Både det offentlige og norske entreprenører bruker i dag store summer på å avklare tvister i rettsalen. Dette er penger som gir null i verdi for samfunnet, utover å lønne advokater. Det er meningsløst. Men det finnes verktøy som bidrar til å fjerne konfliktnivået.
IPD er et begrep som er på full fart inn i norsk bygge og anleggsbransje. IPD står for Integrated Projekt Delivery, på norsk integrerte prosjektleveranser (IPL).
Kort fortalt handler IPL om å samle byggherre, entreprenører og rådgivere i en felles kontrakt hvor partene deler på risiko og fortjeneste. Modellen bygger på tett samarbeid allerede i planleggingsfasen, hvor partene er samlokalisert og har tett kommunikasjon. En grunnforutsetning er at samarbeidet bygger på tillit og at man leter etter løsninger og ikke skylder på hverandre om det oppstår feil eller problemer. IPL er utviklet i USA, men er også brukt mye i Finland og Australia. Erfaringene er at nesten alle prosjekter holder seg innenfor budsjett eller blir billigere. Og der svært mange saker havner i retten som tvistesaker i vanlige kontrakter, har ingen saker fra Finland havnet i retten, og av bare ett av ca. 50 prosjekter har blitt dyrere enn beregnet. I USA havnet kun to av 110 IPL-saker i retten.
I Norge er metoden prøvd innen både sykehusutbygging og vegprosjekter. Nye Veier tar nå i bruk IPL prosjektet E6 Melhus S-Kvål, samt en lightversjon på den store kontrakten for utbygging av ny E6 Ranheim-Værnes.
Fylkesordføreren bekymret over kostnadsutviklingen
Fylkesordfører Tore O. Sandvik inviterte 23. mai prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan fra Nye veier, og partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche Jon Gresseth, som jobber med utforming av avtaler i IPL-prosjekter, til en rundebordskonferanse for å lære om metoden.
Dette er svært interessant for oss, sier Sandvik. - Vi bygger både mye veger og skoler. Det er ingen tvil om at kostnadsutviklingen bekymrer oss. Og vi er opptatt av å bygge mer vei og skole for pengene, samtidig som vi stiller krav som utfordrer entreprenørene til å utvikle nye løsninger som gir dem økt kompetanse og konkurransekraft de kan bruke i nye prosjekter. Slik kan vi holde kostnadene på våre prosjekt, samtidig som vi bidrar til å løfte næringsaktørene.
- Nå skal vi overta sams vegadministrasjon og vi er opptatt av å finne effektive måter å prosjektere og bygge ut, og vedlikeholde våre 6000 kilometer med veg.
- Vi er overbevist om at den teknologiske utviklingen gir oss mulighet til å få mer kompetanse ut fra leverandørene, heve kvaliteten på det arbeidet som gjøres og gi oss mer igjen for pengene. På sikt kan datafangst fra sensorer og ulike modeller også gi oss data som gjør både drift og vedlikehold mer treffsikkert og billigere. Samtidig kan vi samle data vi kan bruke for å gi bedre informasjon til innbyggerne når det gjelder mobilitet og framkommelighet på veg- og transportsystemene våre.
- Et viktig element for økt produktivitet i bygge- og anleggsbransjen, samt kostnadene, er at modeller som IPL senker konfliktnivået og gir færre tvister. Jeg tror Statens vegvesen har et budsjett på rundt 4 mrd for å håndtere tvister i året. Dette er penger som brukes bedre på vegene enn på advokater og i retten, sier Sandvik.
IPL krever modning
I følge Johan Arnt Vatnan er en viktig forutsetninger å ha et team med folk som brenner for dette og ikke blir påtvunget dette. Det handler mye om modning. - Flere av oss har i utgangspunktet vært skeptisk, men er blitt overbevist om at dette har en stor verdi. Noen sier at vi må ha folk som har studert pedagogikk inn i prosjektledelsen, sier Vatnan.
Jon Gresseth i Arntzen de Besche sier at partene som skal jobbe med dette må ha en innføring. - Det er en ny måte å tenke på og vi må alle lære og modnes for å få en felles forståelse av hvordan dette foregår.
Trøndelag fylkeskommune skal utvikle integrert samhandling som kontraktstrategi, dette ligger inne i den vedtatte anskaffelsesstrategien for 2018-2021. Målet er bedre gjennomføring, lavere pris og høyere kvalitet.