Åpning av Kongevegen over Dovrefjell

Kongevegen over Dovrefjell åpner 30. august. Foto: Kristin Prestvold/Trøndelag fylkeskommune.

Onsdag 30. august er det klart for åpning av den flotte Kongevegen over Dovrefjell. Trøndelag fylkeskommune, seksjon kulturminner har vært samarbeidspartner i prosjektet.

Statens Vegvesen og alle samarbeidspartene inviterer til offisiell åpning og ønsker alle interesserte hjertelig velkommen.

I 2018 ble hovedprosjektet satt i gang og nå i 2023 nærmer vi oss avslutningen. Velkommen til markering 30. august kl. 10 – 16.

Her er programmet for arrangementet.

Prosjektet har hatt som mål å tilrettelegge Kongevegen mellom Dovre og Oppdal som en sammenhengende historisk vandringveg. De gamle strekningene er istandsatt på gamlemåten med tørrmuring og rydding med håndmakt. Flere bruer er satt opp etter mal fra 1767. Vegen er merket og det er satt opp informasjonsskilt.

Gjennom videre bruk og vedlikehold skal vegen sikres for framtiden. Samtidig er vegen en kanalisering av ferdselen over Dovrefjell i randsonene til verneområdene. Det meste av arbeidene er nå utført og vi har gleden av å vise det fram til alle interesserte.

Om Kongevegen

Dovrefjell er den første fjellovergangen i Norge som fikk kjøreveg. Det skjedde på slutten av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet. Den første som kom over fjellet med hest og vogn var kong Fredrik 4. i 1704.

Arbeidene ble utført på bestilling fra kongen og ledet av generalvegmestere. Bøndene i området ble utkalt til pliktarbeid for å bygge og vedlikeholde vegen. De bygde stikkrenner og vegskuldre. De laget bruer og ryddet vegetasjon. Vegen ble delt inn i roder og gårdene på hver side av fjellet fikk sin strekning hvor de hadde ansvar for vedlikeholdet.

Langs vegen over fjellet lå det fire fjellstuer som tok imot de reisende; Fokstugu, Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua. Her var det hestebytte, mat og overnatting.

I perioden fra 1820 til 1860 gikk store deler av den gamle vegen ut av bruk. Mye av den historiske vegen ligger under dagens E6, men vi har tre lengre strekninger som har stor verdi som gammelt historisk vegfar. Det er strekningen fra Dovrebygda over Hardbakken til Fokstugu, strekningen over Hjerkinnhø til Jøroskloppa og Vårstigen.