6 myter om å være lærebedrift

Tror du det er for dyrt, tidkrevende og komplisert å være lærebedrift? Vi knuser 6 myter om det å ta inn lærlinger i bedriften.

Vi spurte:

  • Thomas Aune fra Smart Media AS. Han begynte i mediebedriften som lærling i 2009. Nå er han fagansvarlig for lærlingene der, sitter i prøvenemnda og i styret i OKS Trøndelag(Opplæringskontoret for kommunal sektor).
  • Ingunn Olsen Berg, daglig leder for Opplæringskontoret for teknologiske fag sør i Trøndelag.
  • Hugo Alexandersen, opplæringsleder i NTE. Bedriften tar inn 25-30 lærlinger over hele fylket hvert år.

Klikk her for å finne ut hvordan din bedrift kan bli lærebedrift.

Myte 1: Vi har ikke tid til å være lærebedrift.

Hugo:
- Nei. Det er feil og høres ut som svært kortsiktig tenkning. Det blir litt som å spare seg til fant. Har du tenkt at bedriften skal leve og utvikle seg bør du ta inn lærlinger, som jo er framtidas fagfolk. En ting er det økonomiske og finansielle muskler, men fagfolkene våre er vår viktigste ressurs. Setter du av litt tid til en fersk lærling i starten, men har gode rutiner og strukturer, blir det en del av hverdagen. Du høster som du sår. Her kommer det en nyttig person som allerede har med seg gode rutiner og kunnskap fra skolen og så bidrar du med din kunnskap og verdier. Det handler egentlig om hva slags bedrift man ønsker å være. Jeg mener du ikke får en bedre ambassadør for bedriften enn en lærling.

Ingunn:
- Setter du av litt tid i starten vil lærlingen raskt bli en ressurs for bedriften. Han/hun blir ganske fort produktiv og bidrar til det inntektsgivende arbeidet i bedriften. Lærlingen blir fort selvstendig og krever ikke en egen ansatt som fotfølger ham/henne. Du lærer mer av å være med i daglig drift enn å gå utapå andre

Myte 2: Det koster for mye å være lærebedrift.

Ingunn:
- Absolutt ikke. Å være lærebedrift er gratis og du får tilskudd fra fylket for å ta inn en lærling. Investerer du litt tid i starten vil lærlingen raskt blir en ressurs for bedriften.
En bedrift hos oss satte opp et interessant regnestykke som riktignok viser at bedriften taper ca. 20 000 på å ha lærling det første halvåret, men at halvåret etter er tallet har laget et regnestykke som viser at første halvår går bedriften litt i minus (20 000), neste halvår pluss 36000 og siste halvår er tallet 200 000.

Thomas:
- Egentlig får du jo betalt for arbeidskraft. Tilskuddet skal brukes så du kan investere tid til lærlingen. Det er ofte slik at de da kommer raskt i gang og dermed blir raskt fakturerbare. Du må også tenke på at du kan forme en ansatt ved å være første arbeidsgiver. Det også er jo lønnsomt.

Myte 3: Bedriften er for liten til å være lærebedrift.


Ingunn:
- Ingen bedrift er for liten eller for stor.

Thomas:
- Dette stemmer ikke. Smart Media var en bitteliten bedrift med 3 ansatte da jeg startet der i 2009 (men har i dag 40 ansatte). Det fungerte helt fint. Jeg kjenner også til flere andre småbedrifter som har lærlinger. Fordelen i små bedrifter er at lærlinger raskt kan få mer ansvar og spille en viktigere rolle enn de kanskje kan i en større bedrift. Du tvinges også til å få en bredere erfaring i en liten bedrift. I en større bedrift er det nok mer spesialiserte oppgaver.

Myte 4: Det er for mye jobb å være lærebedrift.

Thomas:
- Neida. Det er mer slik at du får igjen mer tid enn du bruker. Hvis du blir tilknyttet et opplæringskontor gjør de mye av det administrative for deg. Du får god oppfølging derfra og så sparer du mye tid.

Hugo:
- Har du ikke strukturer på forhånd er det kanskje mye jobb, men de fleste er underlagt lover og forskrifter, har mål og planer, og er dermed svært strukturerte i utgangspunktet. Det er ikke så mye jobb å være lærebedrift. Uansett om du er en liten butikk eller en stor bedrift må du huske på at du får inn unge folk som stiller nye spørsmål og har nye ideer. Da kan de bli med og utfordre oss. Det får du helt gratis.

Myte 5: Ungdom gidder ikke flytte hit for å ha læretid hos oss.

Ingunn:
- Stemmer ikke. Gjør bedriften din attraktiv for ungdommen, så kommer de. Hvis bedriften ligger på et lite sted så vet jeg at flere bedrifter bidrar til å lage et miljø for ungdommen med ungdomskvelder og lærlingetreff. Hvis du bistår med hjelp til bolig og nyttige kontakter blir ikke ungdommen bare sittende alene på hybelen. For mange unge kan oppholdet på et helt nytt sted bli en opplevelse for livet.

Hugo:
- Det er to måter å se det på: der de har en lokal tiknytning fra før er det en fordel, men vi som lærebedrift ser også verdien i at det kommer noen utenfra som kan ser ting på en annen måte. Hvis vi legger forholdene til rette kan de lettere trives. NTE satser mye på lokal ungdom ved at vi tar inn skoleungdom i sommerjobb fra de er 16 år. Slik lar vi dem bli kjent med bedriften tidlig og driver dermed langsiktig rekruttering. Det finnes eksempler på at noen som startet med et par ukers sommerjobb i NTE som unge nå sitter i konsernledelsen

- Mange bedrifter tenker ekstremt kortsiktig når det gjelder rekruttering. Den dagen du trenger fagfolk er det ofte for sent. Da er det bare ikke å rykke inn en annonse på nett.


Myte 6: Det betyr ingenting for kundene eller samfunnet om vi er lærebedrift eller ikke.

Thomas:
- Det betyr absolutt noe. Innkjøpere vet jo at Norge kommer til å trenge fagfolk og at vi trenger yrkesfaglig kompetanse. Derfor er det viktig. Beslutningstakere i næringslivet ser at det spiller en rolle og det offentlige setter det ofte som et krav. Den var enkel å knuse.

Ingunn:
- Å nei. Dette handler om omdømme. Husk at blant kundene er det foreldre, skolefolk, politikere og fagfolk som danner seg et bilde av dere.

Hugo:
- For våre kunder betyr dette at de ser vi er en bedrift som tar aktivt del i at våre ungdommer får en karrierestart. I anbudskonkurranser ser vi oftere at det er viktig å være lærebedrift og dermed ha et offentlig kvalitetsstempel. Omdømmemessig ser vi også verdien i at en lærling har et sett med foreldre og sitt nettverk - det er også potensielle kunder.

- NTE tar inn 25-30 lærlinger hvert år og tenker mangfold, både når det gjelder etnisitet og kjønn. Selvsagt handler det om omdømme, men også business. Å satse på nye folk vet vi lønner seg.

Her finner du alt du trenger å vite om det å være lærebedrift i Trøndelag.

 

Foto: Smart Media Thomas som lærling i 2011 og Thomas nå, som seniorrådgiver og fagansvarlig. Twistposen kom fra en kunde som var så fornøyd at han kjørte fra Trondheim til Steinkjer for å levere den.