Hovedutvalg for næring og industri 2023-2027 22. mai 2024 10.00
Sakliste
50/24 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste
Møteinnkalling og sakliste godkjennes.
51/24 Godkjenning av møteprotokoll fra møte 4. april 2024
Møteprotokoll fra møte 4. april godkjennes.
52/24 Hovedutvalgsleders orientering
Hovedutvalg for næring og industri tar saken til orientering.
53/24 Fylkesdirektørens orientering
Hovedutvalg for næring og industri tar saken til orientering
54/24 Regionale utviklingsmidler 2024 - økonomisk status mai 2024
Hovedutvalg for næring og industri tar status regionale utviklingsmidler pr. mai 2024
til orientering.
55/24 Søknad fra Trondheimsregionen om kr 1 500 000,- i regionale utviklingsmidler til mat/reiselivsprosjekt.
Søknad om støtte til prosjektet Mat/reiselivsprosjekt Trondheimsregionen avslås.
Begrunnelse: Prosjektet faller utenfor retningslinjer for regionale utviklingsmidler, fylkeskommunens vedtatte føringer og gjeldende praksis.
-
Hovedutvalget viser til vedtak i sak 59/24 og inviterer Trondheim kommune, Trondheimsregionen og Visit Trondheim til dialog rundt videre satsing på reiseliv- og mat i Trondheimsregionen og i Trøndelag.På vegne av: H, INP, Ap, FrP, Sp, SV
56/24 Etablereropplæring Trøndelag 2024-2026
1. Det settes av en ramme på 2,5 millioner kroner til etablereropplæring i Trøndelag.
2. Midlene hentes fra regionale utviklingsmidler, satsingsområde teknologi.
3. Midlene vil legges til grunn i et anbud for etablereropplæringen i Trøndelag.
4. Hovedutvalg næring og industri ber fylkesdirektøren igangsette en anbudsprosess for etablereropplæring i Trøndelag.
57/24 Orientering om Klimapartnere i Trøndelag
Fylkesutvalget tar saken til orientering.
58/24 Høringsuttalelse til reviderte statlige planretningslinjer for klima og energi
Trøndelag fylkeskommune har følgende høringsuttalelse til utkast til statlige planretningslinjer for klima og energi:
1. Forslaget til nye planretningslinjer vil bidra til en tydeligere oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Dette er et viktig grep i arbeidet med klima- og energiomstilling.
2. Vi støtter at kommunene skal ha en vesentlig rolle i planleggingen og gjennomføringen av klimapolitikken. Dette må følges opp med økte ressurser, verktøy og støtte til kommunenes klimaarbeid.
3. Fylkeskommunens rolle og ansvar bør gjøres tydeligere og bredere enn det høringsforslaget legger opp til. Kommunene vil ha stort behov for bistand i klimaomstillingsarbeidet framover, og da vil fylkeskommunene være viktige bidragsytere. Dette gjelder blant annet utvikling av datamateriale, statistikk og verktøy, pilotere nye samarbeidskonstellasjoner og forretningsmodeller, oppskalering av piloter og tilrettelegging av møteplasser og nettverk.
Som en del av fylkeskommunens veilednings- og samfunnsutvikleroppgave, bør fylkeskommunene ha en rolle i å bistå kommunene i arbeidet med å finne lokale løsninger som ivaretar hensynet til lokalsamfunnsutvikling, klimagassutslipp og klimatilpasning. Dette bør framkomme i kapittel 3, avsnitt 5.
4. En vesentlig svakhet ved høringsutkastet er at retningslinjene kun skal gjelde for kommunal virksomhet, og ikke fylkeskommunen og annen offentlig virksomhet. Fylkeskommunen er en betydelig veg- og eiendomseier, samt tjenesteleverandør av samferdsel/kollektivtransport. Fylkeskommunens klimagrep på disse områdene vil ha stor betydning for om kommunene kan lykkes i klimaomstillingen innenfor sitt geografiske område. Trøndelag fylkeskommune mener derfor at de nye retningslinjene må omfatte fylkeskommunal og annen offentlig virksomhet (kapittel 1 f, 2, 4.1 og 4.2, h, i, j, l, m og n).
5. Høringsforslaget tar ikke tilstrekkelig hensyn til Klimautvalgets anbefalinger om virkemiddelbruk. Føringene er for svake til at planretningslinjenes formål skal kunne nås. Trøndelag fylkeskommune anbefaler derfor at retningslinjene, og da spesielt kapittel 4.3.c, e, f og g, blir tydeligere og mer handlingsrettet.
6. Høringsutkastet gir liten veiledning på hvordan naturmangfoldet skal sikres. Bruk av areal- og naturregnskap i arealplanlegging vil være et svært viktig verktøy for en slik ivaretakelse, i tillegg til arbeidet med klimaomstilling. Kapittel 4.3.c må endres slik at det framgår at areal- og naturregnskap er et viktig verktøy for kommunene for å forebygge nedbygging av natur og utslipp ved arealbruksendring. Fylkeskommunene bør få ansvaret for å utvikle verktøyet.
7. De statlige planretningslinjene for klima og energi og de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet må være samstemte slik at man sikrer en klar retning i kommunenes planarbeid. Det er imidlertid avvik mellom disse to retningslinjene når det gjelder bruk av «bør» og «skal», og dette må rettes opp (statlige planretningslinjer for klima og energi kapittel 4.3.c og 4.3.g og statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet kapittel 3.3, 3.5 og 3.10).
8. Høringsforslaget gir bedre presiseringer for en helhetlig energiomstilling enn gjeldende retningslinjer og peker på viktigheten av å se klima- og energiomstilling i sammenheng. Nye retningslinjer bør imidlertid beskrive hvordan dette skal gjøres. For å unngå forvirring bør det ryddes i fagbegrep og formuleringer på energiområdet i planretningslinjene.
9. For å sikre bedre sirkulære løsninger i industrien bør det legges inn et punkt i kapittel 4.3 om at kommunene bør tilrettelegge for industrielle symbioser i arealplanleggingen. Dette vil bidra til en bedre utnyttelse av knappe areal-, kraft-, og materielle ressurser.
10. Omtalen av regionalt planforum som nettverk for samarbeid og læring om klimatilpasning på tvers av kommunale og regionale grenser, bør endres (kapittel 5.2). Plannettverket er en bedre hovedarena for veiledning, læring og kompetanseheving av kommunene innen planlegging.
11. Kapittel 5 om klimatilpasning bør vurderes opp mot anbefalinger i Naturrisikoutvalgets NOU 2024:2 «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», som nå er på høring.
12. I tillegg til de nye planretningslinjene, er det viktig at det på nasjonalt nivå jobbes videre med følgende verktøy for å bedre kommunenes arbeid med klima- og energiomstilling:
- Klimabudsjett: Det bør utvikles en enhetlig metodikk for klimabudsjett. Dette verktøyet er viktig for å sikre at kommunenes investeringer og virkemidler i offentlig sektor er i tråd med langsiktige klimamål.
- Klimaregnskap: Det bør utvikles en felles mal for utarbeidelse av offentlige etaters klimaregnskap. Dette for å sikre at disse leverer sammenlignbare tall. Det er blant annet viktig å avklare hvilken type energimiks som skal ligge til grunn i investerings- og driftsregnskap, om arealbeslag skal inngå i klimagassregnskap, m.m.
- Areal- og naturregnskap: Det bør utvikles en enhetlig metodikk for areal- og naturregnskap. Dette bør bygge på eksisterende arbeid som allerede er gjort regionalt.
- Energiregnskap: Kommunefordelte energiregnskap bør utvikles, og inkludere energikilder som olje, gass, fjernvarme, bioenergi og elektrisitet samt beskrive hvordan forbruket av disse fordeler seg på ulike sektorer.
Fylkesdirektørens saksutredning legges ved som underlagsdokument til fylkeskommunens høringsuttalelse.
