De mange viltulykkene i trafikken fører til store dyrelidelser, materielle skader, frykt blant trafikantene og forsinkelser og oppryddingsarbeid langs jernbanen. Dessuten er det dårlig viltforvaltning. Det er et mål for alle å redusere antallet kollisjoner mellom vilt og trafikk på vei og bane.
Kart som viser hjorteviltpåkjørsler
Farten avgjør skadeomfanget
Jo større dyret er, jo større blir de materielle skadene og faren for personskader, som heldigvis er relativt sjeldne. Bilenes fart har også stor betydning for om det blir kollisjon, og skadens omfang ved kollisjon. Det er få påkjørsler når bilene har en fart på under 60 km/t. De mest alvorlige ulykkene på veiene med vilt innblandet skjer om sommeren, til tross for at det er lysere så viltet er lettere å oppdage og det er færre vilt som krysser veiene. Dette forklares med høy fart.
Ekstra innsats i Trøndelag
Trøndelag har i en årrekke vært gjort en betydelig innsats med såkalt viltrydding langs vei og jernbane. Da ryddes en sone på minimum 10 meter til hver side helt eller delvis snau på de mest ulykkesbelastede strekningene. Dette for at det skal bli lite skjul og beite for hjortevilt, og for at dyrene skal bli lettere å oppdage for trafikantene. Det er deretter viktig å følge opp disse strekningene og holde vegetasjonen nede. Det er etablert en egen styringsgruppe for vilt/rein-trafikk i Trøndelag.
Antallet dyr må reguleres
Det er en klar sammenheng mellom bestandsstørrelsen av hjortevilt og antall viltulykker. Så i tillegg til tiltak langs vei og jernbane, vil en justering i bestandene ha stor betydning. Det er i denne sammenhengen først og fremst elg det er fokus på, ettersom det er denne bestanden vi har mest styring på. Det kan være relativt utfordrende å diskutere bestandsregulering knyttet til trafikkproblematikk, fordi det er et betydelig trekk av elg i deler av fylket. Dette er forhold det må sees mer på i årene som kommer.