Samisk råd er viktig for arbeidet med samisk forhold i Trøndelag fylkeskommune. Koronavåren setter en stopper for gjennomføring av et fysisk møte.
Fylkeskommunen har noen saker det er behov for innspill og tilbakemeldinger på før neste planlagte møte, og benytter samtidig anledningen til å orientere om stort og smått med samisk interesse.
Stort og smått fra fylkeskommunen
Siden forrige treffpunkt i Samisk råd, høsten 2019, har Trøndelag fylkeskommune blitt tildelt pris for arbeidet med barnebokoversettelser og et større ansvar for vegsektoren gjennom overføring av oppgaver og personell fra Statens Vegvesen.I tillegg er høringen om forslag til endring av Sameloven mv. (konsultasjoner) og utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner politisk behandlet (FU 56/20).
Ettersom møtet i Samisk råd ble utsatt ønsker fylkeskommunen å informere rådet om:
I desember 2019 ble Tove Eivindsen (V) valgt som ny leder i samisk råd for perioden 2019 – 2023. Gjertrud Berg (MDG) ble valgt som nestleder. Eivindsen var nestleder for Samisk råd i forrige fylkestingsperiode.
- Slik situasjonen er nå, var det uunngåelig å avlyse et så stort fysisk møte i april, selv om jeg synes det er veldig leit. Vi får heller se fram til september, og håpe at verden har blitt mer normal igjen slik at vi kan møtes på Raasten rastah! sier Eivindsen.
I 2020 ble Hedmark fylke en del av Innlandet fylke og Innlandet er invitert med som observatør i Samisk råd. Innlandet fylkeskommune har denne invitasjonen til politisk behandling i april/mai.
Trøndelag fylkeskommune har invitert med region Jämtland – Härjedalen regionråd, og fra de deltar Karin Thomassen som er Regionråd Miljöpartiet de gröna og 1 vice ordf. Regionala utvecklingsnämnden med observatørstatus i Samisk råd.
Samisk råd gjennomføres i tilknytning til kulturfestivalen Raasten rastah 24. – 25. september. Foreløpig saksliste finner du her. I møtet vil Trøndelag fylkeskommune blant annet orientere om tospråklig skilting langs vei.
Høringssvar til Forslag om endringer i sameloven mv konsultasjoner og utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner, ble behandlet i fylkesutvalget 14. februar. Fylkesutvalget vedtok enstemmig å støtte høringsforslaget om endringer i sameloven. Fylkesutvalget er i tillegg positive til veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser med noen bemerkninger. Fylkesutvalget etterspør at konsultasjonsveilederen tar opp ytterligere praktiske eksempler på medvirkningstiltak og at den kan beskrive flere metoder for medvirkning.
Saksframlegget med vedtak kan du lese i sin helhet her.
Inger Marit Eira-Åhrén fra Røyrvik er valgt som ny direktør i Sametinget. Hun tar over etter Rune Fjellheim. Eira-Åhrén kommer fra jobben som leder for enheten som har ansvaret for samisk forvaltning i Snåsa kommune, og leder av det kommunale språksenteret Gïelem nastedh. Hun har også vært i fylkestinget i Trøndelag fylkeskommune.
Sametinget og Trøndelag fylkeskommune møttes 14. februar til en årlig gjennomgang av samarbeidsavtalen. I møtet var vi innom flere aktuelle samfunnsområder, som folkehelse, produksjon av barnebøker, utdanning, næring og arealplanarbeid i tillegg til fylkeskommunen sin plan og handlinger om å bli mer synlig som tospråklig fylkeskommune. Revidering av profilen til fylkeskommunen er nærmere beskrevet under “Kommunikasjon og grafisk profil”. Tospråklig synlighet er tema for den interne “koordineringsgruppen samiske saker” og fylkeskommunen planlegger tiltak i språkuka som er synlig for hele organisasjonen, se “samisk språkuke”.
