Det er fullt mulig å bygge mer bærekraftige og miljøvennlige kunstgressbaner for helårsbruk. Det er konklusjonen fra prosjektet Kunstgress 2021 (KG 2021) som presenterte sin sluttrapport 13. september på Stjørdal.
KG 2021 ble etablert for å undersøke om det er mulig å utvikle kunstgress uten bruk av syntetisk ifyll. Prosjektet har vært et samarbeid mellom fylkeskommunene Trøndelag, Viken og Vestland, Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU (SIAT), Kultur og likestillingsdepartementet og Norges fotballforbund.
– Trøndelag skal kutte 55 % av klimagassutslippene innen 2030. For å lykkes må vi snu hver stein. Det var derfor helt nødvendig å ta tak i problematikken rundt kunstgressbaner. Det er svært gledelig å se at mer bærekraftig teknologi kan erstatte dagens syntetiske løsninger. Vi ser fram til samarbeid med idretten i fylket om den viktige klimaomstillingen vi nå står overfor, sier fylkesdirektør Carl-Jakob Midttun.
30 prosent av mikroplast kommer fra kunstgressbaner
Kunstgressbaner med syntetisk ifyll har fått økende oppmerksomhet på grunn av negativ miljøpåvirkning og svinn i form av mikroplast fra baner til omgivelser, i tillegg til høyt vedlikeholdsbehov.
Hvert år slippes det ut ca. 19 000 tonn mikroplast fra norske kilder på land. Rundt 30 prosent av det norske mikroplastutslippet er anslått å komme fra kunstgressbaner. Mesteparten av denne mikroplasten vil til slutt havne i havet og synke til bunns. Disse partiklene er ofte bærere av tungt nedbrytbare organiske miljøgifter, som enten er tilsatt plasten eller som fester seg til plastpartiklene. Dette kan føre til at miljøgifter akkumulerer i næringskjeden ved at de spises av små dyr i havet, som igjen blir spist av større dyr. Slik havner også plasten på vår middagstallerken.
Plastforurensningen er derfor en trussel mot dyreliv, økosystemer, menneskers livskvalitet og helse, samt at den medfører stor økonomisk skade.
Hovedmål med pilotbanene:
- Redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner med >80 %
- Redusere mengden av syntetiske materialer med >85 %
- Redusere forurensning fra tungmetaller med >90 %
- Oppnå en gjenvinningsgrad på >60 %
- Forbedre levetiden til kunstgressbaner
Fra syntetisk til organisk ifyll
Det finnes nå flere ulike varianter av organisk ifyll, blant annet granulat av kork, kokosnøtteskall eller -fiber, trefiber, knuste olivensteinkjerner og blandingsprodukter av ulike organiske materialer.
På seks ulike pilotbaner i Trøndelag og på Østlandet har prosjektet undersøkt ulike materialkombinasjoner, vedlikehold og brukeropplevelse.
Pilotbaner i Trøndelag
Flatås IL i Trondheim kommune og Egge IL i Steinkjer kommune er to av pilotbanene i prosjektet. Banen på Flatåsen har en tykk dempematte og et tett kunstgress med organisk ifyll av sand og knust olivenstein, mens banen på Egge har, et miljøvennlig, og enda tettere kunstgress, helt uten ifyll og med en tynn dempematte.
Eggebanen er den eneste 11-er pilotbanen og den eneste i landet uten ifyll. Banen på Flatåsen, fikk en del negative tilbakemeldinger, spesielt fra senior-herrespillere, da den ble lagt første gang. Men etter at den ble oppgradert med ny 30 mm. støtdempende dempematte og iblandet olivensteinkjerner i ifyllet, ble resultatet vesentlig bedre.
Det er gode resultater og tilbakemeldinger fra brukerne for begge banene, både når det gjelder miljø, bruk, drift og vedlikehold. Levetiden på de nye kunstgressbanene er også forventet å være høyere enn på baner med gummigranulat. Dette skyldes at pilotbanene har kunstgress av høy kvalitet og kravene til drift/vedlikehold så langt ser ut til å være lavere enn for tradisjonelle baner med kunstig ifyll. Børsting og slådding av baner er en vesentlig faktor for slitasje av kunstgresset.
Prosjektet viser at det er fullt mulig å bygge gode kunstgressflater for helårsdrift, både for breddeidrett, skole- og fritidsbruk i Norge. Alle pilotbanene i prosjektet imøtekommer norske miljøkrav til kunstgressflater, inkludert vedtatt ny lovgiving fra EU.
Spillemiddelordningen prioriterer miljøvennlig kunstgress
For å bidra til flere bærekraftige kunstgressbaner vedtok fylkestinget i 2020 nye retningslinjer for spillemiddelordningen. Retningslinjene prioriterer bærekraftige og miljøvennlige løsninger for kunstgress i tildeling av midler.
Etablerer kunnskapsnettverk
Prosjektet KG2021 har vist at det oppnås gode resultater i forhold til målene, at det utvikles ny kunnskap, og at eksisterende kunnskap bedre kan samordnes gjennom et bredt og godt forankret samarbeid mellom ulike kunnskapsmiljø. Flere av aktørene i prosjektet uttrykker behov og ønske om å utvide og videreutvikle samarbeidet og at et framtidig samarbeid kan formaliseres gjennom en annen modell en prosjektorganisering.
Fylkeskommunene i Trøndelag og Viken har på bakgrunn av sin deltagelse i KG2021, fått en bestilling fra de andre fylkene gjennom fylkeskulturdirektør-kollegiet, å jobbe for å utvikle et tverrfaglig, nasjonalt kunnskapsnettverk for alle typer idrettsanlegg. Målet med et slikt nettverk vil være å tilføre og tilby nødvendig kunnskap som legger til rette for å bygge mer bærekraftige og behovsrettede idretts- og aktivitetsanlegg. Planen er å inngå partnerskapsavtaler mellom ulike kunnskapsaktører. Et slikt nettverk må levere på et bredt saksfelt:
- Idrettsspesifikk kunnskap
- Anleggsteknisk kunnskap
- Innkjøps- og bestillerkompetanse
- Offentlig forvaltning
- Finansiering
- Forskning og utvikling
- Bærekraft – sosial, økonomisk og klima/miljø/energi