På Stiklestad har det ikke bare stått et slag. I flere hundre år før slaget ble folk gravlagt på jordet rett vest for dagens prestegård på Stiklestad.
Disse gravleggelsene kjenner vi fra et kroki (skisse) som Løytnant Lyng laget i 1775. På kartet hans sees omkring 15 gravhauger av ulike former. I dag er det igjen bare en gravhaug som er synlig over bakken; "Dag Ringsønns haug". Men når mai og juni er så tørre som i år så kan vi se mere. For selv om gravhaugene ikke er synlige finnes de som grøfter med dypere jord. Og i disse blir kornet høyere når det er like tørt som i år (og 2007, 2016 og 2020). Da sees de fra luften, slik denne videoen viser.
Mest iøynefallende er de stjerneformede haugene. 6 slike sees på jordet, noe som er et uvanlig høyt antall. Disse er fra hele jernalderen og formen som en mercedes stjerne kan vise til "Yggdrasil" - livets tre i Åsatroen. Men her er også langhauger, rektangulære hauger og selvsagt de vanligste - de runde. Stiklestad har en mye langre historie enn bare slagsted i 1030.
Grøftene som gjør de så synlige når det er tørt er rester etter "fotgrøfter". Grunne grøfter som er gravd rundt haugene når de ble bygget. I noen av de runde haugene finnes "furer". Disse kan bety at det er båtgraver.
Gravfelt som er slettet og borte kan med fotografering fra droner og fly i tørre år visualiseres og bli registrert. Klimaendringene synes nå å innebære kortere og kortere mellomrom mellom årene der disse kulturminnene blir synlige.