Kulturminneforvaltningens virksomhet knyttet til vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er først og fremst regulert etter kulturminneloven (KML). KML er en særlov. Det innebærer at kulturminnelovens formål skal veie tyngst når det fattes vedtak etter annen lov som berører kulturminner. Det sterkeste virkemiddelet loven gir, er fredning; enten direkte gjennom loven (automatisk fredete kulturminner) eller gjennom vedtak eller forskrift. Kulturminneloven legger slik føringer for forvalting av fredete kulturminner og bygninger eldre enn 1850. Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet. Bygninger eldre enn 1650 kan vedtas automatisk fredet. Kulturminner yngre enn 1536 kan vedtaksfredes. Løse kulturminner og skipsfunn er også beskyttet i loven.

Lov om kulturminner

Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven

Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven setter regler for hvilke instanser som er rette myndighet i forhold til de ulike paragrafene i kulturminneloven (Riksantikvaren, universitetsmuseene, sjøfartsmuseene, fylkeskommunene/Sametinget, NIKU - Norsk Institutt for Kulturminneforskning).

Plan- og bygningsloven er det viktigste redskapet for kommunene til å ta vare på kulturarven for fremtiden. PBL benevnes ofte som «kommunenes egen vernelov», siden den gir gode muligheter for vern og sikring av kulturminner, kulturmiljø og landskap.

Kulturminner og kulturmiljø kan gjennom denne loven i første rekke sikres gjennom kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Kommunene kan gjennom PBL regulere til hensynssoner for kulturmiljø C eller D. Dette er et virkemiddel der kommunene gjennom sin vedtaksmyndighet er gitt anledning til å sikre kulturminner og kulturmiljø av nasjonal så vel som regional og lokal verdi.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Naturmangfoldloven er relevant i forvaltningen av kulturminner, kulturmiljø og landskap. Formålet med loven er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Slik gir og vil naturen gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Les naturmangfoldsloven her Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata

Áimmahuššan - Sametingsmelding om samisk kulturminnevern er viktig for Sametinget sin politikkutforming og et viktig politisk redskap for utvikling av en helhetlig og forutsigbar kulturmiljøforvaltning. Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner og samisk bygningsvern i hele landet. Den samiske kulturarven gir grunnlag for kunnskaps- og identitetsbygging, for opplevelse og bruk, og legger premisser for arealplanlegging og inngrep i landskapene. Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk, bosetting og tilstedeværelse. De formidler kunnskap om livsvilkår, ressursbruk, trosforestillinger og landskapstilpasninger. Sporene kan være gammetufter, ildsteder, bolighus, stabbur, urgraver, kirkegårder, offersteder og hellige fjell og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser. Mangfoldet forteller om en langvarig og variert bruk langt tilbake i tid. Kunnskap om kulturminner og spor etter tidligere landskapsbruk er en forutsetning for en bærekraftig arealforvaltning og næringsvirksomhet i de samiske områdene. I meldingen drøfter og presenterer sametingsrådet framtidig politikk på kulturminneområdet. Strategier og mål blir konkretisert og beskrevet. Les mer her Áimmahuššan - Sametingsmelding om samisk kulturminnevern - Sametinget

Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken vektlegger kulturmiljø som et felles gode og en viktig samfunnsressurs som bidrar til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Meldingen presenterer tre nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken, med vekt på engasjement, bærekraft og mangfold. Begrepet "kulturmiljø" innføres som samlebetegnelse i meldingen. Begrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, og tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken blir tydeligere. Meldingen beskriver status, utfordringer, muligheter og tiltak i kulturmiljøpolitikken. Blant annet vil regjeringen utarbeide en ny kulturmiljølov og strukturere og samordne bevaringsarbeidet slik at de tre nasjonale målene nås. Les mer her:Meld. St. 16 (2019–2020) - regjeringen.no

Meld St. 35 (2012-13) Framtid med fotfeste tydeliggjør hvilke utfordringer som gjenstår for at man innen 2020 skal nå målene som ble vedtatt gjennom behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner. Videre blir det redegjort for satsinger og utviklingsarbeid som har gitt nytt og verdifullt erfaringsmateriale til arbeidet med å videreutvikle kulturminnepolitikken. Arbeidet viser hvor viktig kulturminneforvaltningen er i et samfunn i endring og hvordan de kulturhistoriske verdiene kan og bør være ressurser og fellesgoder i en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling. Les mer her:Meld. St. 35 (2012–2013) - regjeringen.no

t.meld. nr. 26 (2006 - 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er Regjeringens viktigste dokument som hvert andre år gir en samlet framstilling av miljøpolitikken. Meldingen viser hvor vi står i miljøvernarbeidet og presenterer regjeringens politikk for å møte utfordringene framover. Fortsatt søkelys på å gjennomføre ti programmer for å sikre og å sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner. Les mer her:St.meld. nr. 26 (2006-2007) - regjeringen.no

St.meld.nr.16 (2004-2005) Leve med kulturminner presenterer en handlingsplan for kulturminnepolitikken fram mot 2020. Målet med tiltakene i handlingsplanen er å stoppe forfallet og tapet av verdifulle kulturminner. Politikken skal bidra til at kulturminner og kulturmiljøer kan gi også kommende generasjoner kunnskap og opplevelser. Kulturminnene skal bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn. Les mer her:St.meld. nr. 16 (2004-2005) - regjeringen.no

