Bergarten skifer kan brukes til mer enn steinheller opp til hytta. I Oppdal gjør de god butikk på skifer i mange former.
Hør podkasten:
Skifer finnes mange steder i Norge, men felles for all utvinning er at svært mye god skifer blir liggende ubrukt etter at skiferheller og lignende er produsert. Skifer havner derfor ofte i store hauger med overskuddsmasser.
300.000 tonn
Ifølge SINTEF har rundt 85 prosent av det som hentes ut av skifer i Norge inntil nylig blitt skrotet. Et nytt prosjekt beviser imidlertid at denne «skrotskiferen» kan bearbeides til nye, salgbare produkter.
I Oppdal er det tre store bedrifter som produserer skiferstein. Disse bedriftene er Minera Skifer AS, Oppdal Sten AS og Palmer Gotheim skiferbrudd AS.
Bare i disse tre bruddene blir hele 300.000 tonn med skifer til overs i løpet av ett år. Det er omtrent like mange tonn som går med av blant annet grøftesingel og veggrus i oppdalsområdet.
Les mer om sunt klimavett: Anbud
Så mulighetene
Det å undersøke bruk av skrotskifer er imidlertid ikke noe nytt. Det ble gjort flere forsøk på 1990-tallet, men resultatene fra disse forsøkene ble ikke videreført.
Daglig leder i Palmer Gotheim i Oppdal, Jon Suleng, ønsket å finne ut om skiferen kunne brukes til noe mer.
- Jeg kunne ikke skjønne hvorfor ikke overskuddsmassene kunne brukes til noe. Det er jo fullt brukbar stein i hauger. Det måtte jo kunne knuses og brukes til noe fornuftig, sier Suleng.
Første gang han ymtet frampå om skiferens ubrukte potensial var i 2007. Fra de første forsøkene og fram til i dag har kunnskapen om skiferbruk blir bedre. På samme tid har også kvaliteten av kvartsskifer i knust form bare blitt bedre og bedre.
- Veldig spennende
Det var først da Suleng fraktet 60 tonn med skrotskifer fra Oppdal til Gudbrandsdalen at ting begynte å skje. Skifertransporten skjedde for et par år siden, og prøveknusing og testing sto på programmet. Den knuste skiferen var av meget god kvalitet, og flere begynte å snakke om de gode resultatene. Firmaet Forset Grus i Klæbu og SINTEF ble nå koblet på. Da begynte ballen å rulle.
En som ble overbevist, var bergingeniør Lisbeth-Ingrid Alnæs i SINTEF. Hun har jobbet med naturstein i 30 år.
Hun synes det er veldig spennende å utnytte ressurser av skifer og andre mineralressurser på en best mulig måte.
- I SINTEF ønsker vi å bidra til teknologi for et bedre samfunn. Det er en stor dreining mot et grønt skifte, og det er mange muligheter for bedre og smartere løsninger for miljøet, sier hun.
Alnæs er også klar på at det er både interessant og givende å samarbeide med berg- og anleggsbransjen om slike tema.
Les mer om sunt klimavett: Ta en rap for klimaet
Setter miljøkrav
Mange av de store kundene til skiferindustrien i Oppdal kommune krever at skiferleverandørene er bevisste på sitt forhold til klimaet og hvor stort klimaavtrykk de legger igjen.
I Forset Grus er daglig leder Ole Arild Haugum opptatt av å ha en tydelig miljøprofil. Han sier de har jobbet bevisst med klima de siste ti årene, og at det i bergindustrien er stor interesse for det grønne skiftet. Selv liker han ikke ordet skrotskifer. Han velger heller å kalle det et overskuddsmateriale.
God dokumentasjon
I dag er mange av restproduktene fra Oppdalskifer dokumentert og verifisert. Dette har skjedd gjennom prosjektsamarbeidet. Kort fortalt betyr dette at skiferproduktene er klassifisert etter bruksområde. Dette gjelder eksempelvis om skiferproduktene kan brukes som bygningsmaterialer, strøsand eller pukk.
En ny gang- og sykkelveg i Oppdal er blant annet bygd opp av knust skifer. Framover planlegges verifisering av bruksmulighetene i flere produkter, blant annet betong.
Knuste gamle myter
Tidligere var det en myte som sa at skifer bare kunne brukes til pyntestein. Nå er myten knust, bokstavelig talt.
- Før var det slik at knuste du stein og det ikke ble bra, så var det bare sånn. Det ble ikke noe mer ut av det. Nå vet vi at dette er en vitenskap som en må ha lidenskap for, og det er noe Ole Arild (Haugum, red. anm.) og folket hans har. Om de ikke er fornøyde etter én steinknusing, så gir de ikke opp. Da prøver de på nytt, sier Suleng.
Nå jobbes det med videre utvikling av arbeidet som er godt i gang.
- Vi er heldige i Trøndelag som bor midt i smørøyet teknologisk med nærhet til SINTEF og NTNU. Det er en stor berikelse at SINTEF er med og styrer dette, sier Ole Arild Haugum i Forset Grus.
Les mer om sunt klimavett: Gjenbruk
Fakta skifer
Skifer er opprinnelig sand og leire som har vært utsatt for sammenpressing, trykk og temperatur i jordskorpa. Så har den blitt hard stein og skiferen vi kjenner i dag.
Det finnes ulike skifertyper i Norge. I Oppdal er det eksempelvis kvartsskifer i flere varianter, mens de på Otta har glimmerskifer.
Er skiferen blitt til av leire blir eksempelvis resultatet en leire- og glimmerskifer.
De mange variantene av skifer gir store anvendelsesmuligheter som naturstein.
Hvert år i Norge tas det ut skifer som kan dekke 200 fotballbaner i Norge. Det tilsvarer mellom 70.000 og 80.000 tonn med ferdig skiferprodukter.