Klimaet har endret reindrifta

I ti år har Ina-Theres Sparrok vært aktiv sørsamisk reindriftsutøver. Hun jobber i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt som ligger helt sør i Nordland. 

Det sørsamiske området strekker seg fra Helgeland i nord til Engerdal i sør. Midt i dette området ligger Trøndelag fylke. Trøndelag fylkeskommune har en regional rolle som samfunnsutvikler når det kommer til sørsamisk, og koordinerer blant annet den offentlige innsatsen for å gjøre sørsamisk enda mer synlig. 


For kort tid siden holdt Sparrok et innlegg på Fylkets hus i Steinkjer. Her kunne hun fortelle om en dramatisk endring i reindriftsamenes hverdag. 
I løpet av de ti siste årene sier Sparrok at både hun og andre reindriftsutøverne har vært nødt til å ta grep. Årsaken er klimaendringene. 
- Det er skremmende hvor fort det har gått. Enkelte veger vi bruker for å flytte rein blir nå stengt fordi isen ikke er trygg på vinteren, sier hun. 

Dagens ustabile værtype gjør heller ikke situasjonen bedre for reindriftssamene. 
- Ved flytting av rein over flere dager er vi avhengig av bra vær. På høsten og tidlig vinter er det ofte så ustabilt at vi må kjøre reinsdyrene i lastebil på veg. 

Hun sier at de brukte lastebil da hun var yngre også, men at bilfrakt av rein har tatt seg opp de siste årene. Når hun diskuterer klima med urfolk andre steder i verden, så diskuteres ofte det faktum at urfolket sannsynligvis blir de første til å kjenne klimaendringene på kroppen. 
- Vi skulle gjerne ønske at de som styrer kunne hørt på oss for over ti år siden at det skjer endringer nå. Det kan kjennes at det er litt for seint nå, sier hun. 

Men mildere og mer ustabilt klima til tross, Sparrok sier de er flinke til å tilpasse seg. 
- Vi finner alltid en løsning på hvordan vi skal fortsette å bevare reindrifta. Det er jo ikke sånn at en legger seg under en stein, sier hun. 

Områdene som Sparrok og andre reindriftssamer driver i er imidlertid under stadig press. Hun viser blant annet til den konstante trusselen fra rovvilt samt planer og bygging av vindmøller, kraftstasjoner og masseturisme. 
- Flere ser kanskje på oss samer som aktivister som bare sier “nei”, men sannheten er den at vi sier ifra fordi dette er det siste vi har. Vi ikke har mer land å gi, sier hun. 

Men selv om mørke skygger truer reindrifta, er det også mye positivt å trekke fram, og ifølge Sparrok er det én årstid som skiller seg ut, nemlig våren. 
Da er det duket for kalving, og det å se den aller første reinkalven er noe helt spesielt skal vi tro Sparrok. 
- Da kjenner en at et nytt år begynner. Det gjør at en får framtidstro. Det er den fineste årstiden, selv om alle årstider har sin sjarm, sier hun. 

Et av Sparroks største ønsker er at folk flest skal se på samene som noen som ønsker å bevare livsgrunnlaget og kulturen sin.  
- Vi vil bevare beitet for reinen, men vi vil også bevare fjellene for framtida slik at ikke Norges natur blir et stort industriområde. Vi samer er oppvokst med det faktum at vi har naturen bare til låns og at vi skal ta vare på den til neste generasjon, sier hun. 

Se hele foredraget til Sparrok her:

Se Sparroks flotte bilder fra fjellet