Møteplasser

Klimaomstilling på individnivå vil være knyttet til atferdsendring og et redusert materielt forbruk. Det er sterke kommersielle krefter som fremmer en «bruk og kast mentalitet» og presser produksjonskostnader nedover. Noe som ikke er forenlig med jordas ressursgrunnlag eller med sosial rettferdighet og anstendig arbeid.

Global oppvarming er et gjenstridig problem. Det finnes ikke én enkelt løsning, men forutsetter omstilling både når det gjelder teknologi, infrastruktur og økonomi. Det krever både teknologiske løsninger og atferdsendringer. Det er et komplekst saksfelt med mange årsakssammenhenger. Motstridende interesser gjør at klimadebatten polariseres, selv om velgere i hele partilandskapet oppfatter klima som et viktig tema. Videre har global oppvarming ofte blitt kommunisert på en teknisk måte eller med dommedags-bilder som gjør at det er vanskelig å forstå hvorfor det er relevant i ens egen hverdag. Denne kompleksiteten kan skape en handlingslammelse.

Økende ensomhet og psykiske lidelser hos barn og unge som viser at systematisk jobbing med inkludering og sterke fellesskap er viktig. Derfor er budskapet fra trøndersk ungdom viktig: at de ser på redusert materielt forbruk og kjøpepress som en måte å få bedre liv på.

Trøndelagssamfunnet, og verden for øvrig, har en stadig raskere endringstakt. Behovet for møteplasser der aktørene lærer hverandre å kjenne gjennom å utvikle løsninger i fellesskap og bygger tillit på tvers av fagfelt og sektor, er en grunnleggende forutsetning for klimaomstilling. 

I hele verden er det en urbaniseringstrend. Fraflytting og aldrende befolkning preger deler av fylket. Sentralisering av utdanningstilbud og arbeidsmarked samt større og færre gårdsbruk vil sette preg på Trøndelags distrikter.

Kommunene kan gå foran for å tilrettelegge for handlingsskapende møteplasser for innbyggerne og næringsliv. Fokus på kortreist kvalitet basert på lokale kvaliteter og fortrinn i et levende lokalsamfunn bidrar til en bærekraftig utvikling. 

Gjennom handling i fellesskap utvikles holdninger. Tilrettelegging for å lære og gjennomføre konkrete handlinger som reduserer klimafotavtrykk, gjør at et gjenstridig problem blir mer konkret. Delingsøkonomien beskriver hvordan ikke-kommersielle aktører deler på tilgang til goder og tjenester. Kommuner kan tilrettelegge for delingsøkonomi gjennom støtte til bildelingsordninger, båtdeling, pendlerkontor, tilskudd til sportsutstyr-boder eller by-/bygdesykler. Tiltak som skolehager og andelsjordbruk kan bli en viktig og meningsfull fritidssyssel der også barn får innsikt i hvordan mat produseres.

Handlingsskapende møteplasser for samarbeid, frivillighet og egenaktivitet kan styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling og klimaomstilling. Engasjement knyttet til deltagelse og annen meningsskapende aktiviteter kan bidra til fellesløsninger og å ta et utvidet samfunnsansvar. Innbyggerinvolvering kan øke kunnskapen og dermed aksept for lokal klimapolitikk.

FNs bærekraftsmål 17, samarbeid for å nå målene, er en kritisk suksessfaktor for å realisere klimaomstilling. Økt innovasjonstakt krever handlingsskapende møteplasser mellom regionale aktører, myndigheter og næringsliv. Gjennom samarbeid kan matsystemet bli bærekraftig. Det vil være et stort potensial for utvikling: nye løsninger på tvers av sektorer, digitale plattformer, ny teknologi, nye forretningsmodeller, systemer og metoder for samhandling og samskaping. Samtidig krever klimaomstilling en god offentlig samtale rundt nødvendigheten for endring og bevaring. Trøndelags høye grad av tillit må ivaretas.

• Styrker Klima og planutvalgets rolle som et rådgivende og samordnende organ for dialog mellom fylkespolitikere, KS, Fylkesmannen i Trøndelag og Ungdommens Fylkesting i arbeidet med klimaomstilling.
• Styrker og formidler kunnskapsgrunnlaget knyttet til klimarisiko i kommuner og næringsliv.
• Tar i bruk samarbeidsmodeller for klimaomstilling i offentlig og privat sektor.
• Lærer gjennom Bærekraftsenteret (Geneva UN Charter Centre of Excellence) hvordan kommunenes arbeid med FNs Bærekraftsmål kan styrkes og konkretiseres.
• Deltar i nettverk for klimatilpasning og for lavutslipp for å få tilgang til oppdatert kunnskap og læring på tvers av kommunegrenser.
• Mobiliserer næringslivsaktører i kommunen til å delta i Klimapartnere Trøndelag.
• Involverer bredt fra alle næringer for å skape nye løsninger og attraktive arbeidsplasser som kan bidra til klimaomstilling.
• Involverer samisk språk, kultur og samfunnsforståelse i klimaomstillingen.
• Legger til rette for andelsjordbruk, urbant hagebruk og kompostering.
• Bruke ‘Gården som pedagogisk ressurs (GSPR)’ – allmennpedagogiske opplegg for grunnskolen.
• Videreutvikler lokale og regionale prosjekter for klimaomstilling i frivillig og offentlig sektor:
  • REKO-ringer
  • Offentlige kjøleskap for mat utgått på dato
  • Folkeverksteder for å låne, fikse og dele
  • Småskala barnehage- og skolehager