Transport

Transport medfører klimagassutslipp fra kjøretøy. Det gjør også utslipp fra produksjon og distribusjon av transportmidler og drivstoff. Transportsektoren er ansvarlig for 24 % av globale utslipp, mens sektorens andel av utslippene i Norge er 31 % . Vegtrafikken tilsvarer 55 % av utslippene fra transportsektoren. Den største andelen utslipp kommer fra transport, og i all hovedsak fra vegtrafikk. Klimafotavtrykket knyttet til transport inkluderer produksjonen av kjøretøy og utslippene knyttet til bearbeiding av materialene når bilen kasseres. Vegbygging medfører klimagassutslipp fra endret arealbruk, anleggsmaskiner og materialbruk .

Klimarisiko knyttet til transport er økte kostnader til vedlikehold og drift av vegnettet ved hyppigere og sterkere ekstremværhendelser. Store vannmengder knyttet til økte nedbørsmengder, men også mildere vintre, medfører en økt belastning på vegen og stikkrenne-/dreneringssystemet. Samfunnsplanlegging og utvikling av annen infrastruktur, som jernbane og strømnett, må også ta høyde for klimaendringer for å redusere klimarisiko.

Overgangsrisikoen for transportsektoren er at den må levere de største kuttene i klimagassutslipp. Sektoren er sterkt påvirket av politiske vedtak på klimaområdet. Bompenger, nullutslippssoner, rushtidsavgifter, avgiftsfritak for el-bil, kollektivkjørefelt og vegprising er eksempler. Reguleringer vil også kunne påvirke konkurranseflaten mellom lastebil, tog og skip i varetransporten. Overgangen til en fossilfri transportsektor vil representere store muligheter for verdikjeder som understøtter forandringene, mens det vil være en trussel mot dem som forårsaker store utslipp. Innretningen på skatter og avgifter, og ikke minst brå endringer i ordningene, kan representere betydelig risiko for de involverte næringene. Et eksempel er verdiutviklingen på (brukte) biler, enten det er personbiler eller kjøretøy som brukes til næringsformål.

Nullvekstmålet for personbiltransport krever videre satsning på kollektivtiltak og tiltak for gående og syklende. Redusert bilbruk har gevinster med tanke på luftkvalitet, trafikksikkerhet, støybelastning og generell livskvalitet i byer og tettsteder. Reduksjon av transport vil være mulig gjennom god tilgang til nett i hele fylket. Den digitale infrastrukturen legger til rette for utvikling av mobilitetsløsninger knyttet til bildeling, bruk av nettmøter eller sømløse overganger mellom kollektivtilbud. 

I bilparken i Trøndelag er det en markant økning i andeler biler med el- og hybrid-teknologi. Elektriske og hydrogendrevne busser, båter og ferger er sentralt for lavutslippsmobilitet. Videre vil innovasjon innen smarte informasjonssystemer i transport og planlegging, ny ladeteknologi og batterier medføre skift i hvordan vi forflytter oss.

Trønderbanen skal elektrifiseres på strekningene Trondheim-Stjørdal og Hell-Sverige (riksgrensen). Investeringer knyttet til økt frekvens, økt kapasitet og bedre knutepunkt for gående og syklende er målsettinger i Samferdselsstrategien.

Som vegeier har kommunal sektor mulighet for å stille krav til entreprenører om fossilfri løsninger i forbindelse med innkjøp av tjenester knyttet til drift og vedlikehold av veganlegg.

Reiselivsnæringen og opplevelsesnæringen i Trøndelag har gode forutsetninger for å fortsette arbeidet med bærekraftige reisemål, med attraksjoner knyttet til naturopplevelser, kulturhistoriske miljø og kortreist matkultur som nås ved bruk av kollektivtransport.

Fylkeskommunene har nå ansvar for kjøp av flyruter på kortbanenettet (FOT-ruter). Det eksisterende kortbanenettverket i Namsos, Rørvik og Røros kan gjøres til levende laboratorium (living labs). Gjennom finansiering fra EUs interregionale midler har prosjektet «Green Flyway» mål om å etablere og kommersialisere luftkorridoren mellom Røros og Östersund som testarena for blant annet elektriske og autonome fly. Prosjektet er eksempel på at regionale offentlige aktører og teknologimiljøer kan gå sammen og skape resultater av nasjonal og internasjonal interesse.

• Reduserer transportbehovet gjennom en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.
• Støtter opp om statlige virkemidler, som byvekstavtaler og nullvekstmål, og samarbeide for å utvikle tilsvarende løsninger for mindre byer.
• Prioriterer infrastruktur som øker bruken av kollektiv, sykkel eller gange fremfor bil.
• Kombinerer ulike transportformer i knutepunkter.
• Tilrettelegger for bilfrie områder i by og tettsteder.
• Tilrettelegger for bildelingsløsninger.
• Viderefører bredbåndssatsning.
• Jobber for elektrifisering og flerspors jernbane der det har størst potensial.
• Utvikler nye løsninger for godstransport i samarbeid med næring og kunnskapsmiljø.
• Utvikler verdikjeder for næringer for utslippsfri infrastruktur i tråd med målsettinger i Nasjonal Transportplan (NTP):
  • ferge- og skipsløsninger som utnytter nye energiløsninger og nye styringssystemer.
  • nye energiforsyningsløsninger til transportsektoren, eksempelvis ladestasjoner til elektrifisering, batteriteknologi eller hydrogenløsninger.
  • miljøkrav til drosjenæringen.
  • selvlærende intelligente systemer for transportsektoren.

• Offentlige aktører stiller krav om klimaregnskap og bruk av fossilfri teknologi eller avanserte biodrivstoff ved innkjøp.
• Bruker luftrommet mellom Røros og Östersund til testing av elektriske fly og droner for å nå mål om elektrifisering av innenriks luftfart innen 2040.