Trondheimsfjorden

Hvor yrende er fuglelivet i fjorden?

Trondheimsfjorden har et rikt og variert fugleliv hele året, med store bestander av både hekkende og overvintrende sjøfugler, og mange trekkgjester raster der både vår og høst. De siste tiårene har det vært en til dels dramatisk tilbakegang for flere arter. Langvarig bestandsovervåking av flere overvintrende sjøfuglarter viser at bestanden i fjorden nå bare er rundt 20 % av det den var da tellingene startet rundt 1980. Årsakene til dette kan være både menneskeskapte, som inngrep/-arealbeslag og forstyrrelser, og naturlige, som klimaendringer og endringer i marine økosystemer.  

Hva vet vi egentlig om fisk i fjorden?

Sammendrag:

Trondheimsfjorden har et stort mangfold av fiskearter med omtrent 150 ulike arter registrert. Kunnskapen om mange av de små, ikke-kommersielle artene og deres forekomst i fjorden er mangelfull, da det hovedsakelig er de økonomisk viktige artene som har vært studert, særlig sild, torsk og rødspette. 

Trondheimsfjorden har sin egen lokale sildestamme, kalt Trondheimsfjordsild. Denne skiller seg både genetisk og morfologisk fra norsk vårgytende sild. Forskningsstudier tilsier at fjorden også har en egen selvrekrutterende bestand av torsk. I flere tiår ble det gjort grundige undersøkelser av den lokale torsken i fjorden, men manglende satsing på systematisk innsamling og individundersøkelser de senere år har ført til at det i dag ikke eksisterer datagrunnlag for å kunne si noe om hvordan «Trondheimsfjordtorskens» utvikling har vært de siste 15 årene. 

Generelt foregår det mindre forskning på fisk i fjorden nå enn før, men enkelte fiskeundersøkelser har nylig blitt utført. En systematisk gytefeltkartelegging ble blant annet gjennomført for første gang i fjorden i 2022. Resultater fra denne indikerte at Trondheimsfjorden har flere gytefelt for torskefisk, flyndrefisk og brisling som kan fungere som unike lokale gytefelt. Det foreligger ingen oppdaterte mengdeestimat av antatte lokale fiskebestander i fjorden, men fangstdata fra det kommersielle fisket og fritidsfiske kan tyde på at det er levedyktige bestander av flere arter av torskefisk i fjorden. Spesielt sei virker å være tallrik. 

Fjordens klima er i endring og det er flere ytre, menneskeskapte faktorer som kan påvirke mengde, forekomst og artssammensetning av fisk i fjorden. En langtidsovervåking med tråling og prøvetaking av fisk fra faste stasjoner gjennom året bør gjenopptas slik at man kan registrere variasjoner og endringer over tid og mellom sesonger. En slik langtidsovervåking bør også samkjøres med overvåking av andre organismegrupper, samt inkludere målinger av hydrografiske forhold, for å kunne øke forståelsen av hvordan ulike faktorer påvirker Trondheimsfjordens fiskesamfunn og fjordens økosystem i sin helhet.

Trondheimsfjorden er både i nasjonal og internasjonal sammenheng svært viktig for sjøørret. Fjorden har en lang rekke viktige sjøørretvassdrag, men tilstanden for mange av bestandene er i dag dårlig. Statistikk viser at det tidlig på 2000-tallet inntraff en kraftig tilbakegang for sjøørret i en rekke vassdrag rundt fjorden, og mye tyder på at denne tilbakegangen har vedvart fram til i dag.

Det er mange påvirkninger som kan være negativ for sjøørret, både i ferskvanns- og saltvannsfasen. Dette er blant annet næringstilgang, forurensing, nedbygging av leveområder og lakselus. Det framstår med dagens kunnskapsgrunnlag som svært usikkert hva som er hovedårsaken til nedgangen i sjøørretbestanden i Trondheimsfjorden. Mange av de negative påvirkningene var til stede før 2000-tallet, og enkelte har til og med blitt bedret siden den gang. Det er trolig en sammensetning av flere faktorer og vi kjenner flere av dem for dårlig.

Hovedfokuset videre bør rettes mot hva som skjer med sjøørreten etter at den har vandret ut i fjorden, da kunnskapsgrunnlaget er mye bedre for ferskvannfasen. Skal vi i fremtiden få en høstbar og bærekraftig sjøørretbestand i Trondheimsfjorden, trengs det både ny kunnskap, betydelige midler og vilje til tiltak blant både forvaltning og påvirkere.

Ålegrasenger - hvordan står det til med fjordens grønne lunger?

 Ålegrasenger huser et rikt biologisk mangfold og bidrar med en rekke økosystemtjenester, inkludert opptak og lagring av klimagasser. 

Vi finner ålegrasenger på grunn bløtbunn i flere områder i Trondheimsfjorden. Et stort antall enger ble kartlagt i 2009/2010, men kun et fåtall har vært gjenbesøkt etter dette. Noen enger ble gjenbesøkt i 2016 eller 2021, og for disse har den økologiske tilstanden vært relativt stabil de siste ti årene, med tilstandsklasse moderat eller dårlig. 

Årsaken til tilstanden i engene er usikker, siden miljøforholdene ikke har vært overvåket. Vi har heller ikke god nok kunnskap om referansetilstanden (naturtilstanden) i fjorden, men den nedre voksegrensen til ålegraset er betydelig lavere (0,7-3,6 m) enn referansetilstanden (7 m). I tillegg er tettheten av engene mindre og det er mer begroingsalger enn det burde være. Dette kan skyldes avrenning fra elver og landområder som gir dårlige lysforhold. Nedbygging og endring i strandsonen kan også forstyrre ålegrasengene. En del av engene ser ut til å ha blitt mer fragmentert slik at vi har fått flere, mindre enger. Årsaken til dette er ukjent. 

Generelt trues ålegrasenger av bl.a. økt havtemperatur, overgjødsling og forhøyet tilsig av sedimenter som gir formørking, overfiske og utbygging i strandsonen. For å fange opp endringer i denne viktige naturtypen i Trondheimsfjorden anbefales det å overvåke engene for å følge med på eventuelle endringer, samt kartlegge utbredelse i tillegg til tetthet og nedre voksedyp. Vi anbefaler også å ta vannprøver ved engene for å få bedre forståelse av hvordan de lokale miljøforholdene påvirker engene og hvor det eventuelt er viktig å sette inn tiltak.  

Mangfold av maneter i Trondheimsfjorden

Trondheimsfjorden er tilholdssted for et mangfold av maneter. Stormaneter, som glassmanet, er et vanlig syn om sommeren – ofte i store mengder – men i fjorden finnes det også et stort antall arter fra de mindre kjente kammanetene og småmanetene. 

Manetene har viktige roller i økosystemet både som byttedyr og som rovdyr og de ulike artene kan leve svært forskjellige liv, med varierende grad av påvirkning på omgivelsene. Dette er organismer som har blitt neglisjert i forskning og overvåkning gjennom historien, også i Trondheimsfjorden, mye på grunn av mangel på god metodikk. Dette er heldigvis i endring.

Nye metoder og teknologi i kombinasjon med tradisjonelle metoder, åpner for stadig større kunnskap om disse viktige organismene, og de siste årene har en håndfull forskningsprosjekter studert manetene i Trondheimsfjorden. En sammenstilling av disse undersøkelsene viser at det er behov for å øke kunnskapen om maneter i hele fjorden. Det er særlig viktig med en grundig vurdering av det lokale manetmangfoldet, spesielt i lys av klimaendringene. En langtidsovervåkning av maneter i fjorden, sammen med andre organismegrupper, kan gi bedre innsikt i hvordan Trondheimsfjorden fungerer som økosystem.

Koraller - Trondheimsfjordens skjulte skatter

Korallrevene i Trondheimsfjorden er spektakulære og vakre. Dette er er kaldtvannskoraller som lever på dypere vann enn tropiske koraller.

De fantastiske kaldtvannskorallene i Trondheimsfjorden har en lang og rik vitenskapshistorie som startet på midten av 1700-tallet. I Trondheimsfjorden lever kaldtvannskorallene grunnere en alle andre plasser i verden, like vakre og like viktige som sine tropiske slektninger. Øyekorallen bygger store rev som er levested for et fantastisk rikt dyreliv mens sjøtre, risengrynskorall og sjøbusken skaper korallskoger som huser mange arter. De lever dypt og mørkt, hvor vi ikke finner dem uten å lete med avansert teknologi. 

Den generelle tilstanden til korallområder i Norge virker stabil og god, men ingen overvåking foregår i Trondheimsfjorden per i dag. Kartlegging av korallrev og korallskoger må gjøres for å vite hvor de finnes og det er viktig å starte opp langtidsovervåkning. Utfordringene for disse rike systemene er mange. Flere av truslene for koraller er på global skala som havforsuring og temperaturøkning, men det er også lokale trusler som fiske, fysiske inngrep og forurensing. 

For å  ivareta  disse  viktige  økosystemene må større områder kartlegges, en effektiv beskyttelse komme på plass, mer kunnskap om  deres  fysiske  miljø  samles  inn  og  forståelsen  for  korallrevenes  og  korallskogenes helsetilstand må bedres. Trondheimsfjorden har kvaliteter som gjør den til  et unikt sted for korallforsk

Hva sier tang og tare om miljøtilstanden i fjorden?

Makroalgevegetasjonen i Trondheimsfjorden har vært undersøkt gjennom ulike prosjekter de siste 20 årene. I de fleste prosjektene har hovedfokuset vært å undersøke tilstanden i fjæra, men også stortare og sukkertare er blitt kartlagt.  

Den økologiske tilstanden basert på fjæreundersøkelsene har stort sett vært god eller svært god i Trondheimsfjorden. Dette med unntak av Stjørdalsfjorden og området ved utløpet av Stjørdalselva, der tilstanden ble vurdert til henholdsvis moderat og dårlig. 

Kun et fåtall av vannforekomstene i Trondheimsfjorden er undersøkt og mange av undersøkelsene er fra 2015 eller tidligere. Av den grunn anbefales det å utføre fjæresoneundersøkelser i flere av vannforekomstene hvor det ikke foreligger stasjoner, samt å gjenbesøke flere «eldre» stasjoner, for å få et bedre bilde av den økologiske tilstanden i Trondheimsfjorden. Basert på kartleggingen av tare anbefales gjenbesøk av flere områder for å kunne vurdere lokalitetens økologiske kvalitet samt å se på endringer i utbredelse.

Planktonalger er havets primærprodusenter og er næringsgrunnlaget for dyreplankton, og er derfor grunnlaget for at Trondheimsfjorden har en rik fiskebestand. Om det skjer endringer i eksempelvis tidspunkt for våroppblomstringen eller om andre (fremmede) arter overtar vil det kunne føre til endringer oppover i økosystemet. Det er derfor viktig at vi har god kjennskap til både artsmangfold og bestandsutvikling over tid hos både planktonalger og dyreplankton.

En sammenstilling av resultaterfra overvåking av næringssalterog planktonalger viser at det,med unntak av Botn i Rissa,er god miljøtilstand i fjorden.Artssammensetning og årstidsvariasjoneni planktonalgesamfunnet har ikke endretseg nevneverdig siden 1970-tallet.  

Det foreligger ikke nyere data fraovervåking av dyreplankton, ogkunnskapsgrunnlaget vurderes derfor åvære dårligere enn for planktonalger.  Imidlertid har studier utført på 1970- og 1990-talletvist at bestandsutviklingen hos dyreplankton samsvarer med når en har oppblomstringerav planktonalger i Trondheimsfjorden.

Vi ser at det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget for dyreplankton, planktonalger og næringssalter i store deler av fjorden. Dette vil være viktig med tanke på å kunne avdekke endringer som kan skyldes ulike ytre faktorer, eksempelvis klimaendringer, som vil ha betydning for økosystemet som helhet i Trondheimsfjorden.

Hvordan er livet på bunnen i Trondheimsfjorden?

Sjøbunn som består av leire, mudder eller sand kalles for bløtbunn og er jordas største overflate. Bløtbunn bidrar med en rekke viktige økosystemtjenester og har en stor artsrikhet. Bunndyrene som lever her brukes som et verktøy i miljøovervåking for å få informasjon om tilstanden på bunnen. 

I Trondheimsfjorden har det vært utført en rekke undersøkelser av bunnfaunaen, men til ulike formål. Det overordnede bildet er at den økologiske tilstanden stort sett har vært god, med unntak av lokaliteter rett ved punktutslipp eller i poller. Det er få tidstrender tilgjengelig for Trondheimsfjorden, men der hvor det har vært tatt prøver flere ganger, har tilstanden vært stabil eller i bedring. 

Fordi de fleste av undersøkelsene som har vært utført har vært rettet mot spesielle kilder, er det færre tilgjengelige data fra fjordens mer åpne områder og i fjordbassengene. Det er også lite kvantitative data fra Trondheimsfjordens store gruntområder på bløtbunn. Disse områdene er svært viktige for fugl. Fremtidig overvåking bør rettes mot å dekke opp kunnskapshull i områdene som har vært mindre undersøkt frem til nå. Det bør også etableres faste stasjoner som kan gi tidsserier for å overvåke tilstanden systematisk.

Hvor mye påvirker vi fjordmiljøet? Kartbaserte beregninger gir noen svar.

Trondheimsfjorden har gjennom de siste 100 år blitt stadig mer påvirket av menneskelig aktivitet og fysiske inngrep. Kunnskap om hvordan fjordens naturområder påvirkes er viktig for å sikre en mer bærekraftig areal-planlegging og forvaltning av fjorden.  

For å fremskaffe slik kunnskap har vi beregnet inngrepenes arealbeslag (fotavtrykk) og andelen inngrepsnært areal (som etter Miljødirektoratets definisjon av inngrepsfri natur sier at alt areal nærmere enn 1 km fra større fysiske inngrep kan betegnes som påvirket).  

Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom hvor stor del av et naturområde som er nedbygd/inngrepsnært og hvor påvirket området faktisk er. Vi har derfor utviklet en indeks for samlet påvirkning basert på:

 1) inngrepenes påvirkningsgrad

2) natur-områdenes beliggenhet  

3) deres sårbarhet for de aktuelle inngrepenes egenart og omfang.

Våre funn viser at selv om inngrepenes totale fotavtrykk er lavt (kun 2% av fjordens areal), er mer enn halvparten av fjordens areal (55%) inngrepsnært i henhold til Miljødirektoratets definisjon av inngrepsfri natur.  

Av de naturtypene vi undersøkte er den samlede påvirkningen av fysiske inngrep på lakseelv-estuarier og ålegrasenger middels (med henholdsvis 88% og 85% nedbygd/inngrepsnært areal). Enkelte lakseelv-estuarier er i tillegg middels påvirket av småbåt- og skipstrafikk, og avrenning fra landbruk og bebyggelse.  

Naturvernområder, gyteområder og korallrev er alle i mindre grad påvirket av fysiske inngrep, småbåt- og skipstrafikk og avrenning (med henholdsvis 63%, 42% og 25% nedbygd/inngrepsnært areal). 

Det er viktig å understreke at våre resultater kun gir et anslag på påvirkning av utvalgte naturområder. Likevel mener vi at resultatene egner seg godt som kunnskapsgrunnlag for fremtidig utredningsarbeid, arealplanlegging, verneprosesser og forvaltning av fjordens naturområder.  

Vi anbefaler at det utføres tilsvarende utredninger også i fremtiden, og at offentlige etater i mye større grad prioriterer arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre historiske inngrepsdata slik at en kan studere endringer over tid.