Fylkesutvalget 2023-2027 14. januar 2025 10.00
Sakliste
1/25 Godkjenning av innkalling og sakliste
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget godkjenner innkalling og sakliste.
2/25 Godkjenning av protokoll fra møte 17. desember 2024
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget godkjenning protokoll fra møte 17. desember 2024.
3/25 Fylkesordførerens orientering
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget tar framlagt informasjon til orientering.
4/25 Fylkesdirektørens orientering
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget tar framlagt informasjon til orientering.
5/25 Høringssvar på NOU 202417: Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget gir på vegne av Trøndelag fylkeskommune følgende høringssvar til NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester:
1. Utredningen gir kunnskap som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om hvordan velferdstjenester kan organiseres.
2. Kommuner og fylkeskommuner bør ha frihet til å velge om tjenester skal tilbys i egenregi, av/i samarbeid med ideelle eller kommersielle aktører.
3. Det må foreligge analyser av økonomiske konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene, herunder omstillingskostnader, dersom staten vedtar at det skal gjennomføres endringer som får virkninger for kommunesektoren.
-
Fylkesutvalget gir på vegne av Trøndelag fylkeskommune følgende høringssvar til NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester: 1. Utredningen gir kunnskap som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om hvordan velferdstjenester kan organiseres. 2. Det må utarbeides realistiske og forpliktende mål og strategier for å styrke ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. Målene skal ikke gå på bekostning av kravene til kvalitet i tjenestene og effektiv drift 3. Det må foreligge analyser av økonomiske konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene, herunder omstillingskostnader, dersom staten vedtar at det skal gjennomføres endringer som får virkninger for kommunesektoren. 4. Det er avgjørende at offentlige midler går til likeverdige og utjevnende velferdstilbud. Driften av tilbudene må være effektive. For kommersielle aktører må regelverk eller samarbeidsmodeller ivareta dette.På vegne av: KrF
-
1. Trøndelag fylkeskommune støtter ikke forslagene i denne høringen, og anbefaler at det ikke jobbes videre med en avvikling av frivillige og kommersielle velferdstilbydere. For å møte fremtidens utfordringer trengs det både offentlige, frivillige og kommersielle aktører. 2. Kommuner, fylkeskommuner og andre aktører skal ha frihet til å velge om tjenester skal tilbys i egenregi, av/i samarbeid med ideelle eller kommersielle aktører. 3. Det må foreligge analyser av økonomiske, praktiske og menneskelige konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene, herunder omstillingskostnader, dersom staten vedtar at det skal gjennomføres endringer som får virkninger for kommunesektoren. 4. Det er betenkelig at en utarbeider et så splittende mandat til en NOU. NOUer skal opplyse saker, og gi et grunnlag for viktige politiske beslutninger. Arbeidet med denne NOUen har vært preget av konflikt fordi mandatet har vært gjennomsyret av politisk kontrovers.På vegne av: FRP, H, PP, Sp, V
-
1)Utredningen gir god kunnskap som må bli et utgangspunkt for en diskusjon om fremtidig organisering av velferdstjenestene. For fylkeskommunen er det en svakhet med utredningen at tannhelsetjenesten ikke er tatt med. 2)Utredningen viser at en utfasing av kommersielle aktører innen skattefinansierte velferdstjenester er mulig om det er ønsket. 3)Da kommersielle aktører innen skattefinansierte velferdstjenester kan lede til en mer todelt velferd og økt ulikhet anbefaler fylkesutvalget at kommersielle velferdstjenester i første omgang må reguleres strengere og bedre enn i dag for å sikre kvalitet og redusere muligheten for private til å ta ut utbytte av sin virksomhet. 4)For å sikre likeverdige velferdstjenester og at pengene går til velferd og ikke til utbytte for kommersielle aktører anbefales det å fase ut kommersielle aktører i felleskapets velferdstjenester. Det vil være naturlig å starte denne utfasingen inen sektorene barnevern, barnehage og eldreomsorg. 5)Det bør fortsatt være mulig for ideelle å tilby sine tjenester innen skatte finansierte velferdstjenester der de bidrar til økt mangfold og er et viktig supplement til det offentlige velferdstilbud i kommuner og fylkeskommunerPå vegne av: SV
6/25 Forslag til endring i tannhelsetjenesteloven med forskrift (rett til nødvendig tannhelsehjelp med redusert vederlag for unge voksne i alderen 25 til 28 år)
Fylkesdirektørens innstilling:
1. Trøndelag fylkeskommune støtter ikke forslaget om å ta nye grupper inn i tannhelsetjenesteloven nå, da man bør avvente resultatene av Stortingets behandling av NOU 2024:18 – En universell tannhelsetjeneste, Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar, før man gjør ytterligere utvidelser av fylkeskommunenes ansvar i tannhelsetjenesteloven.
-
Fylkesutvalget støtter de foreslåtte endringer i tannhelsetjenesteloven med forskrift, om å lovfeste rett til nødvendig tannhelsehjelp med redusert betaling for unge i aldersgruppen 25 til og med 28 år. Forslaget vil sikre like muligheter til tannhelsehjelp, uavhengig av økonomi. Jevnlige kontroller i ung alder vil bidra forebyggende, ved at det opprettholder god tannhelse, og bidrar til å etablere gode vaner tidlig. Dette, i tillegg til å sikre at avsatte midler går til formålet, gjør at fylkesutvalget mener det er riktig å foreta lovendringen nå, uavhengig av stortingets behandling av Tannhelseutvalgets rapport.På vegne av: KrF, Ap, SV
7/25 Høringssvar - endringer i Lov om folkehelsearbeid
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget i Trøndelag er positiv til endringsforslagene i folkehelseloven med følgende merknader:
1. Trøndelag fylkeskommune mener departementet har levert et grundig høringsnotat med forslag til endringer i folkehelseloven, og vil understreke at dagens lov med sine prinsipper, form og innhold har hatt stor betydning for utviklingen av folkehelsearbeidet i både fylkeskommuner og kommuner. Det er derfor viktig at den reviderte loven bygger videre på det som har vært bra, og slik legger enda bedre til rette for utviklingen av det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet.
2. Trøndelag fylkeskommune støtter departementets forslag om å ta inn kunnskap som et nytt bærende prinsipp i folkehelsearbeidet.
3. Trøndelag fylkeskommune er positiv til at vurdering av barnas beste i folkehelsearbeidet er foreslått tatt inn i loven i tråd med Grunnloven og FNs barnekonvensjon.
4. Trøndelag fylkeskommune støtter endringsforslaget om at livskvalitet blir tatt inn i formålsparagrafen slik at det blir samsvar i begrepsbruken i folkehelseloven og den Nasjonale livskvalitetsstrategien.
5. Trøndelag fylkeskommune støtter forslaget om å samle kommunens folkehelseansvar i samme kapittel og at fagfeltet miljørettet helsevern endrer navn til miljø og helse.
6. Trøndelag fylkeskommune mener at selv om folkehelsekoordinator ikke er en lovpålagt funksjon i kommunen, bør staten på nytt følge opp med å bevilge stimuleringsmidler for å bygge opp og styrke denne viktige funksjonen i kommunen.
7. Trøndelag fylkeskommune mener det er et viktig grep å samle og synliggjøre beredskap i folkehelseloven. God fysisk og psykisk helse i befolkningen er en viktig forutsetning for samfunnets motstandsdyktighet i krisesituasjoner. Å legge til rette for en forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap, som også inkluderer vurdering av eventuelle kompenserende tiltak av betydning for befolkningens helse, vil være viktig ved krisehåndtering.
8. Trøndelag fylkeskommune er positiv til at folkehelseprogrammet er foreslått lovfestet. Dette er et viktig grep for å utvikle det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet, og hvor fylkeskommunen har en nøkkelrolle for at det kan skje forskning og innovasjon i kommunene.
9. Trøndelag fylkeskommune ser poenget med at departementet ønsker at planstrategien skal være mer tiltaksorientert, men er usikker på om dette er i tråd med hvordan planstrategiene normalt sett utformes og er tenkt å fungere.
10. Trøndelag fylkeskommune støtter endringsforslaget om at det blir en regularitet omkring de fylkesvise folkehelseundersøkelsene, men mener at det i loven i tillegg kan presiseres at Folkehelseinstituttet også har et ansvar for å legge til rette for samarbeid og samordning med andre store helseundersøkelser som Tromsøundersøkelsen, Saminor og HUNT.
11. Trøndelag fylkeskommune er enig i departementets forslag om det blir tatt inn nye bestemmelser i loven om at kommunen, fylkeskommunen og staten skal ha oppmerksomhet på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen der det er relevant.
12. Trøndelag fylkeskommune mener at ansvaret for å «være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner» bør bli tillagt fylkeskommunen fremfor statsforvalteren som i dag. Med dette vil en oppnå et tydelig skille mellom råd- og veiledningsrollen og tilsynsrollen.
13. Trøndelag fylkeskommune bemerker at høringsnotatet verken berører temaene integrering eller inkludering. Innvandrerbefolkningen blir heller ikke omtalt i særlig grad. Sett bort fra nasjonale minoriteter kommer ikke integrerings-, minoritets- og innvandrerperspektivet tydelig nok fram i loven.
14. Trøndelag fylkeskommune mener det vil være på sin plass at også folkehelseloven tar inn forebygging av rasisme og diskriminering som et eget tiltaksområde etter §7 i folkehelseloven.
-
15. Det er mange oppgaver som en kommune skal ivareta. Spesielt i mindre kommuner tilfaller det ofte små faggrupper eller enkeltpersoner og skulle ivareta kommunens ansvar etter folkehelseloven. Da kan resultatet bli at kommunen ikke klarer å oppfylle lovkravene, også i folkehelseloven. Det reviderte lovutkastet innebærer flere nye oppgaver for kommunene. Eks på dette er å sikre at barns beste-vurderinger gjøres, medvirke til forskning, og ivareta både fysiske og psykososiale aspekter av beredskap, smittevern og samfunnssikkerhet. §4.4 Foreslår en ny bestemmelse som gir kommunen «plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning og annet kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak». Dette er en sterk føring som ytterligere understrekes i høringsnotatet om at «kommunen skal etter forslaget utvise en aktivitet for å oppfylle plikten til å medvirke til forskning». Trøndelag fylkeskommune foreslår å endre ordlyden i noen bestemmelser fra «skal» til «bør» eller «kan». 16. Det er flere begreper det kan være hensiktsmessig at defineres i den nye lovteksten. Disse er: • helsekrise (jf. foreslått § 7b, § 16 annet ledd) • helserisiko (jf. foreslått ny § 7a) • folkehelserisiko (jf. ny § 16) • livskvalitet (jf §1, 4) 17. Utjevning av sosiale helseforskjeller blir nedtonet: Det generelle inntrykket av revidert lov er en sterkere vektlegging i folkehelsearbeidet av samfunnssikkerhet, smittevern og beredskap. Dette er også omtalt i høringsnotatet 2 som et mål med revisjonen. Dette kan være positivt for disse delene av kommunens ansvar, men Trøndelag fylkeskommune vil peke på at det sentrale formålet i folkehelsearbeidet om utjevning av sosiale helseforskjeller i Norge dermed kan komme mer i bakgrunnen. Ivaretakelse av beredskap, smittevern og samfunnsikkerhet må styrkes, og ikke gå på bekostningen av et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å fremme folkehelse og utjevne av sosiale forskjeller i helse og livskvalitet.På vegne av: H, V, Ap, FrP, Sp, PP
8/25 Høring - Forslag til endringer i yrkestransportforskriften – dispensasjon fra sentraltilknytningsplikten for drosjeløyvehaver
Fylkesdirektørens innstilling:
Fylkesutvalget vedtar følgende svar på høringen:
1. Trøndelag fylkeskommune støtter departementets forslag om å innføre adgang til å gi dispensasjon fra sentraltilknytningsplikten for drosjeløyvehavere:
a. når det er fare for bortfall av drosjetilbud i et område dersom kravet opprettholdes.
b. for aktører som tilbyr transport med særlig eksklusivt materiell i forbindelse med spesielle arrangementer (selskapsvogntransport).
2. Trøndelag fylkeskommune støtter departementets forslag om å fjerne løyvemyndighetens adgang til å gi dispensasjon fra de enkelte løyvekravene (fagkompetanse, økonomi, vandel og etablering).
3. Trøndelag fylkeskommune mener en egen dispensasjonsadgang for foreldre som utfører skoleskyss for egne og andres barn er unødvendig. Lovendringen vil innebære at foreldre som utfører skoleskyss pålegges krav om kjøreseddel og flere enkeltkrav til løyve (etablering, vandel og økonomi) noe som fremstår som lite hensiktsmessig.
4. Trøndelag fylkeskommune mener at en egen dispensasjonsadgang fra sentraltilknytningsplikten for aktører som får avslag på søknad om løyvefritak ikke er nødvendig.
5. Fylkesutvalget ber departementet vurdere om det bør gis dispensasjonsadgang til løyvehavere som utelukkende er engasjert i kontraktkjøring og der rapportering og brukervern er ivaretatt mellom oppdragsgiver og løyvehaver.
6. Fylkesutvalget ber fylkesdirektøren oversende høringssvar i tråd med vedtaket i
denne saken
9/25 Fylkeskommunens uttalelse ved offentlig ettersyn av detaljregulering for Olav Tryggvasons gate 30 - Schreinergården, Trondheim kommune
Fylkesdirektørens innstilling:
1. Fylkeskommunen mener at det er en målkonflikt i planen mellom fortetting og å ta vare på et viktig kulturmiljø av nasjonal interesse i Riksantikvarens NB!-område. Et mer kompakt sentrum i Trondheim med nye boenheter gir mer liv i byen, og et økt grunnlag for mer gange, sykling og økt kollektivtransport. Verdifull eldre bebyggelse og historiske miljøer representerer bymiljøkvaliteter som er viktige for Trondheims identitet.
