Bygger stort med lave utslipp

Cissi Klein videregående skole med Kåre Engan, Torger Mjønes og Camilla Nørholm Harsjøen. Bilde
Store klimabesparelser: Cissi Klein videregående skole bygges med en betong som har betydelig mindre CO2-utslipp enn vanlig betong. Det er driftsleder i Veidekke, Kåre Engan (f.v.), fagsjef for bærekraftige bygg i Trøndelag fylkeskommune, Torger Mjønes og bærekraftsleder i Veidekke, Camilla Nørholm Harsjøen, stolte av (Foto: Trøndelag fylkeskommune).

Nye Cissi Klein videregående skole i Trondheim blir i en klasse for seg når bygget står ferdig. Men visste du at det samme også kan sies om betongen som brukes i skolebygget?

Stor reduksjon av CO2-utslipp   

Årsaken til de store klimagassutslippene fra betongen skyldes bindemiddelet sement. Men det finnes alternativer som kan bidra til betydelig mindre CO2-utslipp. Og det beste av alt er at det allerede er tatt i bruk.   
Den nye videregående skolen på Falkenborg i Trondheim er sannsynligvis det største byggeprosjektet med ekstrem lavkarbonbetong som foregår i Norden i dag.    

For å sette dette i sammenheng så utgjør CO2-utslippene i produksjonen av denne type betong bare én tredjedel sammenlignet med konvensjonell betong.    

Av stor betydning  

At en setter opp et skolebygg i Trondheim der en klarer å redusere klimagassutslippene så mye, betyr derfor mye for både Trøndelag fylkeskommune og entreprenør Veidekke.  

Betongen som brukes i oppføringen av Cissi Klein videregående skole er kort fortalt den mest klimavennlige betongen som kan fremskaffes per i dag.   
Prosjektets mål var opprinnelig at rundt 65 prosent av den plasstøpte betongen, altså betong som støpes på byggeplassen, skulle være ekstrem lavkarbonbetong (CEM III). Nå ser en imidlertid at en utelukkende kan bruke denne type betongen i hele prosjektet.  

- Piloten fra  Cissi Klein vgs. sender et positivt signal til hele byggemarkedet, sier fagsjef for bærekraftige bygg i Trøndelag fylkeskommune, Torger Mjønes.   

Har kommet for å bli

Bærekraftsleder i Veidekke, Camilla Nørholm Harsjøen, sier mange har vært skeptiske til den nye betongen.   
- Vi har møtt endel usikkerhet i bransjen, internt og blant leverandører. I Trøndelag har vi imidlertid en endringskultur som er unik. Vi sa tidlig at vi ville støpe med ekstrem lavkarbonbetong, og jeg tror nå leverandører ser at dette har kommet for å bli, sier Harsjøen.  
I dag koster det rundt 200 kroner mer per kubikkmeter å bruke CEM III enn vanlig betong. Dette er imidlertid en pris som gradvis vil reduseres i takt med at klimabetongen vil brukes mer og mer. Klimasatsordningen til Miljødirektoratet bidrar riktignok til å dekke 75 % av merkostnadene om disse ikke overstiger 4 millioner kroner. 

Dronebilde av Cissi Klein videregående skole. Bilde
I rute: Cissi Klein videregående skole er under oppføring og vil være klar til skolestart i 2025. Dette bildet er tatt 30. januar 2024 (Foto: Veidekke).

Bedre enn vanlig betong 

Ifølge driftsleder i Veidekke, Kåre Engan, er alle kvaliteter på plass i den med klimavennlige betongen. Den presterer også bedre på enkelte områder.     

- Målinger som er gjort viser blant annet at den har høyere trykkfasthet enn vanlig betong, sier Engan.    

Problemer med herding er også løst ved å bruke forskaling med varme.  Erfaringene så langt viser også at det er problemfritt å støpe med CEM III i temperaturer helt ned til minus 15 grader.  Tidligere var det også et problem at lavkarbon-betongen ikke fikk en like ren og slett flate som vanlig betong.     

- Nå er også dette løst, og betongfasaden blir like slett og fin som annen betong, sier driftslederen.    

Klimanøytralt innen 2030    

Betongen som brukes på Cissi Klein vgs. reduserer klimafotavtrykket med rundt 65 % på råbygget, om en sammenligner med et identisk referansebygg satt opp med vanlig normalbetong.  Det er et vedtatt mål at Trøndelag skal være klimanøytralt innen 2030. Fylkespolitikerne har også vedtatt å kutte 50-55 prosent av klimagassutslippene. Bygg som Cissi Klein videregående skole markerer derfor et viktig skritt i riktig retning, ikke bare for Trøndelag fylkeskommune, men for hele bransjen.   

Sannsynligvis er det også bare et tidsspørsmål før det kommer enda strengere krav til klimagassutslipp i byggebransjen.    

- Med tiden vil komme krav om karbonfotavtrykk per kvadratmeter bygg. Vi forventer at myndighetene gradvis skjerper kravene med utslippsrammer for klimafotavtrykk ved oppføring av bygg, sier Mjønes.    

Alle de tre på byggeplassen foran Cissi Klein videregående skole er uansett sikre på at mer omfattende bruk av ekstrem lavkarbonbetong får ringvirkninger i hele bransjen.      

De ser også en økende interesse rundt bruk av denne type betong.    
   
- Økt bruk av ekstrem lavkarbonbetong har høy overføringsverdi for hele byggebransjen. Vi har kommet langt i Trondheim, og nå ser vi at folk kommer hit fra andre steder i Norge for å se hvordan vi bygger med slik betong, sier Harsjøen i Veidekke.    

FAKTA    

Ekstrem lavkarbonbetong (CEM III)    

Betong som klassifiseres som ekstrem lavkarbonbetong (CEM III) slipper bare ut én tredjedel så mye CO2 som vanlig betong     
Den største andelen av CO2-utslipp fra betong er knyttet til den mengde sement som brukes i betongen.    

I betongen som brukes på Cissi Klein vgs. erstattes 35 % av tilslaget med resirkulerte og rensede masser og 70% av sementen med slagg fra f.eks. råjernproduksjon. 

Kontaktperson: