For mye organisert fritidsaktivitet, og for lite tid til å henge med venner på egne premisser. Det er ett av funnene i et nytt og omfattende kunnskapsgrunnlag om barn og unges fritid i Trøndelag.
– Dette er det vi unge har snakket om i årevis. Nå har vi endelig noe å slå i bordet med overfor politikerne, sier Elias Borgan, nestleder i Ungdommens fylkesutvalg.
Ungdomspolitikeren er veldig fornøyd med omfanget på det nye kunnskapsgrunnlaget, som er en del av arbeidet med Trøndelag fylkeskommunes «Handlingsplan for barn og unges fritid».
Undersøkelsen gir innsikt i over 2100 barn, unge og voksnes tanker om kulturtilbud og fritidsaktiviteter i fylket.
Trøndelag fylkeskommune har tatt i bruk medvirkningsmetoder som gruppesamtaler, spill, samtalekort og tegneøvelser. Dette, sammen med en gjennomgang av offentlig statistikk på området, har resultert i et solid kunnskapsgrunnlag som gir bred innsikt i hverdagen til den yngre generasjonen i Trøndelag.
– Denne innsikten er svært verdifull. Kunnskapsgrunnlaget blir viktig i det videre arbeidet vårt for barn og unge, og vil være en svært nyttig ressurs for kommuner og andre som jobber med målgruppen, sier Anne Marit Mevassvik, direktør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune.
Ønsker aktiviteter «utenom det vanlige»
Tema i både spørreundersøkelse og fysiske møter med barn og unge har vært trivsel på hjemstedet, fritidsinteresser, deltakelse i kulturtilbud og fritidsaktiviteter, bruk av møteplasser og arenaer, barrierer for deltakelse, og medbestemmelse.
– Barn og unge ønsker at vi involverer dem og at de får bestemme mer over sin egen fritid. De vil se at deres tilbakemeldinger kommer til uttrykk i de tiltakene som blir satt i gang, og dette må vi som jobber for og med barn og unge ta på alvor, sier Mevassvik.
Et gjennomgående inntrykk er at de fleste barn og unge i Trøndelag har det bra og trives der de bor. Flertallet blant den yngre målgruppen er også med på organiserte fritidsaktiviteter.
Likevel er det mange som ønsker å prøve aktiviteter som skiller seg fra de tradisjonelle, uten at de må binde seg til faste avtaler. Dette underbygges av funnene som viser at mange slutter med organiserte aktiviteter når de blir eldre.
– Ungdommene vil være aktive, men de ønsker i større grad å styre sin egen fritid. De vil ha en hverdag med færre tidsbestemte avtaler og mer rom til å finne på aktiviteter selv, sier Anniken Bjørnes, som er prosjektleder for arbeidet med Handlingsplan for barn og unges fritid i Trøndelag fylkeskommune.
Det er litt vanskelig å delta på aktiviteter hvor man føler seg overvåket eller analysert av voksne. Gjør tilbudene mer frie og la ungdommen være
«Satsing» har blitt en barriere
Frafallet fra organisert aktivitet ser ut til å begynne allerede på mellomtrinnet. Når barn og unge ble spurt om hva som hindrer dem fra å delta på fritidsaktiviteter, nevner de blant annet transport, ikke nok tid i hverdagen, at det koster for mye å være med, mangel på tilbud ut over det vanlige, eller at det er vanskelig å finne informasjon om tilbudene som allerede finnes.
Informer ungdommer der de får det med seg. Det er ikke så mange ungdommer som er på Facebook
Mange forteller om «satsing» som gir mestring for de som er god, men som for andre blir en grunn til å slutte. Ungdommene mener det både burde være rom for de som vil satse, og for de som bare vil være med for aktivitetens skyld og for det sosiale.
– Aktiviteter og skolearbeid tar også mer tid når man blir eldre. Det blir dermed mindre tid til venner, og ungdommene får ikke truffet de som ikke er med på samme aktivitet. Dette er en annen grunn til at en del velger å slutte, sier Bjørnes.
Økonomi er en sentral barriere for å delta. Det er klare forskjeller mellom barn og unge i ulike sosioøkonomiske grupper med tanke på om de deltar på fritidsaktiviteter eller ikke, spesielt når det kommer til organisert idrett. Et positivt unntak er fritidsklubber og andre gratis møteplasser som er åpne for alle.
Det skulle vært bedre tilrettelagt for lavinntektshjem. Støtte er fint, men du får ikke folk flest til å innrømme at de sliter. Senk heller prisen for alle for å minske forskjellene.
Vil ha flere sosiale møteplasser
Det er viktig for barn og unge å være aktive sammen, både digitalt og fysisk. Gaming er ikke bare spilling, men en måte å være sosial på. Digitale plattformer er for en god del unge den eneste muligheten de har til å møte andre på fritiden. Ellers foretrekker de fleste å møtes fysisk når de kan, og om de har tilgjengelige møteplasser.
Det må bli flere møteplasser for ungdom. Alle blir sittende på Coop etter skolen, fordi det ikke er noe annet sted vi kan sitte og prate
I dag er det ofte butikker, kjøpesentre og kaféer som blir brukt som sosiale møteplasser etter skoletid for de unge.
– Et ønske som går igjen i flere sammenhenger er det å ha tilgang på flere fleksible møteplasser. Åpne haller, baner og steder for å spille og gjøre ting sammen, hvor det er utstyr tilgjengelig slik at de kan sette i gang aktiviteter selv. De ønsker at det skal være trygge voksne til stede, men ikke for å organisere eller styre aktiviteten, sier Bjørnes.
Ønsker innspill
Før fylkeskommunen går videre med arbeidet med handlingsplanen og før den skal ut på høring til høsten, ønsker de innspill fra kommuner, medvirkningsorganer, kulturinstitusjoner, lag, foreninger og frivillighet.
– Hvordan lager vi møteplasser og et aktivitetstilbud som møter behovene til barn og unge? Og hvordan kan vi få flere til å delta? Vi oppfordrer alle som jobber for og med barn og unge i Trøndelag til å komme med innspill og bidra i dette viktige arbeidet, sier Bjørnes.
Her finner du mer informasjon om hvordan du kan gi dine innspill: https://www.deltaoppleveskape.no/no/kom-med-innspill
Frist for å gi innspill er 31. mai 2024.