaskifer, har vært i drift siden 50-tallet og har en ansatt.

Ressursregnskap

Store deler av Trøndelag består av svake bergarter som er lite egnet til pukk. Forvaltningen av regionens samlede byggeråstoffer er derfor viktig, og her har kommunene en sentral rolle. https://www.dirmin.no/sites/default/files/ressursregnskap_inkvedlegg.pdf

Grønt skifte – geologiens bidrag

Mineralske råstoffer er en forutsetning for et grønt skifte. Fornybar energi krever langt mer mineralsk råstoff enn ikke-fornybar energi. Metaller er helt nødvendige for å produsere solceller og vindturbiner og er helt nødvendige bestanddeler i batterier og elbiler. Resirkulering kan ikke erstatte behovet for nye råstoffer.

Fylkeskommunens rolle

Fylkeskommunen har ulike roller i forbindelse med mineralske ressurser, hovedsakelig innenfor planlegging og næringsutvikling.

Vi jobber blant annet med:

• politisk påvirkning
• planlegging
• tilrettelegging
• kopling av ulike aktører
• finansiering
• skape arenaer

Vi vurderer kontinuerlig hvor ressursene skal brukes for å bidra til mest mulig verdiskaping i regionen.

Planlegging

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for god planlegging, og det er derfor behov for mineralressurskartlegging over hele Trøndelag. Det er viktig å ha kunnskap om forekomstene av byggeråstoff i fylket og sikre forekomstene i aktuelle planer, slik vi for eksempel gjør i regional plan for arealbruk. Et ressursregnskap gir viktig kunnskap spesielt for å se på transportavstander og reduserte utslipp ved kortreist massetransport.

Mange kommuner har behov for mer kunnskap om forekomster av byggeråstoff, for å kunne sikre disse ressursene i aktuelle planer og planprosesser. For å sikre varigheten av byggeråstoff og at overskuddsmassene blir sett på som en ressurs, bør ulike tiltak for å øke gjenbruk være en viktig del av en plan med et sirkulærøkonomisk perspektiv. Dette vil også sikre varigheten av forekomster av byggeråstoff, og alt i alt bidrar det til å redusere miljø- og samfunnsbelastningen.

For å sikre arealer for overskuddsmasser, må kommunene se på lokalisering av mottak av overskuddsmasser i et regionalt perspektiv og sikre disse arealene. Det er unødvendig å frakte masser lange avstander hvis det finnes tilgang til masser og eventuelt deponi i nærheten.

Trøndelagsprogrammet

NGU har i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune gjennomført et prosjekt, Trøndelagsprogrammet, hvor vi har oppdatert og ajourført eksisterende geologiske data, samt gjennomført ny kartlegging og forekomstvurderinger.

Mål for prosjektet er et kunnskapsløft:

• for næringsutvikling. Vi samler, oppdaterer og moderniserer informasjon om ressurser i Trøndelag.
• for bærekraftig forvaltning av ressurser.  Vi gjør informasjon tilgjengelig som verktøy i arealforvaltning og langsiktig planlegging.
• om landskap som verdiskaper i et bærekraftig reiseliv.

 Du kan lese mer om Trøndelagsprogrammet her.