Hvordan kan vi analysere, formidle og forvalte HUNT-data om den samiske befolkningen i Trøndelag?
Helseundersøkelsene i Trøndelag inneholder data fra befolkningen i Trøndelag. Med disse dataene er det mulig å vise hvordan folkehelsen utvikler seg, hva som går bra og hvilke nye utfordringer som oppstår. På denne måten kan vi lære av suksessene og ta tak i utfordringene før de blir for store.
Datainnsamlingen i hoveddelen av HUNT4 ble gjennomført i perioden 2017-2019. Som en følge av fylkessammenslåingen ble HUNT4 i tillegg utvidet med en spørreskjemaundersøkelse i tidligere Sør-Trøndelag som inkluderte de nye kommunene sør i Trøndelag. Denne datainnsamlingen ble gjennomført i oktober/november 2019.
Trøndelag fylkeskommune har deltatt som både økonomisk og faglig samarbeidspartner med HUNT/NTNU om begge disse datainnsamlingen.
Spørreundersøkelsen inneholder alt i alt over 70 ulike hovedspørsmål innenfor kategoriene
1) selvopplevd helse, 2) levevaner, 3) sosiale forhold og nærmiljø, 4) utdanning og inntekt og 5) dagligliv og funksjon
Begge disse datainnsamlingene har hatt to spørsmål hvis hensikt har vært å ha muligheten for å kunne si noe om helsa til den samiske befolkningen i Trøndelag.
I HUNT4 i tidligere Nord-Trøndelag ble de to spørsmålene stilt i forbindelse med intervjudelen når folk møtte opp på feltstasjonen. I HUNT sør ble spørsmålene besvart i spørreskjemaet, enten digitalt via bruk av smart-telefon/PC eller på papirskjema (til aldersgruppen 76+). De to spørsmålene var:
- Regner du deg selv som samisk? (Ja/Nei)
- Har/hadde du, dine foreldre eller besteforeldre samisk som hjemme-språk? (Ja/Nei/Vet ikke)
I alt har 1489 personer svart ja på spørsmålet «Regner du deg selv som samisk?».
Fylkeskommunen og HUNT forskningssenter NTNU er nå inne i en fase hvor arbeidet med å analysere innsamlede data pågår. I den forbindelse har fylkeskommunen og HUNT forskningssenter NTNU ønsket en dialog med de samiske fagmiljøene om hvordan vi best og klokest mulig kan analysere, formidle og forvalte spesifikke HUNT-resultater koblet opp mot de to spørsmålene. Begge disse spørsmålene kan kobles opp mot de over 70 andre spørsmålene i undersøkelsen, og kan gi oss en unik mulighet til mer kunnskap om samisk helse, levevaner og levekår i Trøndelag. Trolig kan det også komme til nytte for utvikling av (helse)tjenester for den samiske befolkningen. Så langt har vi vært i kontakt med Sørsamisk helsenettverk, Sametingets administrasjon og SANKS. I tillegg er vi tipset om å ta kontakt med miljøet rundt SAMINOR 3 ved Universitetet i Tromsø for råd og samarbeid. Det er ennå ikke gjort fremstillinger eller analyser spesifikt om den samiske befolkningen da vi avventer etableringen av et «fagråd» for dette arbeidet. Vi ser blant annet at vi skal være forsiktige med å fremstille statistikk på kommunenivå da det er relativt få personer i de fleste kommuner.
Fylkeskommunen skal bidra til tiltak som utvikler og styrker samisk språk innen fylkeskommunens ansvarsområder. I 2020 er det satt av 619 000 kroner til eksterne søkere (FU 55/20).
Til søkefristen 15. mars kom det inn søknander på kr 658 512. Søknadene er behandlet administrativt av en tverrfaglig gruppe bestående av fagpersoner innenfor bibliotek, utdanning, regionalt forskningsfond, kulturminner og koordinator for samisk i fylkeskommunen.
