Mat

Aktiviteter fra hele matsystemet står for mellom 21-37 prosent av det totale menneskeskapte klimagassutslippet (IPCC, 2019). Utslippene stammer fra dyrking og produksjonsprosesser, videreforedling og bearbeiding, og transport i alle ledd. Klimafotavtrykket til matproduksjon er i hovedsak knyttet til dyrenes ånding, utslipp fra produksjonsarealene, arealendringer, samt produksjon av gjødsel, maskineri og emballasje.

Når klimaet endrer seg, endrer forholdene for matproduksjon seg. Mer ustabilt vær og nedbørsmønster, varmere og surere hav og økt risiko for ekstremvær belaster infrastruktur og utstyr i større grad. Økt fare for skred og ras setter nye krav til beredskap. Tap av biologisk mangfold og spredning av sykdommer/skadegjørere til nye områder kan påvirke matproduksjonen i Trøndelag. Som en følge av disse endringene, kan internasjonale råvarepriser bli mer uforutsigbare i årene fremover og kan påvirke havbruks- og landbruksnæringen i Trøndelag. Det er svært sannsynlig at importvarer øker i pris og at matproduksjonen globalt vil synke. Norge er ikke selvforsynt med matvarer, så en vellykket klimaomstilling må også øke matvaresikkerheten og redusere sårbarhet knyttet til import av mat.

Overgangsrisiko for landbruk og havbruksnæringene knyttes til komplekse verdikjeder. Import av innsatsfaktorer (f.eks. fôr) og eksport av varer er basert på lave transportkostnader og en åpen verdensøkonomi. Dersom kostnader knyttet til transport stiger grunnet økte klimakvotepriser eller ekstremvær, vil det påvirke lønnsomheten. 

Bærekraftig landbruk og matforbruk er sentralt for klimaomstilling. Et klimavennlig og bærekraftig landbruk innebærer god sirkulering av næringsstoffer, skjøtsel av kulturlandskap og biologisk mangfold, bruk av lokale ressurser, god dyre- og menneskevelferd og en sunn økonomi. Landbruket og reindriftsnæringa er også knyttet til matvaresikkerhet, lokalsamfunn, sysselsetting, kulturlandskap og tradisjon. I Trøndelag har vi et særlig ansvar for å ivareta rammebetingelsene for reindrifta og den sør-samiske kulturarven knyttet til denne næringen.

God dyrevelferd gir sunne dyr som utnytter ressursene godt og gir god avdrått. Dette er klimasmart. Det er mulig å øke mangfoldet og utvikle klimarobuste vekster og husdyr. Økt produksjon og forbruk av norskproduserte planter som kan brukes direkte til menneskemat har en klimaeffekt og betydning for matvaresikkerheten. En endring til mer bruk av kortreist mat fra lokale produsenter og utnyttelse av det som er tilgjengelig i sesong, vil redusere utslipp fra transport og lagring. Dagligvarekjedene og næringsmiddelprodusentene er også viktige bidragsytere i klimaomstillingen fordi de har en sterk påvirkningskraft på forbrukernes atferd gjennom hva de tilbyr.

Rundt 25 prosent av all mat produsert for mennesker blir ikke spist (IPCC, 2019). Reduksjon av matsvinn i alle ledd har et stort potensial fordi det reduserer utslipp fra matproduksjonen og fra transporten.

EUs program Farm to Fork (Jord til Bord), er en strategi for en bærekraftig verdikjede for mat og byr på muligheter for Trøndelagsregionen. Denne strategien vil tilrettelegge for å skape en sirkulær økonomi samt styrke bøndenes posisjon i verdikjeden. Bærekraftig matproduksjon krever samarbeid mellom alle aktørene innenfor matsystemet i Trøndelag. Gjennom Landbrukets klimaplan forplikter aktørene seg til å redusere utslipp frem mot 2030.

Klimaendringer medfører temperaturstigning og endrede værforhold, men vil sannsynligvis øke muligheten for dyrking av fôr, mathvete og andre proteinvekster i Trøndelag. Kunnskapsbasert klimatilpasning basert på norsk ressursgrunnlag er viktig også innenfor jordbruket.

Det vil være sentralt å ta i bruk ny teknologi for å redusere klimagassutslippene fra landbruket. Eksempler på dette er fossilfrie energiløsninger, elektriske maskiner og redskapsbærere, bruk av data fra sensorer, satellittbilder og GPS, reduksjon av avrenning gjennom presisjonsgjødsling, samt presis mekanisk og kjemisk bekjempelse av ugras og skadegjørere.

Fiskeri- og havbruksnæringen er sterk i Trøndelag og har en tilhørende næringsutvikling i en høyteknologisk leverandørindustri. Vi har mulighet for å videreutvikle kyst- og havområdene utenfor Trøndelag som energieffektive bidrag til verdens matvareproduksjon. Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen forutsetter kontroll med avfallsstrømmer, håndtering av sykdom og arealkonflikter. Restråstoff fra havbruksnæringen kan håndteres bedre og i større grad videreutvikles til høyverdiprodukter. Nye bærekraftige ressurser kan integreres i fôrkjeden. Det er etablert gode samarbeidsarenaer mellom forvaltning, forskning og næring som må videreføres for å sikre god forvaltning av havet og økt bærekraftig produksjon av sjømat. 

• Ivaretar miljøverdier og naturmangfold i matproduksjonen.
• Produserer og foredler mest mulig mat på lokale ressurser.
• Samarbeider for å utvikle klimavennlige løsninger i henhold til Landbrukets klimaplan 2021-2030.
• Utnytter muligheten for å øke produksjon av mat og proteinvekster for økt selvforsyning.
• Videreutvikler og tar i bruk klimarobuste vekster og dyreraser.
• Reduserer matsvinn i hele verdikjeden.
• Tar en ledende posisjon på gjenvinning av fosfor og nitrogen i land- og havbruk.
• Elektrifiserer havbruk og fiskeflåten.