Trøndelag fylkeskommune ønsker å benytte gammel teglstein i to byggeprosjekt i Trondheim i 2023 og 2024.
Det er teglstein fra den gamle Margarinfabrikken på Buran som skal ombrukes. Teglsteinen skal sorteres, renses og stables på pall. Dette er en oppgave som er lagt ut som konkurranse på Doffin. Fristen er 13. september.
Ingen A4-øvelse
- Det er få byggherrer i Norge som har prøvd å ombruke så mange stein, men det er mye interesse og god kunnskap for ombruk av teglstein i Norden i dag. Vi vil bidra til å finne effektive løsninger som svarer på både bærekraft og budsjett, sier bygge- og eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag fylkeskommune.
Han er klar på at oppgaven ikke er en A4-øvelse.
- Vi lærer mye i prosessen og er spente på å se hvilke innovative løsninger til sortering og rensing firmaene har å bidra med, sier han.
Store miljøfordeler
Teglstein er kjent i byggebransjen som et langvarig fasadematerial, men nye tegl trenger mye energi i produksjonsprosessen. Dette betyr høytemperatur forbrenning som slipper ut store mengder CO2. Norge har ingen teglproduksjon i dag og norske byggeprosjekter kjøper tegl vanligvis fra produsenter i Tyskland eller Danmark. Når en teglsteinsfasade er brukt på nytt unngår man forbrenningsprosessen og har derfor et mye lavere utslipp.
- I tillegg sparer vi som byggherre en god del kostnader og klimagasser knyttet til frakt av teglstein fra fabrikkene, sier fagleder bærekraftig bygg i Trøndelagfylkeskommune, Heather Mason.
Sirkulærøkonomi i praksis
Produksjon av én ny kvadratmeter teglstein fasade slipper ut cirka 55 kg CO2 (inklusiv transport fra Danmark til Trondheim, livsløpsfaser A1-A4), mens én kvadratmeter lokaltombrukt teglfasade er estimert til under 2 kg CO2 (inklusiv transport til rensings-lokasjon i Trondheim og deretter til byggeplass).
Redusert klimagassutslipp er en viktig målsetning, men det er en strategi som også knytter seg til Norges mål om bedre ressursbruk og redusert avfall. Å ta vare på ressurser som ligger i eksisterende byggematerialer er et viktig bidrag i samfunnets omstilling til en sirkulær økonomi.
170.000 steiner
Totalmengdenetter rivning og transport ser ut til å bli på rundt 170.000 steiner. Dette er mer enn nok til å kle deler av to skoleprosjekter. Selve teglstein ble levert i 1919 og er av utmerket kvalitet. Steinene kommer fraStrindens Teglverk eller Trondheim Aktieteglverk på Bakklandet.
Murmester og fagarbeider Ivan Ivanov i Trøndelag fylkeskommune mener slike stein ikke lenger produseres. Arkitektene som jobber med prosjekter på Cissi Klein og Trondheim Katedralskole har allerede integrert ombrukt stein i sine planer.
- Positivt og fremoverlent
Håndverkerne er nøkkelaktører når byggebransjen og avfallsbransjen skal omstille seg til sirkulær ressursbruk. Daglig leder i Håndverkerforeningen, Ranka Kvarving, er positiv til Trøndelag fylkeskommunes teglstein-prosjekt.
- Håndverkerforeningen synes det er veldig positivt og fremoverlent at Trøndelag fylke tar samfunnsansvar ved å utlyse en slik konkurranse. Dette fører til at håndverkere kan tilegne seg ny kunnskap om sirkulær ressursbruk på en bærekraftig måte.
Engasjerer hele verdikjeden
Ombruk av materialer er noe alle håndverkere må forholde seg til i fremtiden om de skal være konkurransedyktige.
- Denne konkurransen vil kunne gi en pekepinn på om ombruk som dette også er økonomisk bærekraftig for utførende part, sier hun.
Leder for fagråd bygg og anlegg i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Michelle Wright, synes prosjektet er et godt eksempel på hvordan oppdragsgiver engasjerer hele verdikjeden i å komme opp med de beste løsningene:
- Fra utarbeidelsen av beskrivelsentil selve utlysningen av konkurransenmå man spille på alle gode krefter.Det blir spennende å se responsen i markedet, sier hun.
Hun sier videre atkunnskapen allerede er der og at fylkeskommunen tar et viktig ansvar i å utvikle lokale aktører til å kunne ta del i den sirkulære omstillingen bransjen står ovenfor.
For mer informasjon om utlysning og selve prosjektet, ta kontakt med: