Å se for seg et Norge der bare menn har stemmerett er vanskelig, fordi det er så absurd. Slik var virkeligheten for litt over hundre år siden. En av dem vi kan takke for stemmeretten er trøndersk,nemlig strategen Fredrikke Marie Qvam.
Fredrikke ble født i Trondheim i 1843 og bodde sine første barneår der før familien flyttet til Egge (som nå ligger i Steinkjer kommune). Hun giftet seg 22 år gammel med Ole Anton Qvam, høyesterettsadvokat og venstrepolitiker som fikk flere ministerposter. Han var også norsk statsminister i Stockholm. Paret fikk fem barn, men bare to av dem vokste opp. De andre døde av tuberkulose.
Ledet viktige organisasjoner
Fredrikke startet Norske kvinners sanitetsforening i 1896. Før det var hun aktiv i Norsk kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen. I 1898 var hun med på å stifte Landskvinnestemmerettsforeningen og ble organisasjonens første leder. I kraft av dette vervet ledet hun den Skandinaviske Kvindekongress i 1902.
Gjennom de ulike organisasjonene jobbet hun for kvinners rettigheter, men hun var også interessert i ulike andre samfunnsspørmål, ikke minst løsrivelsen fra Sverige.
Korridorenes dronning drev datidens lobbyvirksomhet
Qvam var kjent for strategisk påvirkningskraft gjennom sitt store nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. En av hennes taktikker var å kontakte fruer som var gift med landets ledende menn, for derved å få en sterkest mulig indirekte innflytelse. I tidsskriftet Samtiden ble hun i 1915 omtalt som «Korridorenes Dronning».
Hedret for innsatsen, men usynliggjort
Fredrikke Marie Qvam døde i 1933, 95 år gammel. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Flere norske byer har gater oppkalt etter henne, blant annet Trondheim, Steinkjer og Oslo.
Norske kvinner fikk stemmerett i 1913, som et av de første landene i verden. Fredrikkes uvanlige metodikk gir henne en stor del av æren for den historiske avgjørelsen.
Når de norske kvinder efterhånden nådde fulde borgerrettigheter er fru Qvam en av dem de i første rekke kan takke for det.
Aftenposten 12. september 1938
I en artikkel skrevet av journalist og økonom Wilhelm Keilhau står det (ifølge Magnhild Folkvords bok om henne)
«…Fru Qvam er derfor er av de eneste norske politkere i dag man kan betegne som en verdenshistorisk skikkelse»
I boka forklarer Folkvord usynliggjøringen blant annet med at Fredrikke i ettertiden har havnet i skyggen av Gina Krog, en annen stemmerettsforkjemper og organisasjonsleder.
Helt glemt er heldigvis Fredrikke ikke. I 2017 kåret leserne av Trønder-Avisa henne til tidenes nordtrønder. Og i disse dager arrangerer sanitetsforeningene i Steinkjer Fredrikke-uka med med mange ulike arrangementer.
Les mer om Fredrikke