-
I punkt 4.2 pkt. l heter det: "Kommunene bør legge til rette for mer fornybar energiproduksjon og avklare behovet for areal til vindkraft og solkraft" Dette punktet er svært relevant i forhold til selve kjernen av plan- og bygningsloven, hvor det i formålsparagrafen blant annet heter "...og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser". Avledet fra dette må det vurderes om formuleringen i dette punktet er for svak, særlig dersom erkjennelsen er at det haster med avklaring og tilrettelegging for slik fornybar kraftproduksjon. Derav må kommunene snarest motiveres til å gjennomføre gode prosesser som avklarer behov og muligheter for slik kraftutbygging, gjerne med brei involvering av lokale innbyggere, lokalt næringsliv og nettselskapene. Herunder er det også viktig å opprettholde økonomiske kompensasjoner for lokale ulemper til vertskommunene, minimum tilsvarende dagens nivå. Samtidig må det kommunale selvstyret respekteres.På vegne av: Ap
59/24 Rapportering for regionalt reiselivsoppdrag 2023
1. Hovedutvalg for næring og industri tar Trøndelag Reiselivs rapport om gjennomføring av det regionale reiselivsoppdraget for 2023 til orientering.
2. Rapporten viser at Trøndelag Reiseliv løser oppdraget på en god måte og i tråd med oppdragsgivers bestilling, vedtatte strategier og planer.
3. Hovedutvalget støtter anbefalingen om at det må jobbes mer med koblingen mellom reiselivsoppdraget og andre regionale aktører, samt kommunens rolle i reisemålsledelsen.
-
Hovedutvalg for næring og industri ønsker å arbeide med Trøndelag fylkeskommunens rolle og muligheter innenfor reiselivssatsing og veien videre som matregion. Innledningsvis ber hovedutvalget administrasjonen legge frem en sak hvor fylkeskommunens oppdrag og roller redegjøres for, og hvilke muligheter og utfordringer det kan jobbes med. Saken bør belyse «Gjestebudkonseptet», mål og arbeidet med sjømat, organisering og samarbeid Oi Mat og drikke og Trøndelag Reiseliv. Hvordan kan vi bruke Trøndersk kompetansenettverk og bransje og fagfolk, som ressurser og samarbeidspartnere fremover? 2030- jubileet og mat, hvordan markeres dette? Hvor går veien videre etter ERG og Bocuse d`or? Hvilke strategiske grep kan vi ta videre i matsatsingen? Hovedutvalget ønsker at det planlegges en temadag – «Matdestinasjonen Trøndelag», hvor aktører fra næringene og andre samles til workshop, for å se hvordan vi sammen kan løfte Trøndelag.På vegne av: H, INP, Ap, FrP, Sp, SV
60/24 Regionale utviklingsmidler 2024. Innherred mat og reiseliv mot 2030
Hovedutvalg for næring og industri innvilger Innherred regionråd et tilskudd på inntil kr 1.500.000 fra Regionale utviklingsmidler 2024, til finansiering av prosjektet «Innherred mat og reiseliv mot 2030.
Det forutsettes at totalfinansieringen går i orden. Med utgangspunkt i retningslinjene for de regionale utviklingsmidlene, kan det ikke gis støtte til ordinære markedsføringstiltak av en region. Det forutsettes at markedstiltakene som støttes har karakter av uttesting, utprøving, og pilotering av konsepter.
Samlet bevilgning fra Trøndelag fylkeskommune, utgjør maksimalt inntil 35,7 prosent av totalbudsjettet.
61/24 Trøndelagsplanen -Regional planstrategi for 2024-2027, revidert etter høring
Fylkestinget vedtar Trøndelagsplanen – Regional planstrategi for 2024-2027 med de endringene som er foreslått. Plandokumentet oppdateres i etterkant av vedtaket med følgende endringer (forslag til endringer i uthevet skrift):
1. side 14, andre avsnitt, nest siste setning endres til: Statsforvalteren har et overordnet samordningsansvar innen beredskap i fylket, og har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning.
2. side 14 siste avsnitt: Det er stort behov for kartlegging og mer kunnskap om sjøarealene. Et bedre kunnskaps- og kartgrunnlag vil blant annet gi grunnlag for marine grunnkart og være grunnlag for en mer bærekraftig utvikling av fiskeri- og akvakulturnæring i Trøndelag. Videreutvikling av næringene må forankres i en bærekraftig utvikling som tar hensyn til bevaring av marint biologisk mangfold og som er robust i møte med klimaendringene.
3. side 16, andre avsnitt: I tillegg kommer tilskuddsordningene Utvalgte kulturlandskap (UKL) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette er ordninger der Statsforvalteren, med bakgrunn i forskrift og føringer fra jordbruksavtalen og direktorat, tildeler kommunene penger. Kommunen innvilger søkere tilskudd til tiltak som faller inn under regelverket. Kommunene lager retningslinjer og bestemmer hvilke typer tiltak som prioriteres i kommunen.
