Visste du at ei gjennomsnittlig norsk melkeku bruker ti dager på å fylle opp en gassflaske av typen du bruker på gassgrillen din?
Hør podkasten:
Det jobbes nå intenst med å avle fram kyr som slipper ut færre klimaskadelige gasser i Norge. Norske melkekyr slipper nemlig ut klimagassen metan, som kort fortalt er energi på avveie.
Metangassen går opp i atmosfæren som følge av at kyr spiser gras og grovfôr. Gassen fra kyrne kommer ut når dyrene raper og puster.
Måling i fjøset
Forskningsprosjektet Avl for klimavennlig storfe er nå godt gang. Bak prosjektet står avlselskapet Geno. Målet er å få ei ku som er mer klimavennlig og samtidig produserer mye melk, og siden 2019 har Geno målt metangassutslippene fra kyr i flere melkefjøs i Trøndelag og andre steder i landet.
Prosjektleder i Geno, Sverre Lang-Ree, sier de måler metangassutslippet i vanlige fjøs ved bruk av avanserte maskiner. Kort fortalt måles metangassen ved at kyrne puster og raper inn i en maskin. Kua går til denne når den skal spise kraftfôr, og i løpet av den tiden kua står og spiser samles store mengder data.
Les mer om sunt klimavett: Anbud
17 målere
Informasjonen som hentes inn brukes deretter til å finne kyrne som slipper ut minst metangass, men som også produserer mye melk.
- Dette er kuer som skal bli mer klima- og fôreffektive, sier Sverre Lang-Ree, prosjektleder hos Geno.
Per i dag er det installert 17 slike målere på norske gårdbruk.
Positive resultater
Det tidkrevende arbeidet med å bearbeide dataene er godt i gang, men ikke før i 2023 vil en ha sikre data som kan brukes for å finne de beste dyrene.
Så langt er imidlertid resultatene positive. Målingene viser nemlig at det er forskjeller mellom dyrene som er målt. Det gir et godt arbeidsgrunnlag for den videre jobben om å plukke ut kyrne som slipper ut minst klimagass.
Når dataene er kvalitetssikret, tas de inn avlsmålet. Her velges de best egnede melkekyrne. Dette er kyr, som i tillegg til lave klimagassutslipp og høy melkeproduksjon, også kan skilte med blant annet godt lynne. Ei «sinna» ku som produserer masse melk er det nemlig ingen som vil ha.
Les mer om sunt klimavett: Gjenbruk
Ingen klimaverstinger
Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sto jordbruket for ni prosent av klimagassutslippene i Norge i 2020. Dette tilsvarer 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det totale norske utslippet av klimagasser er i dag på rundt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Målet for norsk landbruk er å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030.
Sverre Lang-Ree mener uansett at det blir helt feil å kalle norske kyr for klimaverstinger. Han mener dette er en karakteristikk som bør avskaffes snarest.
- Her er det snakk om å utnytte en unik ressurs som er gress og grovfôr. Dette er naturlige prosesser. Så skal vi gjøre vårt for at denne prosessen blir enda mer effektiv.
Gir grunnlag for mer forskning
I tillegg til metan, måles også oksygen og CO2-utslipp i Geno-prosjektet. Dataene som samles inn kan også komme til nytte i andre forskningsprosjekter, enten det er forskning på fôr eller beite.
Avlsarbeid er langsiktig, men gårdbrukerne kan allerede i dag gjøre flere grep for å drive mer klimavennlig. Det handler blant annet om effektiv drift.
- Å drive godt og effektivt er både økonomisk effektivt og klimaeffektivt, sier han.
Les mer om sunt klimavett: Et skifer skifte
Opptatt av klima
Skjetlein videregående skole i Trøndelag er et av stedene med som har det avanserte måleutstyret.
Elev Karen Grenstad som tar vg3 agronom er en av dem som er opptatt av klimavennlig drift i fjøset. I framtida skal hun ta over familiegården, og som mange andre unge er hun Sopptatt av klima.
- For meg som framtidsbonde er det ganske viktig at vi også er med på dugnaden for et mer klimavennlig landbruk, sier hun.
Den kommende gårdbrukeren møter imidlertid en del skepsis når hun forteller om sitt yrkesvalg
- De som er negative er ikke direkte skeptiske til at jeg skal bli gårdbruker, men det har vært mye fokus på klimautslipp og dyrevelferd i landbruket. Flere er skeptiske til om min framtid kommer til å bli bra. Kommer jeg til å tjene nok til livets opphold? Mange føler at landbruket er på vei ned, sier hun.