Søkere som får tilsagn om midler er: Noereh, Samiske forfattere, NTNU, Aajege, Snåsa Kommune, Nord universitet og Saemien Sijte. Det ble tildelt kr 518 000 i mars.
Etter søkefristen i mars kan det søkes om inntil kr 25 000 per prosjekt innenfor tilskuddsramma. Prioriterte områder er ungdom og bysamisk. Søknaden sendes Trøndelag fylkeskommune i portalen Regional Forvaltning (RF1350), og må inneholde beskrivelse av prosjektet/tiltaket, tiltaksplan, budsjett og finansieringsplan.
Trøndelag fylkeskommune har jobbet mye med grafisk profil og nyheter om våre ulike tilbud.
- Bokbussen har fått ny samisk drakt
- Norsk/samisk logo på nettsider
- Norsk/samisk logo på intranettsider
- Alle profilartikler lages med norsk/samisk logo
- Vegskilt på norsk/samisk
- Utrykningsbiler (tidligere statens vegvesen) har fått norsk/samisk logo
- Skolesekk til alle høstens 1.klassinger får norsk/samisk logo
- Ppt-maler med norsk/samisk logo
- Stillingsannonser med norsk/samisk logo
- Det er publisert flere nyheter. Blant annet om sørsamisk undervisning og barnebøker på sørsamisk.
I forbindelse med revidering av profilhåndboken vår vil den norske logoen fjernes og kombinasjonlogo overtar som Trøndelag fylkeskommunes eneste hovedlogo.
Etter omskilting av fylkesgrenser har det blitt bemerket at det samiske navnetrekket skal stå over det norske så dette vil bli rettet opp fortløpende.
I løpet av sommeren/tidlig høst sendes det ut en spørreundersøkelse til det samiske miljøet. Her skal de komme med tilbakemelding på hvilke tekster/dokumenter på vår nettside de ønsker å få oversatt til sørsamisk. Disse tilbakemeldingene blir presentert i neste samisk råd.
I Handlingsplan for samisk språkopplæring Laatege, vedtatt av Hovedutvalget for utdanning mai 2019, er det ett oppfølgingspunkt under karriereveiledning.
Arbeid rundt systematisk karriereveiledning for ungdom og voksne som behersker et samisk språk, vil starte før utgangen av neste skoleår 2020/21. Det er behov for bredere rekruttering til ulike yrker av arbeidstakere som behersker samisk, deriblant lærere. Karriereveiledningsarbeidet gjøres i samarbeid med de regionale karriereveiledningstjenestene i fylket, og ved skoler (grunnutdanning) og høyere utdanningsinstitusjoner.
Høsten 2019 etablerte fylkesrådmannen en tverrfaglig koordineringsgruppe for å sikre samhandling om samiske arbeidsoppgaver i Trøndelag fylkeskommune. I koordineringsgruppen deltar representanter fra seksjonene utdanning, vei, plan, kommunikasjon, kunst og kultur, næring, og kulturminner. Vårt arbeidsmandat er å:
- Utvikle felles forståelse for å ivareta samiske interesser og behov i aktuelle saksområder, jf samarbeidsavtalen med sametinget
- Utvikle arbeidsmetodikk i fylkeskommunen for å imøtekomme samisk konsultasjonsrett
- Samhandle om prioriterte områder fra overordna planer og strategier for videreutvikling av samisk språk og kultur
- Gi innspill om aktiviteter innenfor samisk til aktivitetsplanen (grunnlag for tospråklighetsmidler fra Sametinget)
Koordineringsgruppen har månedlige møter.
Samisk språkuke er et av flere tiltak for å gjøre samisk språk synlig. Tiltaket blir gjennomført samtidig i Norge, Sverige og Finland i uke 43. Det er mange aktiviteter som er under planlegging i hele området.
Det er et viktig ansvar for fylkeskommunen å gjøre samisk språk og kultur synlig.
Under selve språkuka planlegger vi å:
- Synliggjøre allerede planlagt aktivitet, f.eks Den kulturelle skolesekken
- Åpne møterom med samisk navn og bilder i Fylkets hus, Trondheim
- Tospråklig menykart på kantinene (fylkeshusene og videregående skoler)
- Presentere noen stedsnavn og hva de forteller
- Ferdigstille og presentere samiske lydbøker
- Snapchat-filter for språkuka i sørsamisk område, videreutvikle det som ble prøvd gjennomført 6. februar . Filteret vil bli tilgjengelig for sørsamisk område.
Trøndelag fylkeskommune vil presentere aktivitetene i Trøndelag på en samleside som vil innholde en oversikt over store og små arrangement i regionen.
Fylkeskommunen ønsker innspill fra Samisk råd
Til møtet i Samisk råd hadde vi forberedt tre ulike saker rådet skulle gi innspill til. I hver enkelt sak blir rådsmedlemmene inviterte til å gi en skriftlig tilbakemelding. Sakene har ulike tidsfrister, og den første fristen tilhører høringen om forslag til ny opplæringslov.
Fristen for å komme med innspill har gått ut.
Trøndelag fylkeskommune er i gang med å utarbeide Regional plan for kulturminner i Trøndelag. Det er første gang vi lager en kulturminneplan som inkluderer det samiske perspektivet og som skal gjelde for hele Trøndelag. Sametinget er ansvarlig myndighet for samiske kulturminner, og i førersetet for det samiske perspektivet.
Vi ønsker å bruke samisk råd som referansegruppe i planarbeidet, og dine innspill på hvordan vi kan samle kunnskap og involvere interesserte i det samiske miljøet utover møtene i samisk råd.
Planen vil gi forpliktende rammer på to måter:
- For kommuner og regionale myndigheter i arealplanleggingen gjennom regionale retningslinjer.
- Felles, langsiktige satsinger på utvalgte områder blant offentlig forvaltning og andre offentlige og private aktører på kulturminneområdet.
Planen skal ta for seg seks tema der alle kan være relevante i samisk sammenheng.
- Regionale verdier og kunnskapsformidling
- Hvilke samiske kulturmiljø og landskap har regional verdi?
- Hvilke samiske båter har regional verdi?
- By og stedsutvikling
- Håndverk og materialproduksjon
- Klima
- Kulturminner, nasjonsbygging og demokratiutvikling
Vi etablerer ei arbeidsgruppe for hvert tema. Arbeidet i gruppene vil pågå fram til våren 2021, høring sommer og vedtak i fylkestinget i desember 2021. Deler av teksten i planen blir på både sørsamisk og norsk.
Har du innspill?
Send inn dine innspill innen 14.mai til:
Andreas Stångberg, andreas.stangberg@samediggi.no
Hilde Arna Tokle Yri, hilyr@trondelagfylke.no
Her finner du mer informasjon om planprosessen
Fristen for å komme med innspill har gått ut.
Regional plan for arealbruk (RPA) i Trøndelag skal omfatte reindrift
Sammenslåinga av Trøndelag har utløst et behov for en ny regional plan for arealbruk som skal tydeliggjøre en bærekraftig, differensiert arealpolitikk i hele fylket. Håndtering av kommuneoverskridende utfordringer er et samfunnsansvar gitt til fylkeskommunene. Reindrift er i aller høyeste grad kommuneoverskridende. Det vises blant annet til tidligere orienteringer i Samisk råd om dette arbeidet.
Trøndelag fylkeskommune ønsker å få innspill til hva som er de største arealutfordringene til reindrifta i Trøndelag, og om retningslinjene vi beskriver er dekkende for de utfordringene reindrifta står ovenfor.
- Har du tanker om hvilke arealutfordringer reindrifta står ovenfor som bør belyses i arbeidet med regional plan for arealbruk? Da ønsker vi gjerne å høre dine synspunkter. Synspunktene sender du Gunnhild eller Runar, se adresse lengre i dokumentet.