4. side 18, første avsnitt, andre setning endres til: FylkesROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket - ROS Trøndelag).
5. side 18 tekstboks tas følgende setning inn: Statsforvalteren skal gi råd, veilede og være pådriver for et målrettet og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket.
6. side 18, tredje setning i tekstboks erstattes med: Statsforvalteren skal på regionalt nivå samordne den sivile krisehåndteringen, og mellom sivile og militære myndigheter, for å sikre best mulige løsninger i samarbeid med berørte aktører.
7. side 18, siste avsnitt i tekstboks starter med: Statsforvalteren leder fylkesberedskapsrådet, og kaller inn til møte minst en gang i året. Dette for å klargjøre ansvarsområder.
8. side 19 etter siste setning: Både fylkeskommunen og kommunene må sette tydelige klimakrav i planlegging, og offentlige innkjøp, for å påvirke og mobilisere til nødvendige samfunnsendringer. Omstillingsarbeidet som kreves for å nå målene på området, også vil kreve omfattende kunnskapsformidling og- utveksling mellom ulike aktører der også museene og andre kultur- og kunnskapsinstitusjoner spiller en rolle.
9. side 20, før første avsnitt: FN har på grunn av utfordringer med å sikre like menneskerettigheter for alle, vedtatt en konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Trøndelag fylkeskommune skal også følge opp barnekonvensjonen. Dette vil få innvirkning på hvordan vi utvikler et reelt likestilt samfunn i Trøndelag hvor alle kan delta. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging etter prinsippene om universell utforming.
10. side 20 andre avsnitt: Folkehelse, likestilling, inkludering og integrering er tverrfaglige perspektiver som vi følger opp i våre planer og strategier. Det betyr også å følge opp rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og universell utforming.
11. side 20 første avsnitt under 4.4: Møteplasser for egenorganisert og fri aktivitet blir etterspurt av barn og unge. Utfordringen med få tilgang til lokaler til kulturfrivilligheten må følges opp.
12. side 21 i andre avsnitt, siste setning: Det er viktig med tilgang til åpne og tilgjengelige møteplasser for aktivitet, læring og samtaler som kan bidra til samhold, forståelse og inkludering. Folke- og skolebibliotekene og museene har en sentral rolle her.
13. side 30 første avsnitt: Vi vil sette i gang et arbeid med dette som kan resultere i bedre verktøy og oppskrifter i en “kokebok for planarbeid” for å få planer som er mer målrettet, engasjerende og mer synlig for befolkning, næringsliv i tillegg til offentlige aktører og myndigheter.
14. side 30 til slutt i andre avsnitt: Politiske programmer Eldrepolitisk program og Arbeidsprogram ungdommens fylkesting Trøndelag 2023-2025 inngår ikke i plansystemet.
62/24 Høring av statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet
Trøndelag fylkeskommune mener at revisjonen gjør de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet (SPR AM) mer differensierte, oppdaterte og oversiktlige, og at de i stor grad er i tråd med Regional plan for arealbruk Trøndelag. Det er viktig at retningslinjene er samordnet med andre retningslinjer og føringer, at det regionale perspektivet kommer klarere frem, samt å ha tydeligere føringer på enkelte områder.
1. Trøndelag fylkeskommune har følgende hovedmerknader til høringsforslaget:
a) Fylkeskommunens ulike roller bør i større grad tydeliggjøres.
b) Det bør være samsvar mellom de statlige planretningslinjene for klima og energi og de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet.
c) Inndelingen i storby og regioner med små og mellomstore byer, bygdebyer og småsentre er uklar. Kart og tabell er ikke i samsvar med det som står i teksten. Det kan vurderes om det er hensiktsmessig med kart som er statisk og lite differensiert. Definisjonen på hva som er by og distrikt bør i større grad baseres på faktorer som befolkningsutvikling og kollektivdekning enn ren geografi. Med vekt på målet om balansert utvikling i Trøndelag er retnings-linjene om spredt bolig i LNFR for lite tilpasset kommuner med svak vekst.
