Arkeologer er i gang med å undersøke flere steder kjent fra Trøndelags historie med georadar. Det moderne utstyret hjelper arkeologene å se ned under bakken på jakt etter vår forhistorie. Prosjektet startet 3. oktober med undersøkelser på Storfosna ytterst i Trondheimsfjorden og fortsetter uken etter i Vinne i Verdal.
- I det arkeologiske kildematerialet skiller de sentrale områdene i Trondhjemsfjorden seg klart ut. Her er det svært rike, historisk kjente gårder, store dominerende gravhauger og et omfattende arkeologisk gjenstandsmateriale, sier seniorrådgiver kulturminner Knut Harald Stomsvik fra Trøndelag Fylkeskommune.
Storfosna og Vinne
Både på Storfosna og i Vinne er det tidligere funnet hedenske graver, både fra eldre- og yngre jernalder, rester etter middelalderske begravelser og det er gjort svært mange funn med metalldetektor.
- De som har hatt sitt sete på Storfosna har hatt mye makt og må ha kontrollert innseilingen til hele Trondheimsfjorden, sier prosjektleder og arkeolog Geir Grønnesby fra NTNU/Vitenskapsmuseet.
Bønder på land – vikinger på havet
Det er NTNU/Vitenskapsmuseet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK), Trøndelag fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som sammen har startet prosjektet «Bønder på land - vikinger på havet, Trøndelag fram mot 1030».
Målet med prosjektet er å benytte det rike arkeologiske kildematerialet vi har for å skape ny og bedre forståelse for endringene dagens Norge gjennomgikk i perioden fra ca. 600 til 1100 e.kr. Det er spesielt Trøndelags rolle i denne perioden vi er interessert i å lære mer om.
Prosjektet setter søkelys på de omfattende omveltningene som fant sted i samfunnet i siste del av jernalderen (merovingertid og vikingtid) og tidlig middelalder. Sentralt står prosesser knyttet til statsdannelsen, religionsskiftet og rikssamlingen i tiden som leder opp mot slaget på Stiklestad i 1030.
Frem til nå er det de skriftlige kildene med Snorres kongesagaer i sentrum som har fått dominere historien. Prosjektgruppa mener de arkeologiske kildene må vektlegges for å komme nærmere hva som faktisk skjedde på Stiklestad og i Trøndelag.
Bruker moderne metoder
I løpet av de siste tiårene har arkeologien sett en stor utvikling av metoder for å oppdage, undersøke og analysere arkeologisk materiale. Ved hjelp av inngrepsfrie metoder, som laserskanning fra fly (LIDAR) og geofysiske undersøkelsesmetoder kan man for eksempel påvise spor etter bosetning, handelsplasser og skipsgraver uten å sette spaden i jorda.
-Prosjektet vil undersøke store arealer på noen av de viktigste gårdene langs Trondheimsfjorden, og vi er stolte av å ha samlet de to viktigste miljøene innen arkeologisk geofysikk her til lands, sier Manuel Gabler som leder de geofysiske undersøkelsene på Storfosna.
Kontaktpersoner:
Geir Grønnesby, prosjektleder NTNU/Vitenskapsmuseet
geir.gronnesby@ntnu.noTlf: 91897889
Knut Paasche, avdelingsleder for digital arkeologi ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
knut.paasche@niku.no Tlf: 99511510