Flere steder i Trøndelag er det påvist en rekke spennende funn av tidligere ukjente gravhauger. Arkeologer har ved hjelp av feltarbeid med georadar funnet kulturminner som kan bidra til å kaste lys over statsdannelsen, rikssamlingen og religionsskiftet i Norge, tusen år tilbake i tid.
Fant ukjente hus og stjerneformede gravhauger
Det er en prosjektgruppe bestående av medlemmer fra NTNU Vitenskapsmuseet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Trøndelag fylkeskommune som samarbeider om undersøkelsene.
I Vinne i Verdal viser resultatene fra georadarundersøkelsene ikke bare lokalisering av gravfelt kjent fra flyfoto, men også ytterlige graver som tidligere ikke har vært påvist.
Gravhaugene er både runde, ovale og stjerneformede. Mengden av graver forteller at det her har vært et stort gravfelt. Totalt har det blitt registrert 31 graver, hvorav 8 er stjerneformede.
– Stjerneformede gravhauger er det mest oppsiktsvekkende vi ser. Disse er veldig sjeldne og det er eksepsjonelt at vi finner så mange og så tett i Vinne, forklarer spesialrådgiver og arkeolog i Trøndelag fylkeskommune, Lars Forseth.
I disse gravhaugene er det ikke funnet graver. En teori er at de er tomme fordi de er laget for å minnes folk som for eksempel kom bort på sjøen.
Skipsforma struktur
I tillegg vises en rekke groper som tolkes som steinavtrykk av en mulig 48x17 meter stor skipssetning, det vil si store steiner som lå i form som konturen av et skip. Det er også funnet flere langhus fra jernalder som trolig kan knyttes opp mot gravfeltene.
Vinne må ha vært et større gårdskompleks, med flere hus, et stort gravfelt og hulveier. Denne type undersøkelser gir en helhetlig tolkningsramme for å forstå endringene i den aktuelle jernaldergården, men gir også innsikt i endringer generelt i yngre jernalder og tidlig middelalder.
Storfosna og Vinnan
I tillegg til Vinne i Verdal har det blitt gjort feltarbeid på Storfosna på Ørlandet og Vinnan i Auran. Til sammen har det blitt kjørt hele 35 hektar med motorisert georadar i løpet av rundt to ukers feltarbeid høsten 2022.
Felles for disse stedene er at en rekke tidligere funn med metallsøkere og analyser av flyfoto peker mot at det har vært større gårder i områdene i yngre jernalder.
Funnene forandrer synet på området
De nye undersøkelsene som er gjort vil bli brukt i et nytt og større forskningsprosjekt. Bønder på land – Vikinger på havet er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Trøndelag fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Det er de store historiske endringene i yngre jernalder/vikingtid med hovedvekt på Nordmøre og Trøndelag som står sentralt, noe de nye georadarundersøkelsene gir muligheter for å lære mer om.
– Det vi har funnet forandrer synet vårt på området i jernalderen. Verdal og særlig Vinne fremstår som et mye viktigere sentrum enn tidligere antatt, sier Forseth.
Nye kulturminner
De nye geofysiske metodene har stor betydning for det videre arbeidet med kulturminner i trøndelag.
– Geofysiske metoder gir oss et bredere spekter av kulturminner som utfyller bildet vi har av samfunnet i yngre jernalder. De nye undersøkelsene utført i Trøndelag viser hvilket utrolig potensial som ligger i disse metodene, sier Anne Bjørg Svestad, leder for seksjon kulturminner i Trøndelag fylkeskommune.
Effektiv bruk av ikke-ødeleggende metode
Geofysiske undersøkelser er en av flere nyere teknologiske metoder som nå tas i bruk i stadig større grad av arkeologer rundt om i landet. Til undersøkelsene brukes et GPS-styrt radarsystem, som festes på en firehjulstrekker. Metoden kan dekke 3-4 hektar per dag. På grunn av programvare som kan prosessere store mengder data på kort tid, kan vi få resultater i løpet av noen få dager. Geofysiske undersøkelser erstatter ikke tradisjonelle gravende undersøkelser, men er et svært godt supplement, spesielt ved arkeologisk registrering.
Mye av kunnskapen arkeologene hadde om undersøkelsesområdene fra før har kommet fra analyser av løsfunn, metallsøk, droner, flyfoto og LIDAR data (laserskanning fra lufta). Med geofysiske undersøkelser får arkeologene i tillegg en unik mulighet til å «se» under jorda uten å ta et spadetak. Graver, hulveier og bygninger er de vanligste tingene arkeologene ser. De håper også å finne spor etter handel og håndverksaktivitet.