2. I tillegg vil Trøndelag fylkeskommune trekke fram følgende:
a) Flere retningslinjer som tidligere har vært betegnet som «skal» har blitt omformulert til «bør», og blir dermed et svakere styringsverktøy for fylkeskommunen som sektormyndighet. Et eksempel er retningslinje 3.1. andre og tredje ledd om samordnet areal og transport, der nye retningslinjer fremstår som svakere enn tidligere. En slik endring vil kunne få konsekvenser for fylkeskommunen som vegeier med tanke på blant annet økonomi og trafikksikkerhet.
b) Verdensarv som internasjonal forpliktelse bør synliggjøres med en egen retningslinje.
c) Retningslinjen om jordvern som overordnet hensyn i planleggingen bør styrkes og retningslinjen endres fra bør til skal.
d) I lys av internasjonale forpliktelser på naturområdet burde hensynet til natur vært tydeliggjort på en bedre måte, herunder i formålet med retningslinjene og retningslinjen om villrein.
e) Retningslinjen om fritidsboliger kunne vært tydeligere på forskjellen mellom fortetting og utvidelse av eksisterende fritidsboligområder og det å legge til rette for utbygging av nye områder.
f) Arealregnskap bør sees i et regionalt perspektiv og knyttes til planlegging mer generelt, ikke bare kommuneplanens arealdel. Som et vedlegg til retningslinjene bør det følge en skriftlig veiledning om tolkningen av styrken av skal og bør i retningslinjen, og hvordan de kan brukes som styringsverktøy.
g) Trøndelag fylkeskommune mener noen retningslinjer kan tydeliggjøres i henhold til vedlagte saksframlegg.
Fylkesdirektørens saksutredning legges ved som underlagsdokument til saken.
63/24 Høring av NOU 2024:2 I samspill med naturen - Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge
1. Trøndelag fylkeskommune har følgende høringsinnspill til Naturrisikoutvalgets utredning:
a) Utredningen gir en god oversikt over både hva naturrisiko er og anbefalinger til hvordan aktører og virksomheter bør forholde seg til naturrisiko.
b) Trøndelag fylkeskommune stiller seg i hovedsak bak vurderingene og anbefalingene fra naturrisikoutvalget.
c) Utvalget foreslår at fylkeskommunene kan vurdere hvordan hensyn til naturrisiko ivaretas i sin regionale planlegging. Trøndelag fylkeskommune har løftet fram vårt ansvar for klima- og naturutfordringen som et av tre hovedsatsingsområder i utkast til regional planstrategi for 2024-2027. I tråd med hovedgrep i regional planstrategi er det naturlig å også vurdere hvordan naturrisiko best kan ivaretas i oppfølging av eksisterende planer og strategier. Vi avventer Regjeringens handlingsplan for natur som skal legges fram i form av en stortingsmelding i løpet av 2024.
2. Trøndelag fylkeskommune har følgende merknader til Naturrisikoutvalgets utredning:
a) Utredningen kunne i større grad ha tydeliggjort at fylkeskommunen har flere roller og oppgaver knyttet til oppfølging av naturrisiko. Fylkeskommunene har en betydelig kompetanse på statistikk, analyse, kartverktøy, plan, næring, klima og natur. Fylkeskommunen har en planveiledningsrolle i tråd med plan- og bygningslovens § 3-2. Fylkeskommunen kan også være tilrettelegger for samhandling mellom kommunene og mellom næringsaktører og offentlige aktører, for eksempel gjennom nettverk og møteplasser. Fylkeskommunen har i tillegg sektormyndighet på enkelte områder som blant annet vei, samferdsel, vannforvaltning og kulturmiljø. Fylkeskommunen er også eier av selskaper, tjenesteyter og innkjøper. Ulike type roller og oppgaver krever noe ulik tilnærming i oppfølging av naturrisiko.
d) Trøndelag fylkeskommune mener at systemer, rammer og føringer for oppfølging av klima- og naturutfordringene bør ses mest mulig i sammenheng og viser til høringssvar til Klimautvalgets utredning NoU 2023:25:
a. Trøndelag fylkeskommune mener at forvaltningen av arealene i større grad må ta utgangpunkt i at natur er en begrenset ressurs. Det gjør at det kreves en aktiv, tydelig og helhetlig arealpolitikk, og bruk av flere virkemidler for å realisere målene for både klima og natur. Tydeligere nasjonale rammer må gi rom for en differensiert arealpolitikk som ikke reduserer kommunenes beslutningsmyndighet i arealplanleggingen. Dette er i tråd med Regional plan for arealbruk for Trøndelag. Det må også tas hensyn til at situasjonen er ulik mellom kommuner og at det er geografiske ulikheter i landet ellers.
