I uke 42, fra 14. - 18. oktober mottar hele befolkningen 18 år og eldre i Trondheim og sørlige Trøndelag invitasjon til å svare på et spørreskjema om helse, livskvalitet og levekår. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) utvides til å omfatte hele fylket, skifter navn til Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og inviterer 260.000 sør-trøndere.
Steinar Krokstad. Professor, HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.
Karen Espelund. Fylkesdirektør for kultur og folkehelse. Trøndelag Fylkeskommune.
Helge Garåsen. Kommunaldirektør for helse og velferd. Trondheim kommune.
Trøndelag fylkeskommune skaper historie ved å finansiere hovedparten av tidenes datainnsamling i Trondheim og sør i Trøndelag. Dette kommer i kjølvannet av HUNT4, som ble gjennomført i 2017-19 i tidligere Nord-Trøndelag. HUNT har fulgt en norsk fylkespopulasjon fra 1980-årene, og siden den gang bidratt til omfattende forskning på helse og sykdom. De store datainnsamlingene har blitt gjennomført med 10 års mellomrom. Den fjerde, ble avsluttet i februar der 64.000 nord-trøndere deltok. Men vi trenger gode helsedata fra hele Fylket for å drive et effektivt folkehelsearbeid i hele regionen. Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament, og bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. God oversikt over helse og hva som påvirker helsen vår er viktig når vi skal beskrive utfordringer, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kunnskapen skal benyttes som beslutningsgrunnlag for politikere, og til utvikling av tiltak i ulike settinger.
Vi har omfattende kunnskap om helsen i norddelen av fylket, men vet alt for lite om helse, kronisk sykdom, psykiske plager, smerter, vektutvikling, livskvalitet, levekår, tobakksbruk, kosthold, fysisk aktivitet i bydeler og kommunene sør i fylket. Trondheim kommune har god kunnskap om de omtrent 10.000 som brukere kommunens helse- og omsorgstjenester daglig, men mangler faktabasert kunnskap om byens øvrige befolkning. Det er også nødvendig med bedre kunnskap om sosiale helseforskjeller og forhold som påvirker slike forskjeller, og kunnskap om forhold som fremmer og styrker helsen i befolkningen. Bedre data gir bedre forutsetninger for kommunene, fylkeskommunene og staten til å iverksette målrettede tiltak og til å følge effekten av tiltak. Uten god helsestatistikk famler vi i blinde. Motivasjonen til å iverksette tiltak uteblir. Mulighetene til å påvirke helseutviklingen forspilles.
Datainnsamlingen er et samarbeid mellom fylkeskommunen, HUNT ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie NTNU, Helse Midt-Norge, Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Trondheim kommune og kommunene sør i Trøndelag. HUNT, som er en forskriftsbasert befolkningsundersøkelse, har nødvendig infrastruktur til å samle inn, kvalitetssikre, lagre og forvalte data, og står ansvarlig for datainnsamlingen. HUNT har lang erfaring med å ivareta datasikkerhet og personvern. Dataene er etter avidentifisering eller anonymisering tilgjengelige for offentlige formål og forskning (se www.hunt.no). Dataene er av stor interesse for forskere og studenter fra flere fakulteter på NTNU. I praksis er dette et løfterikt samarbeidet mellom forskning og praksisfeltet i Trøndelag. Vi er i en særstilling nasjonalt og internasjonalt. En utvidelse av HUNT til hele Trøndelag med Trondheim som storby, gir en unik mulighet både for forskere men også kommunene i det praktiske arbeidet.
Hva betyr denne nye store satsingen for NTNU? Omtrent 200 doktorgrader er basert på HUNT, over 400 prosjekter bruker data, og det publiseres rundt 100 vitenskapelige artikler årlig basert på materiale. Forskere fra svært mange medisinske miljøer bruker materialet, men data brukes også av sosiologer, psykologer, geografer, ingeniører, økonomer og andre forskere på flere fakulteter på NTNU og kliniske avdelinger på sykehusene. En sentral rolle for et universitet er å bidra til kunnskap for en bedre verden, bedre folkehelse, bedre forståelse for levekår, livskvalitet og sykdom, og bedre behandling av sykdom og lidelse. Datamaterialet blir meget verdifullt, på grunn av det store antallet deltakere, fordi dataene kan kobles til andre registre som sykdoms- og helseregistre, data om sosioøkonomiske forhold, økologiske, fysiske og geografiske data, data fra NAV, kreftregisteret og dødsårsaksregisteret for å nevne noe. Deltakerne kan dermed følges over tid, og de kan inviteres til etterundersøkelser, der innsamling av måledata og biologiske prøver også kan være aktuelt. Vi kan også gjøre frafallsanalyser med annen registerstatistikk for å beregne betydningen av at ikke alle deltar. Men for å utvikle bedre forebyggende tiltak og mer treffsikre helsetilbud i fremtiden, er kommunene helt avhengig av en god deltagelse i alle aldersgrupper.
Med denne satsingen skaper vi historie i Trøndelag. Vi ønsker å bidra til kunnskap for en bedre verden. En meningsmåling viser at folk ønsker å bidra til forskning. Det er godt nytt for oss som samler inn data, og for forskere og studenter som trenger data fra befolkningen. Det kommer en «sykt viktig» SMS eller et brev i posten i uke 42. Spørreskjemaet kan fylles ut på smart-telefon, PC eller nettbrett. Eldre 76+ år får et spørreskjema i posten. Mer informasjon finner du på hunt.no/trondelag. Jo flere som deltar, jo bedre blir helsestatistikken og forskningsdataene. Bli med på dugnaden du også!