Hverdagsrasisme

Jevnlige kommentarer, hendelser eller opplevelser som understreker at du er annerledes. Du er ikke en del av et vi. Du hører ikke til, fordi du tilhører noen andre. Kommentarer og hendelser som dette er ikke nødvendigvis tenkt som noe som skal såre eller skade den andre. Likevel er dette former for rasisme – hverdagsrasisme.

Hverdagsrasisme

Hverdagsrasismen kan være et kompliment, et ønske om å lage god stemning eller et forsøk på å inkludere. For mange samer er hendelser lik disse en del av hverdagen. Noen opplever dette daglig, andre ukentlig eller månedlig, mens andre ikke kan huske å ha opplevd noe lignende. Hvor hardt hendelsene treffer deg og hvor godt de fester seg, varierer. Noen ler av vitsene, fnyser av kommentarene. Andre kan bruke mye tid på å gruble over meningen med spørsmålet og kjenne på et ubehag. For det er nettopp det som skjer når rasisme kommer til uttrykk. En same blir en representasjon for alle samer, og ingen same blir ansett som et individ med egne tanker, verdier og følelser.

Rasisme er negativ forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, kultur eller religion. Rasismen ser ikke alle mennesker som individ, men generaliserer ut fra hvilken gruppe du hører til. Dette kan komme til uttrykk gjennom direkte bemerkninger, forskjellsbehandling i skole og arbeidsliv, eller gjennom vold. Begrepet hverdagsrasisme ble først tatt i bruk på 1980-tallet i et forsøk på å fokusere mer på individets opplevelse av rasisme. Hverdagsrasismen er alle de små hendelsene, opplevelsene og utsagnene i hverdagen, som bekrefter posisjonen til mottakeren som underlegen i samfunnet. Vitsene, kommentarene eller blikkene hindrer deg ikke nødvendigvis fra å få en jobb slik strukturell rasisme i arbeidslivet kan gjøre, men den skaper en følelse av å være annerledes og ikke å høre til.

Denne formen for rasisme kan være vanskeligere å legge merke til. Den behøver ikke å være i form av et slag, en kommentar om at du ikke hører hjemme her, eller som et avslag på en leiekontrakt på bakgrunn av hudfargen din. Den er ofte utilsiktet og pakket inn som noe hyggelig og velmenende. Hverdagsrasisme er gjerne en stille, subtil eller sofistikert rasisme. Likevel har alle former for rasisme til felles at den bunner i fordommer som har vart og utviklet seg gjennom mange, mange år. Fordommer mot samer stammer fra en tid hvor de ble sett på som en egen etnisk rase av ulærde naturfolk. For å bedre forstå hvorfor et enkelt spørsmål kan føre til et vell av følelser og tanker hos den andre, må en ha kunnskap om hvordan samer har blitt behandlet gjennom tidene.

Avmakt i arv

«Det er jo litt komplekst og vanskelig å formulere. Men til dels kjennes det ut som jeg har påtatt meg et traume som min mor og bestemor har hatt». Slik forklarer 26 år gamle Anders sine egne historiske traumer knyttet til den systematiske fornorskningen hans forfedre ble utsatt for på 1800- og 1900-tallet. Skolene tillot ikke elevene å snakke sitt eget morsmål, og Anders’ bestemor ble sett ned på når hun snakket lulesamisk. Dette førte til stor skam over eget språk, kultur og identitet. For å skjerme datteren fra samme opplevelse, valgte bestemoren å ikke lære datteren lulesamisk. Anders har selv lært seg språket, men opplever likevel at traumene bestemoren ble påført ved å bli nektet å bruke sitt eget språk påvirker han i dag.

Dagens rasisme mot samer bygger på fordommer og usannheter om at samer har bestemte kjennetegn og egenskaper som er medfødt og uforanderlige. Synet på samer som tilbakestående, dumme og åndssvake naturfolk lå til grunn for fornorskningspolitikken som systematisk stigmatiserte deres språk, kultur og levemåte. Målet med stigmatiseringen var å bygge nasjonen Norge til et homogent samfunn: ett folk, en nasjon, ett språk. Slik Anders forklarer, har avmakten samer i Norge opplevde i denne perioden gått i arv i de følgende generasjonene. Datidens majoritetsoppfatning av samer som mindreverdig og dumme har skapt kollektive, historiske traumer som også dagens unge kan slite med å håndtere. Når de samme fordommene blir brukt i dagens rasistiske vitser, ord og uttrykk, er dette en påminnelse om hva forfedrene opplevde i denne perioden.

Det skulle ta årtier med politisk og sosial motstand blant samer i hele Norge før fornorskningspolitikken ble avviklet og norske samer ble garantert grunnleggende rettigheter til selvstyre og friheten til å uttrykke egen samisk identitet. I 1990 fikk samene i Norge status som urfolk. Med denne statusen følger rettigheter som skal sørge for at samer har like muligheter som ikke-samer til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å sikre sitt fellesskap for fremtiden.

Et lands urfolk er også rettslig beskyttet mot diskriminering. Likevel står mange i situasjoner hvor hets, diskriminering og hverdagsrasisme oppleves som legitimt for de som utøver dette. Innføringen av en juridisk rettighet fører ikke til at diskriminering og rasisme på magisk vis forsvinner. Den dag i dag rapporterer norske samer at de i langt større grad enn befolkningen for øvrig opplever hets og rasisme. Dette viser at kampen mot rasisme og diskriminering ikke er over.

Konsekvensene av en vits

Den subtile hverdagsrasismen kan være vanskelig å få grep om. Likevel er det en form for rasisme. Rasisme oppstår på bakgrunn av fordommer og uvitenhet. Mange som opplever hverdagsrasisme står igjen med tvil:

–  Sa han virkelig det? Hva mente han egentlig? Nei, det er sikkert bare jeg som er hårsår.

Den hverdagslige rasismen med dens vittige kommentarer, vitser, blikk og forkledde kompliment gjør at mottakeren blir klar over at den som sier dette legger merke til eller vet at du er annerledes.

For noen kan den samiske identiteten stå i veien for at du blir sett på som et individ. Du er først og fremst en same. Summen av små og – for mange – hverdagslige hendelser kan føre til nedsatt psykisk helse, usikkerhet om egen identitet og tilhørighet. Er jeg same eller er jeg norsk? Kan jeg være begge deler? Rasismens belastning kommer i tillegg til de historiske ettervirkningene av fornorskningspolitikken, som mange år etter fortsatt sender negativ gjenklang inn i mange unge samers liv i dag.

Som medmennesker i et samfunn har vi alle et ansvar for å få bukt med fordommer og rasisme mot samer. Kan du overhøre en vits om samer? Hva sier du til dem som snakker om samer på en nedsettende måte? Hvordan møter du samer i ditt arbeid? Forstår du hvilken rolle historien spiller for hvordan enkelte kommentarer kan oppfattes? Eller synes du det er greit med: Hvor mange rein har du? Hvorfor tar dere ikke utdanning? Du er høy til å være same. Hvorfor blir dere så lett krenka? Lappjævel. Jævla same.

Når vil du sette en stopper for det? Og hvordan?

Teksten er utarbeidet i samarbeid med Falstadsenteret.