b. For å få til en mer samordnet og målrettet oppfølging av klima- og naturutfordringene gjennom kommunenes planleggingsarbeid, er det viktig å satse på veiledning av kommunene, verktøy som areal-, natur- og klimaregnskap, kompetansehevingstiltak, samt tydeligere og evt. strengere lovgivning. Dette kan bidra til at det det ikke er så stort behov for bruk av innsigelser. Fylkeskommunes rolle når det gjelder veiledning og kompetanseheving av kommunene på dette området kan videreutvikles og styrkes ytterligere.
e) Trøndelag fylkeskommune støtter utvalget sine forslag til tiltak som bidrar til bedre naturkartlegging og stedfestet informasjon om natur, at kommunenes miljø- og naturkompetanse styrkes og at konkrete avveininger mellom naturverdier og andre hensyn oppgis og begrunnes for vedtak som har betydning for naturrisiko på alle forvaltningsnivå. Ved økt behov for å følge opp natur, inkl. naturrisiko, er det viktig at også fylkeskommunen har tilstrekkelig naturkompetanse og at roller og oppgaver for oppfølging mellom ulike aktører og sektorer er avklarte.
f) Trøndelag fylkeskommune viser til at mye natur er mangelfullt kartlagt og mener det er viktig at staten bistår gjennom finansiering av naturkartlegging, og med å utvikle en ensartet metodikk for dette som gir lik kvalitet på tvers av kommuner. Det er viktig å prioritere fortgang i naturkartlegging og stedfestet informasjon som gir kommunene mest mulig relevant beslutningsgrunnlag i sin arealplanlegging og med data som kan inngå i areal- og naturregnskap.
g) Trøndelag fylkeskommune støtter at det utarbeides veiledning og standarder for bruk av areal- og naturregnskap i arealplanleggingen. Dette må bygge på at det som allerede er utarbeidet av arealregnskap i mange fylker. Det er positivt at fylkeskommunenes rolle knyttet til areal- og naturregnskap er tydeliggjort sammenlignet med i klimautvalgets rapport.
64/24 Fordeling av Kystskogmidler 2024
1. Hovedutvalg for næring og industri innvilger Skognæringa Kyst et tilskudd på inntil kr 1 800 000 til gjennomføring av fellesprosjekter i Kystskogbruket 2024
2. Tilskuddene inngår i en samlet bevilgning fra fylkeskommunene i Kystskogbruket på inntil 6 mill. kroner.
3. Bevilgningen dekkes over Kystskogmidler 2024, avsatt over Landbrukets utviklingsfond, kap. 1150 post 50.
65/24 Søknad om støtte til prosjektet "Velg Skog Nordafjells - Rekruttering til den skog- og trebaserte verdikjeden"
1. Skogselskapet i Trøndelag innvilges et tilskudd på inntil kr 2 000 000 til gjennomføring av prosjektet Velg Skog Nordafjells – Rekruttering til den skog- og trebaserte verdikjeden 2024 – 2028.
2. Det forutsettes at totalfinansieringen går i orden.
3. Bevilgningen dekkes over budsjett for regionale utviklingsmidler 2024, oppfølging av satsingsområde bioøkonomi (jf. HUNI sak 6/24).
66/24 Søknad om støtte til Agritech Cluster 2024 - 2026
1. Future Innovations AS innvilges et tilskudd på inntil kr 1 500 000 til videreutvikling av Agritech Cluster.
2. Støtten skal i hovedsak benyttes til utviklingsaktiviteter perioden juli 2024 – juni 2025
3. Bevilgningen forutsetter en egenandel (egenkapital og/ eller arbeidstimer) på minimum 50 %.
4. Bevilgningen dekkes over budsjett for regionale utviklingsmidler 2024, oppfølging av satsingsområde bioøkonomi (jf. HUNI sak 6/24).
