1. november ble Sigurd Svendsen og Forbondeunionen tildelt Riksantikvarens kulturminnepris. Trøndelag fylkeskommune har de senere årene bidratt med tilskudd til flere prosjekter tilknyttet forbonde -og lasskjørerkulturen på Røros.
– Vi er stolte og glade for at kulturminneprisen har gått til Sigurd Svendsen og forbondeunionen. Prisen er en viktig anerkjennelse av arbeidet som legges ned i forbondeunionen, og viktigheten av å ivareta tradisjonen i Bergstaden og Circumferensen, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Evensen Svestad.
Trøndelag fylkeskommune har gitt tilskudd til både prosjekter for å legge til rette for stallplasser og overnattingsplasser, og til et forprosjekt om forbonde -og lasskjørerkulturen, som skal legge til rette for et langsiktig utviklingsarbeid knyttet til både fysiske og immaterielle kulturminner.
Prisen ble delt ut under Riksantikvarens årlige konferanse «Høstmøtet», som denne gangen var i Kristiansand. kulturminneprisen deles ut til personer, organisasjoner eller miljø som har gjort en særlig innsats for kulturminner.
Juryens begrunnelse
Riksantikvaren begrunner prisen med at lasskjørertradisjonen på Røros samler både tradisjoner og fysiske kulturminner på den beste måten. Forbondeunionen bruker fritiden sin på å holde tradisjoner i hevd og gjør et fremragende stykke arbeid med å skape rikere opplevelser for alle som besøker Rørosmartnan.
Slik oppstod forbondetradisjonen
Siden grunnleggelsen av bergstaden Røros vokste det frem en tradisjon for bønder å reise til Rørosmartnan for å selge varene sine. Disse bøndene fikk navnet forbønder fordi de kjørte "foror", drog lass med hest og slede på vinterstid. Innsjøer og myrer var fryst over, og kunne lett krysses. I tillegg hadde bøndene nok med tid på vinteren, de var ikke opptatt med jordbruk.
Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som stod for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros. Fôrbøndene tok inn på faste ferdasgårder langs ruten til Røros.
Tradisjonen døde ut, men gjenoppstod
Forbondereisene døde ut da jernbane og moderne veier kom til Røros. Men den gamle tradisjonen ble gjenopplivet på 1970-tallet av Jöns Fahlén og andre ildsjeler. I 1981 ankom forbønder fra Klövsjö i Sverige Rørosmartnan for første gang på 50 år. Den 165 km lange reisen inspirerte andre kjørelag til å ta opp de gamle kjøreledene. Siden har ankomsten av sleder fra både Norge og Sverige igjen blitt en tradisjonsrik begivenhet på Rørosmartnan.
Prisvinneren Sigurd Svendsen har god tro på at tradisjonen blir videreført til kommende generasjoner.
– De fleste som er med er i 40-50-årene, men vi har også mange unge. Både damer og menn, og der det er damer kommer det alltid karer. Det sosiale er viktig i unionen. Vi møtes på fagsamlinger og utveksler erfaringer. Og høydepunktet er turen til Røros hvert år i februar, sier Sigurd Svendsen.
Trøndelag fylkeskommune gratulerer Sigurd Svendsen og forbondeunionen så mye med utmerkelsen.