Målet er en framtidsretta, effektiv og samordna arealutvikling for hele Trøndelag
Regional plan for arealbruk skal være et godt styringsverktøy og stå særlig sentralt når kommunene rullerer sine arealdeler. Planen skal sikre samordning av ulike arealbehov på tvers av kommunegrenser. Planen skal være til hjelp både for kommunene og fylkeskommunen i sin planlegging.
Mål, retningslinjer og anbefalinger for arealplanlegging og reindrift i Trøndelag
Reindrift er gitt et eget delkapittel. Delkapitlene er bygd opp med målsettinger, regionalpolitiske retningslinjer og anbefalinger. Som en del av planen inngår også et handlingsprogram med tiltak for å sikre gjennomføring av planen. Målsettingen er at reindrift er en viktig kulturbærer for sørsamisk kultur og at arealbruken i Trøndelag dermed må ivareta beiteressursene for reindrifta. For å sikre målsettingen i delkapittelet er det laget forslag til regionalpolitiske retningslinjer for reindrift:
Kommunene og andre interessenter bør involvere reindrifta så tidlig som mulig i planprosessene (før høring).
- Kommunene må følge kravene til konsultasjon fastslått i Samelovens kap. 4.
- Kontakten med reindrifta bør dokumenteres.
- Kommunene bør søke samarbeid over kommune- og riksgrenser i tilfeller hvor konsekvensene for reindrifta av planer og tiltak nødvendiggjør helhetlige vurderinger. Helhetlige konsekvensutredning for reindrift bør utarbeides ved revidering av kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen og fylkeskommunen kan veilede kommunen i dette arbeidet.
- Kommuner med reindriftsarealer bør omtale og ha en strategi for reindrifta i kommuneplanen
Kommuner bør etterstrebe at eksisterende infrastruktur i utmarka brukes framfor å etablere nye ferdselsårer.
- Utbygging bør unngås i vinterbeite, vårbeite og flyttleier.
- Kommuner bør ha god dialog med reindriften ifm. planlegging av sti- og skiløypenett.
Har du innspill?
Send inn dine innspill innen 30.mai til:
Prosjektleder RPA: Gunhild Kvistad, gunkv@trondelagfylke.no
Ansvarlig reindrift: Runar Myrvang, runmy@trondelagfylke.no
Planen skal sendes på offentlig høring i perioden oktober-januar.
Fristen for å komme med innspill har gått ut.
Høringen fra Kunnskapsdepartementet etterspør kommentarer til hver enkelt lovparagraf i forslaget til ny opplæringslov og til områder som spesielt framheves i oversendelsesbrevet fra Kunnskapsdepartementet.
Fylkeskommunen ønsker å få innspill fra Samisk råd om de endringene i opplæringslova som handler om samisk opplæring i og på samisk.
- Opplæring i og på de samiske språkene blir regulert av lovteksten i §7-2, og lovutvalget foreslår at det skal stå:
- Ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, får rett til opplæring i samisk i videregående opplæring
- Å presisere at dersom opplæringen blir gitt i form av fjernundervisning, skal kommunen og fylkeskommunen gi eleven tilbud om at en del av opplæringen skjer i et samiskspråklig miljø når det er nødvendig
- Under områder som skal framheves spesielt og omhandler samisk, skal Trøndelag Fylkeskommune uttale seg om dette:
- Samiske elever i grunnskolen gis rett til opplæring på samisk i to fag dersom minst tre elever i kommunen krever det.
Her finner du høringen fra Kunnskapsdepartementet
Har du innspill?
Send inn dine innspill innen 14.mai til:
Tore Bruem torebru@trondelagfylke.no
Kunnskapsdepartementet har satt høringsfristen til 1.juli, og svaret fra Trøndelag behandles i fylkestinget 16. – 17. juni 2020.
Informasjon fra samiske organisasjoner og organisasjoner med samisk ansvar
Samisk råds medlemmer og observatører er invitert til å dele sitt arbeid innenfor samisk med rådet. Saemien Sijte har startet byggeprosessen med nye Saemien Sijte, Trondheim kommune har startet arbeidet med å bli en mer synlig samisk storby, mens universitetene på NTNU og Nord på hver sin måte bidrar til å gi utdanningene et samisk innhold.
Høsten 2018 sto det klart at det ble bevilget midler til å bygge Saemien Sijte. Høsten 2019 sto det klart at det er Grande som blir total entreprenør for prosjektet. Med seg på laget har de mange underleverandører, og arkitektene i Fur-arkitekter som tegnet skisseprosjektet.
Etter en intensiv periode ble det ferdige forprosjektet levert Statsbygg straks før påske, og i neste omgang starter detaljprosjektfasen. Denne skal være ferdig mot sommeren slik at byggingen av selve huset kan starte i august. Allerede i mars begynte man å hugge skog, og straks før påske begynte man med å bygge vei opp til tomten.
Huset skal stå ferdig i desember 2021, og vi planlegger å innvie huset sommeren 2022. Vi på Saemien Sijte er godt i gang med det nye basisutstillingsprosjektet som vil bidra til å fylle huset med innhold.
Parallelt med dette arbeidet arbeider vi med å sikre den utviklingen vi skal ha for å kunne ta mot betydelig større antall besøkende enn i dag, og kunne gi de besøkende en opplevelse basert på et solid kunnskapsgrunnlag. Vi ser at vi i årene som kommer behøver vi å øke bemanningen i forhold til kjerneoppgavene Forvaltning, Forskning, Formidling og Fornying.
Nord universitet vil styrke sin samiske profil
Nord universitet har verdens eneste sør- og lulesamiske lærerutdanning og verdens eneste professor i joik. Målet er å styrke og utvikle de samiske studietilbudene, samisk forskning og formidling.
Dette slås fast i Strategi 2020, Nord universitets strategiske plan. Dokumentet uttrykker universitetets visjon, faglige styrke og profil. Her står videre at Nord universitet har et særskilt nasjonalt ansvar for lule- og sørsamisk språk og kultur, og at universitetet skal stimulere til forskningsbasert samarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, som underviser og forsker innenfor urfolkstematikk.
Samisk grunnskole- og barnehagelærerutdanning
I 2018 startet universitetet sin sørsamiske og lulesamiske grunnskolelærerutdanning ved studiestedene Levanger og Bodø. Nytt kull ble tatt opp høsten 2019, videre vil det bli opptak annethvert år, første gang 2021.
Samme år blir det oppstart for barnehagelærerutdanning med sørsamisk og lulesamisk profil. Dette vil bli en arbeidsplassbasert utdanning som Nord universitet har lang og god erfaring med. Det vil si at studentene som tas opp, er ansatt ved en barnehage samtidig som de er studenter. Studiet er derfor samlingsbasert og går over fire år. Studiet følger i hovedtrekk Rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning. Sørsamisk og lulesamisk vil bli tilbudt som valgbar fordypning på inntil 30 studiepoeng.
Sørsamisk begynneropplæring
Grong videregående skole, Gïelem nastedh og Nord universitet planlegger en samlingsbasert begynneropplæring i sørsamisk med tanke på oppstart i september/oktober 2020. Hvis planene blir godkjent i henhold til NOKUTs studietilsynsforskrift, blir kurset studiepoenggivende der kursets to deler hver gir 15 studiepoeng. Hvis alt går etter planen, blir kurset utlyst i mai/juni med søknadsfrist medio august.
Dette populære samlingsbaserte studiet (15 studiepoeng) utlyses på nytt i år. Det ble i sin tid etablert av professor Frode Fjellheim. Studiet er samlingsbasert og bygger på at den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør en naturlig del av det kulturelle mangfoldet.