2. Fylkeskommunen vektlegger at planen utfordrer Riksantikvarens NB!-område og kulturmiljøfaglige tilrådninger. De kulturmiljøfaglige vurderingene er at hensynet til høyde og utnyttelse og tilpasning til nabobebyggelse mot vest i Olav Tryggvasons gate er godt ivaretatt i forslag til ny bebyggelse, men at tilpasning mot nabobebyggelse i nord i Jomfrugata ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Fylkeskommunen fremmer med hjemmel i pbl. § 5-4 innsigelse til den delen av planforslaget som innebærer påbygning over 4. etasje av nordre bygningsfløy med en 5. etasje og en inntrukken 6. etasje, inntil påbygget er tatt ut av planforslaget.
3. Vilkår om arkeologisk granskning av automatisk fredete kulturminner «Middelalderbyen Trondheim» jfr. kulturminnelovens § 3 må tas inn i planforslaget. Innspill til endring av planbestemmelsene jfr. vedlagt uttalelse fra Riksantikvaren datert 17.12.2024, må også innarbeides i planforslaget.
4. Fylkeskommunen gir faglig råd om at materialbruk i tilbygg samordnes. Rekkverk bør utformes i henhold til bygningens formspråk og tidsånd og ikke overstige vanlig rekkverkshøyde. Rekkverk bør fortrinnsvis være i metall, og glassrekkverk bør unngås.
5. Fylkesutvalget gir fylkesdirektøren fullmakt til å gå i ytterligere dialog med kommunen og delta i eventuell mekling med Statsforvalteren.
6. Fylkesutvalgets vedtak er Trøndelag fylkeskommunes uttalelse i saken.
-
Siste setning i fylkesdirektørens innstilling punkt 2, strykes.På vegne av: H, PP, Sp, V, FRP
10/25 Fylkeskommunens uttalelse ved offentlig ettersyn av detaljregulering for Del av studentbyen på Moholt, Powerhouse Moholt studentboliger, Trondheim kommune
Fylkesdirektørens innstilling:
1. Trøndelag fylkeskommune mener at en tilrettelegging for nye studentboliger på Moholt vil bidra til at Trondheim kan fortsette å være en attraktiv studentby i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Planforslaget legger opp til en utbygging i form av fortetting uten økt bilbruk, i et område med god opparbeiding for gående og syklende og god kollektivdekning. En slik utbygging vil være i tråd med den kompakte areal- og transportutviklingen som fremmes i både byvekstavtalen, regional plan for arealbruk (RPA), og statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.
2. Trøndelag fylkeskommune mener det er en målkonflikt i planen mellom behovet for nye studentboliger og bevaring av regionalt og nasjonalt viktige kulturmiljøverdier. Fylkeskommunen har etter en helhetlig avveining valgt å vektlegge behovet for studentboliger tyngst, selv om dette medfører at vedtaket utfordrer kulturmiljøfaglige tilrådinger. Fylkeskommunen ber Trondheim kommune bearbeide planforslaget slik at utbyggingen tilpasser seg kulturmiljøet på en bedre måte.
3. Planforslaget inneholder formalfeil i plankart og bestemmelser. Som regional kulturmiljømyndighet fremmer fylkeskommunen innsigelse til planen inntil følgende punkter er fulgt opp:
a) En sikringssone på fem meter rundt gravhaugen er hjemlet i kulturminnelovens § 6 og skal omfattes av hensynssone H730 på samme måte som selve kulturminnet. Fylkeskommunen fremmer innsigelse til planen inntil plankartet er endret i samsvar med dette.
b) I plankartet er deler av hensynssone H570 lagt over f_BTF: Kombinert bebyggelse og anleggsformål (1800) Bolig/tjenesteyting/forretning. Fylkeskommunen vurderer at tiltak som tillates i f_ BTF ikke er forenlig med bevaringsformålet og fremmer innsigelse inntil f_BTF er tatt ut av plankartet der formålet sammenfaller med H570. Hensynssone H570 kan kun kombineres med f_BG: Blå/grønnstruktur.
c) Fylkeskommunen fremmer innsigelse inntil planbestemmelsene for hensynssonene H730 og H570 er endret i tråd med fylkesdirektørens tilbakemeldinger i saksframlegget.
4. Fylkesutvalget gir fylkesdirektøren fullmakt til å gå i ytterligere dialog med kommunen og delta i eventuell mekling med Statsforvalteren.
5. Fylkesutvalgets vedtak og fylkesdirektørens fagnotat «Fylkeskommunens kulturmiljøfaglige vurdering av planforslagets virkning på kulturminne og kulturmiljø» er Trøndelag fylkeskommune sin uttalelse i saken.