-
1. Future Innovations AS innvilges et tilskudd på kr 1 000 000 for 2024, til oppstart av prosjektet Agritec Cluster 2024-2026. Bevilgningen forutsetter en egenandel (egenkapital og/ eller arbeidstimer) på minimum 50 %. 2. Hovedutvalget ber om at det gjennomføres evaluering av Agritech Cluster og arbeidet som er gjort i tilskuddsperioden 2022-2024 (jf.FU sak 154/22), før det tas endelig avgjørelse om eventuell bevilgning for 2025-2026, basert på oppdatert prosjektplan/ny søknad. 3. Hovedutvalget oppfordrer Agritech Cluster til i løpet av denne perioden å komme i posisjon til å søke om opptak i det statlige klyngeprogrammet, NIC. 4. Bevilgningen dekkes over budsjett for regionale utviklingsmidler 2024, oppfølging av satsingsområde bioøkonomi (jf. HUNI sak 6/24). 5. Støtte meldes inn som gruppeunntak til ESA etter Art. 27 Støtte til innovasjonsklynger. Støtten forutsetter at melding om gruppeunntak godkjennes.På vegne av: H, INP, FrP, Sp
67/24 Prioriteringer, prinsipper og kriterier for tilskuddsforvaltning av høyere yrkesfaglig utdanning 2025
1. Fylkesutvalget gir sin tilslutning til framlagte forslag til prioriteringer, prinsipper og kriterier for tildeling av driftstilskudd til høyere yrkesfaglig utdanning i 2025, vedlegg 1 i saken
2. Fylkesdirektøren gis myndighet til å justere prinsipper og kriterier for tildeling av tilskudd i tråd med eventuelle endringer i Kunnskapsdepartementets retningslinjer
3. Fylkesdirektøren gis myndighet til å tildele driftstilskudd til andre faglige områder enn de som er omtalt under punktet prioriterte kompetansebehov dersom samfunnsmessige endringer skulle tilsi det
4. Forvaltningen skal være åpen og transparent slik at det er tydelig hvilke føringer og rammer som ligger til grunn, og hvilke vurderinger og tildelinger som blir gjort av fylkeskommunen
-
Andre setning i femte siste avsnitt: Avgiften bør settes lavest mulig, være særlig begrunnet og ikke overstige kr. 3 000 pr. student pr. semester.På vegne av: H, FrP, INP, Sp
-
Alternativt forslag til punkt 1. Fylkesutvalget gir sin tilslutning til fremlagte forslag til prioriteringer, prinsipper og kriterier for tildeling av driftstilskudd til høyere yrkesfaglig utdanning i 2025, jfr. vedlegg 1 i saken, med følgende endring: Følgende utdanningsområder prioriteres foran andre: 1. Helse, omsorg og oppvekst 2. Elektro og teknologi 3. Industri, bygg og anlegg 4. Mat, reise og opplevelsesnæringer 5. Grønne næringer, bio- og sirkulærøkonomi 6. Maritim sektor 7. Havbruk/marin sektor 8. GeomatikkPå vegne av: H, FrP, INP, Sp
68/24 Revidering av reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer, og fra politiske organer til fylkesdirektøren
1. Fylkestinget vedtar revidert reglement for delegering av ansvar og myndighet mellom politiske organer, og fra politiske organer til fylkesdirektøren.
2. Fylkestinget vedtar revidert økonomireglement for Trøndelag fylkeskommune
69/24 Regionalt forskningsfond: Tildeling av kvalifiseringsstøtte etter fristen 20.mars 2024
Hovedutvalg for næring og industri bevilger støtte til 10 forskningsprosjekter i henhold til tabell 2. (I vedtaket settes prosjektene fra tabellen inn som tekst.
70/24 Søknad om støtte til NIPA (Nasjonal idrettspolitisk arena) 2024-2026.
Hovedutvalg for næring og industri avslår søknaden fra NIPA om regionale
utviklingsmidler til finansiering av drift av konferansen for årene 2024-2026. Dette er
begrunnet i at søknaden faller utenfor retningslinjene for tilskuddsordningen.
-
Hovedutvalget for næring og industri innvilger kroner 200.000 fra regionale utviklingsmidler til finansiering av NIPA konferansen 2024. Trøndelag fylkeskommune forventer at NIPA sørger for egen finansiering av arrangementet i årene framover.På vegne av: H, INP, FrP, Sp