Samisk forskning ved Nord universitet
Samisk forskningsgruppe som ledes av professor Mikael Vinka, arbeider med språklige, kulturelle, historiske og didaktiske problemstillinger knyttet til samiske forhold og urbefolkningsspørsmål. Antologien The Indigenous Identity of the South Saami (2019) er ett av resultatene av arbeidet til medlemmer i gruppa. Likeså bloggen I grenseland på forskning.no. Et pågående prosjekt i samarbeid med Åarjel-saemiej skuvle er «How to support language learners in South Sámi language? A study of teachers’ competence in instructional strategies’» ledet av professor Heidi Harju-Luukkainen.
Voestes Åarjelsaemien gïeledotkemebiejjieh (1. Sørsamiske språkforskningsdager) på Levanger i november var resultat av et samarbeid med UiT Divvun. Konferansen er den første i sitt slag med sørsamisk språk som tema. Konferansen mottok økonomisk støtte fra UiT, Nord universitet og Trøndelag og Nordland fylkeskommuner.
Synliggjøring av det samiske ved Nord universitet
Et viktig mål er å synliggjøre samisk språk og kultur i undervisning og formidling bl.a. gjennom skilting på studiestedene og andre tiltak. I februar 2019 ble en sørsamisk torvgamme offisielt åpnet på Levanger campus, Røstad. Gamma er bygd av John Kristian Jåma i samarbeid med studenter og ansatte. Arbeidet ble finansiert med støtte fra Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Gamma har vist seg å være en uvurderlig ressurs i formidling av sørsamisk tradisjonskunnskap, både ved lærerutdanninga og for besøkende skoleklasser og barnehagegrupper.
Et besøk i gamma var sluttpunktet ved fagdag for lærere i november. Tema var den nye læreplanen. Det er lovende at forelesninga med tittelen «Fagfornyelsen – språklig mangfold og samisk» var ett av de mest populære tilbudene ved fagdagen. Et viktig poeng under foredraget var at skolene bør ta utgangspunkt i den lokale samiske kulturen. Ikke mange visste at ei gamme var i bruk som helårsbolig i Sul, Verdal, så sent som på 1970-tallet. I den anledning var det også naturlig å nevne at Daniel Mortenson var født i ei gamme ved Risvatnet i Verdal, døpt i Vuku kirke, og drev en periode med rein i Gaskelaanten sïjte, områdene sørøst for Sul før han etablerte seg i Svahken sïjte ved Femunden.
Som ledd i styrking av universitets samiske profil fikk ett av auditoriene på Røstad navnet «Daniel Mortenson-salen» den 6. februar 2019 – fra før har vi auditoriet «Elsa Laula Renberg» ved universitets campus i Bodø.
Nord universitet, Levanger 21. april 2020
Asbjørn Kolberg
Koordinator for samisk ved Nord universitet
Samiske prosjekter i Trondheim i 2020:
-
Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Sametinget.
Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale med Sametinget. Saken står litt på vent for siste gjennomlesing. Årsaken til at den nå ligger i bero er at det nå er fullt fokus på arbeidet med korona pandemien i organisasjonen.
Straks forslaget er godkjent herfra, sendes forslag til Sametinget for deres syn på forslaget. Når vi har kommet frem til et felles forslag til avtale, vil den legges frem til politisk behandling i bystyret i Trondheim.
-
Samisk hus – samisk møteplass
Det er besluttet i Trondheim kommune at "Samisk møteplass" skal etableres i Øvre Baklandet 52. Huset ligger sentralt ved "Gåsaparken" i en attraktiv og vakker del av byen. Huset må rehabiliteres før det tas i bruk, vi jobber for ferdigstilling i 1. kvartal 2021. Vi håper på "Åpning" av Samisk hus i Trondheim 6.februar 2021.
