Bronsealder

Flint, kvarts og skifer er ikke lenger de eneste redskapsmaterialene. Kobber og bronse brukes nå litt som råmateriale til redskaper og våpen, men det fargerike metallet brukes mest til vakre, dekorative og dyrebare luksusgjenstander. Ikke allemannseie, men kostbare prestisjegjenstander som kun noen få individer, familier eller slekter har råd til. Det er blitt veldig viktig med stor kontakt mellom bosetningene over store avstander og områder, og lange reiser foretas til fots eller sjøveien. Regelmessig handel for å få tak i de betydningsfulle metallene og de vakre metallgjenstandene blir mer og mer viktig.

Livet og levemåten ellers er stort sett som før i yngre steinalder. Folkene driver åkerbruk og husdyrhold, fangster på ressursene i havet og på land og sanker planter, bær og røtter. En økende befolkning fører til at stadig nytt land ryddes og tas i bruk. Landskapet endrer karakter fra å være et land dominert av store, dype skoger til et stedvis åpent landskap. Overgangen fra en nomadisk tilværelse basert på jakt, fangst og fiske til et stadig mer bofast liv tok tusener av år, men langsomt fikk folkene en økende tilhørighet til sitt bestemte landområde. Hver gruppe har sitt eget territorium. De har omformet landskapet og satt sitt preg på det.

Bronsen og gjenstandene laget av det nye metallet ga navn til denne perioden av vår forhistorie. I Midt-Norge dateres bronsealderen til tidsrommet 1700‒500 f.Kr. Perioden kjennetegnes også av flotte bilder ristet inn i berget på utvalgte steder i nærheten av de gamle jordbruksbygdene, i grenselandet mellom utmark og innmark, i nær tilknytning til vann. Jordbruksristningenes motiver er skålgroper, solen, hester, båter og fotsåler.

Nøkkelhaugen i Ørland kommune

Nøkkelhaugen er kjent som den største gravrøysa i Trøndelag. Med en diameter på rundt 35 meter og en høyde på opptil 3 meter er den er en av de virkelig store i landet. Allerede i gammel tid var folk imponert av gravrøysas størrelse. Navnet «Nøkkelhaugen» er trolig en forvanskning av det gammelnorske «Mikill­hauginn» som betyr «Storhaugen».

Både størrelsen og beliggenheten på en høy bergknaus mot skipsleia er spektakulær. Røysa ligger i «vegkrysset» mellom kystleia og tverrforbindelsen inn Trondheimsfjorden. Den dominerer det åpne og flate terrenget rundt og vi tror den også ble brukt som seilingsmerke i eldre tid. Vi vet ikke hvor gammel røysa er, men ut fra form, størrelse og beliggenhet tror vi at den ble bygd en gang i eldre bronsealder, i perioden mellom 1700 og 1100 før Kristus. Da den ble bygd var bergknausen røysa ligger på en holme med sjø på alle kanter. Siden den gang har landhevingen sørget for at berget og røysa nå ligger på tørt land.

Røysa er meget godt bevart, og det er få eller ingen inngrep i de nærmeste omgivelsene. Røysa ligger derfor som den en gang lå, spektakulært tronende i landskapet, for å se og bli sett av alle forbipasserende til lands og til vanns.

Toldnes i Steinkjer kommune

Toldnes har en av de største samlingene med gravrøyser fra bronsealderen i Norge, omkring 40 i tallet. Mange av røysene har en anselig størrelse med flere gravkamre i samme røys. 48 mennesker ligger begravd i de over 20 røysene som er undersøkt.

For over 2500 år siden stod havet 15 meter høyere enn i dag og Toldnes var en øy i Beitstadfjorden. Røysene på Toldnes ble lagt på bergknauser for å være godt synlige fra sjøen. De døde ble lagt ned i kister av kantstilte steinheller eller liggende flate heller som gav gravkammeret et flott utseende. Både brente og ubrente begravelser er funnet under dekkhella som lå over gravkamrene. Den døde fikk med seg verdifulle gjenstander til dødsriket, og konsentrasjonen av gravgaver laget av bronse er forbløffende. I gravene ble det lagt ned smykker, kniver, sverd og små økser, kalt celter. Bronsen var symbol på makt og rikdom. Gravgavene vitner om velstand og god kontakt og nettverk over store distanser.