Riksantikvarens bystrategi (under revidering) inneholder Riksantikvarens strategier og anbefalinger for forvaltning av kulturarv i byer. Strategien er ikke statlige retningslinjer, men anbefalinger hvor Riksantikvaren tidlig og tydelig signaliserer hva som er gode grep for å sikre kulturminneinteresser i byene. I strategien legger Riksantikvaren vekt på områder som er av nasjonal interesse, herunder Riksantikvarens NB!-register. De anbefalingene som gis er et signal til kommunal- og regional kulturminneforvaltning om tålegrensen for tiltak i de viktigste historiske bymiljøene. Strategien er under revidering. Les strategien her: Riksantikvarens vitenarkiv: Riksantikvarens bystrategi 2017-2020 (unit.no)

Riksantikvarens strategi for arbeid med kulturarvkommunene (2019-2022) skal bidra til å styrke kommunene i deres arbeid med å ivareta kulturminner som ressurs for kunnskap, opplevelse, bruk og gjenbruk. Strategien tydeliggjør forventninger og anbefalinger til hvordan fylkeskommuner og kommuner kan arbeide med kulturminnefeltet i kommunene. KIK-satsingen som er en del av Riksantikvarens arbeid med Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen har vært det viktigste tiltaket de siste årene. I KIK-satsingen utarbeider kommunene kulturminneplaner og deltar i ulike kompetansebyggende tiltak. Kommunene har opparbeidet mye kompetanse gjennom dette arbeidet. Det har også bidratt til lokalt engasjement og politisk interesse for kulturminnefeltet. Les Riksantikvarens kommunestrategi her:Riksantikvarens vitenarkiv: Riksantikvarens strategi for arbeid med kulturarv i kommunene. 2019-2022 (unit.no)

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 skal fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. Regjeringen vil formidle den nasjonale prioriterte politikken på en tydelig måte, slik at planleggingen i fylkeskommuner og kommuner kan skje effektivt og til beste for innbyggerne i hele landet. Samtidig styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Regjeringen ønsker at regional og lokal samfunns- og arealplanlegging skal være basert på åpen dialog mellom alle parter, der også staten deltar. Et viktig skritt på veien er de nasjonale forventningene. Les mer her:Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 - regjeringen.no

Internasjonalt arbeid bidrar til å sikre kulturelle rettigheter, utveksle kunnskap og etablere kulturminnevern som en viktig del av et sektorovergripende miljøvern. Gjennom godkjenning av internasjonale konvensjoner plikter Norge å sikre og forvalte vår fysiske kulturarv på en forsvarlig måte. Samtidig gir de rettigheter og muligheter til individer, lokalsamfunn og folkegrupper. Norge har blant annet godkjent UNESCO konvensjon om verdens natur- og kulturarv, Europarådets konvensjon om vern av Europas arkitekturarv, Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Valetta-konvensjonen), UNIDROITs konvensjon om stjålne eller ulovlig utførte kultur-gjenstander, Haag-konvensjonen (konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt), konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturminner og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturminner og den europeiske landskapskonvensjonen. Internasjonale konvensjoner på kulturmiljøområdet forplikter Norge til å ta vare på nasjonale kulturmiljø, og de er med på å peke ut retningen for norsk kulturmiljøpolitikk.

Dette synliggjøres for eksempel gjennom Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen) som fremhever kulturarvens betydning for menneskerettigheter og demokrati. Den setter søkelys på menneskers rett til å delta i og dra nytte av sin egen kulturarv. Alle skal kunne bidra til å definere sin egen kulturarv, og som en del av det, sine kulturmiljø. Hver stat som har godkjent konvensjonen skal bidra til at innbyggerne engasjerer seg i arbeidet med å ta vare på og bruke kulturmiljø på en bærekraftig måte. Stortingsmeldingen «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» synliggjør Norges ambisjoner og ansvar, og det nasjonale målet om engasjement henger tett sammen med Faro-konvensjonen.

En annen viktig konvensjon for Norge, er UNESCO-konvensjonen om vern av verdens natur og kulturarv (1972). Konvensjonen har som mål å verne kultur- og naturarv som har fremstående universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Trøndelag har en særlig forpliktelse for Røros bergstad og Circumferensen som er et av åtte verdensarvområder i Norge. Røros kommune og fylkeskommunen har en viktig rolle i å oppfylle forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen, blant annet gjennom kommunal og regional planlegging. Et viktig prinsipp er at verdensarvområdene skal danne beste praksis innen kulturminneforvaltningen, og overføre relevante erfaringer til andre områder. Du kan lese mer om Røros bergstad og Circumferensen i kapittelet om "Verdensarv, kulturmiljø, landskap" på denne nettsiden.

Les mer om internasjonale konvensjoner her Konvensjoner - Riksantikvaren

• Trøndelagsplanen (2018)
• Regional plan for arealbruk
• Regional plan for kulturmiljø
• Strategi for innovasjon og verdiskaping
• Balansekunst – Kulturstrategi for Trøndelag 2019 – 2022
• Bevarings- og utviklingsplan for privatarkiv fra Trøndelag 2021-2025
• Kompetansestrategi for Trøndelag

Du kan lese disse og flere regionale planer og føringer her Andre planer og føringer - Trøndelag fylkeskommune (trondelagfylke.no)

Alle lover og forskrifter finner du på nettstedet:www.lovdata.noStortingsmeldinger og stortingsproposisjoner er også lagt ut på:www.regjeringen.noLovverket og andre rammebetingelser for forvaltning og vern av kulturminner og kulturmiljø ligger på Riksantikvarens nettside:www.riksantikvaren.noInternasjonale konvensjoner og chartere finner du på: Konvensjoner - Riksantikvaren