-
Årlig markering av samenes nasjonaldag i Trondheim
Det er etablert komite som sammen skal planlegge markeringen av samefolkets dag i Trondheim. Komiteen består av representanter fra Saemien sjjie Tråante, Trondheim kommune, Sverresborg folkemuseum og Trøndelag fylkeskommune.
-
Unge samer i byen
“Unge sørsamer, bysamisk identitet og mobile praksiser”, er et forskningsprosjekt som har som formål å utvikle kunnskap om hvordan bykommunen Trondheim kan utvikle tiltak som bidrar til at (sør)samisk ungdom /unge voksne får styrket sin sørsamiske språkkompetanse og samiske identitet. Dette forskningsprosjektet er kommet i gang i et samarbeid mellom “Trøndelag Forsking og Utvikling AS”, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, med Saemien sjjie Tråante som en ressurs for gjennomføringen.
Prosjektet finansieres av “Regionalt forskingsfond Midt-Norge”, Trondheim kommune og Trøndelag Fylkeskommune.
Arbeid med læreplanmål om urfolk etter den nye læreplanen
I august 2020 lanseres den nye læreplanen i Norge, og den krever ny kompetanse hos lærerne. I den overordnede delen av planen, som gjelder for alle fag og alle årstrinn, står det klart at urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring, og at «Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv» (UDIR, 2019). Innenfor de enkelte fagene er det en faglig progresjon i læreplanmål som skal dekke temaer innen f.eks. urfolks historie, politikk, moderne samfunn, litteratur, internasjonal politikk, religion og musikk. Det finnes både eksplisitte mål, der urfolk nevnes direkte, og implisitte mål, der urfolk kan tas med som en del i større tema. Elevene skal ikke bare lære fakta om urfolk, de skal bl.a. analysere, reflektere, drøfte og utforske. Disse nye læreplanmålene krever faglig oppdatering blant lærere, både fornying og tilegnelse av kunnskap, og de krever at fylkeskommuner, kommuner og utdanningsinstitusjoner legger til rette for at lærere skal få tilgang til denne kunnskapen.
Blant utdanningsinstitusjonene er det allerede utarbeidet en del flotte læremidler til bruk i lærerutdanningene og for skolen. Universitet i Tromsø har utarbeidet Reaidu-nettsiden, for målgruppa lærerstudenter. Samisk høgskole har nettsiden Aktesne, med idéer til undervisningsopplegg for alle fag og trinn. Sametinget har lagt ut flere ressurser for skole, bl.a. om samisk nasjonaldag. Det finnes også mange andre apper, YouTube videoer og nettsider som kan brukes i klasserommet. En utfordring for lærere kan være å finne fram i kildemengden, og velge det som er best egnet for bruk i undervisningen. Kildekritikk er en viktig ferdighet når det kommer til å finne og bruke nettkilder om urfolk. Like viktig som å gi gode ressurser til lærere, er det å lære hvordan man navigerer gjennom kildemengden og finne de kildene som er pålitelige og korrekte.
På Institutt for lærerutdanning ved NTNU (ILU), ble det opprettet i 2019 forskningsgruppa Indigenous Topics in Education. Vi har mål om å forske på det som allerede finnes av undervisningsressurser og å utvikle nye ressurser som kan brukes i skolen. Vi skal arrangere sørsamisk språkkurs i løpet av det akademiske året 2020/2021, som en del av flere tiltak for å gjøre det samiske mer synlig på ILU. Medlemmer i forskningsgruppa har skrevet og publisert flere artikler om undervisning for urfolk både i journaler for lærere og i akademiske journaler. Kurs for lærere har også blitt holdt ulike steder i landet, og flere ansatte arbeider aktivt med å inkludere innhold om samisk og andre urfolk i grunnskolelærer- og etterutdanningsprogrammene. Dette arbeidet skal videreutvikles i årene framover.
For mer om lærerplanen og undervisning om urfolk, les artikkelen på Utdanningsnytt.
Helen M. Murray, leder i forskningsgruppa Indigenous Topics in Education, ILU, NTNU