Sommerlesning på sørsamisk- Giesielohkeme åarjelsaemien gïelesne

Ammul og den blå kusinen 

Mary A. Sombys «Ammul og den blå kusinen» fra 1976 regnes som den første samiske bildeboka. Den utkom på norsk og nordsamisk den gang for 45 år siden. Historien handler om et møte med sajve-folket, de underjordiske i samiske sagn og myter.

Nå utgir Gïelem nastedh og Trøndelag fylkesbibliotek endelig boka på sørsamisk. Samtidig utgir de også en revidert utgave på nordsamisk, med modernisert rettskriving. Den nye nordsamiske utgaven kalles «Ámmol ja Alitoarpmealli», og de sørsamiske boka heter «Ammol jïh Plaaveaajkohke». Boka vil bli nylansert på den samiske kulturfestivalen Riddu Riđđu i midten av juli.

Flommen 

Et nydelig og spesielt samarbeid ligger bak den sørsamiske utgaven av tegneserieromanen «Dulvie» («Flommen») av norskamerikaneren Max Estes, som bor og arbeider i Fredrikstad. Det er en stilren og fåmælt fortelling i stramme, mørke farger om mannen, hunden og bilen i møte med en hundreårsflom gjennom dalen, og med en skadet ørn. De sørsamiske utgiverne ønsket at boka skulle inneholde mer tekst og mer språklæring, og oversetteren Åse Klemensson la derfor inn en ny fortellerstemme i boka. Dette er ei bok som vil ha appell til barn, ungdom og voksne.

Gullhår og de tre bjørnene 

Det kjente eventyret om «Gullhår og de tre bjørnene» kan leses som en skrekkhistorie for små barn, som et komisk mysterium, eller for å lære ungene forskjellen mellom liten, stor og «akkurat passe». En komisk bildebokversjon er oversatt fra engelsk av Johan Sandberg McGuinne.

Vilse i Skogen

I barneboka «Tjaajanidh» («Vilse i skogen») er klassen på skogstur. Men så oppdager de at de har kommet bort fra den merkede stien. Dette er den andre boka som utgis på sørsamisk i serien «Skuvlesne» («På skolen») av svenske Helena Bross. Bøkene er fine til egenlesning i småskolealderen.

Hundrelappen

Den korte barneboka «Tjuetiekråvnasïetele» («Hundrelappen») er raskt lest, med enkel tekst. Men den gir mye å tenke på for Åvla, gutten som opplever at faren blir rasende når en pengeseddel blir borte.

Julian er en havfrue 

Gïelem nastedh og fylkesbiblioteket samarbeider også med språk-arbeidere på andre samiske språk.

Den fine bildeboka «Julian er en havfrue» utkommer i tre ulike utgaver; på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Denne boka er opprinnelig fra USA, og forfatteren Jessica Love forteller om en gutt og hans bestemor, og om hvordan Julian endelig få lov til å pynte seg med fjær og kjole, og føle seg som en havfrue. Boka kommer ut i tide til Sapmi Pride i august. Oversetterne er Risten Birje Steinfjell, Ole-Fredrik Vandar og Berit Margrethe Oskal.

Plupp og vårflommen

«Plupp og vårflommen» er en av de mest populære bøkene om det lille fjelltrollet Plupp og hans liv sammen med reinsdyrene og de små vennene Lemen og Hermelin.  Boka finnes fra før på flere samiske språk. Nå i sommer kommer også den lulesamiske utgaven «Pluhppa ja gidádulvve», oversatt av Are Tjikkom.

De ville svanene 

H.C. Andersens eventyr «De ville svanene» handler om trolldom, god magi og søskenkjærlighet. En tegneserieaktig barnebok med en gjenfortelling av eventyret har nylig utkommet på lulesamisk som «Snuktjaprinsæssa», oversatt av Ole-Fredrik Vandar. Den samme boka utkom på sørsamisk i 2017. De lulesamiske bøkene utgis av Hamarøy kommune og Árran lulesamisk senter med bistand fra Trøndelag fylkesbibliotek. 

Giesielohkeme åarjelsaemien gïelesne

Daan giesien gellie tjaebpies maanagærjah åarjelsaemien gïelesne båetieh.

Ammol jïh Plaaveaajkohke

Mary A. Sombyn «Ammul og den blå kusinen» jaepeste 1976 voestes saemien guvviegærjine ryöknesåvva. Dïhte nöörjen jïh noerhtesaemien gïelesne bööti 45 jaepiej juassah. Soptsese lea saajvi bïjre.
Dellie maaje Gïelem nastedh jïh Trööndelagen fylhkengærjagåetie gærjam åarjelsaemien gïelesne bæjhkoehtieh. Seamma tïjjen aaj revideereme låhkoem noerhtesaemien gïelesne bæjhkoehtieh, daajbaaletje reaktatjaelieminie. Orre noerhtesaemien versjovne gohtjesåvva «Ámmol ja Alitoarpmealli», jïh åarjelsaemien gærjan nomme lea «Ammol jïh Plaaveaajhkohke». Edtja gærjam bæjhkoehtidh saemien kultuvrefestivaalesne Riddu Riđđu snjaltjen gaskoeh.

Dulvie

Akte tjaebpies jïh sjïere laavenjostoe lea daan åarjelsaemien låhkoen duekesne guvvieraajroeromaaneste «Dulvie» nöörjenamerikaneristie Max Estes, mij årroeminie jïh barkeminie Fredrikstadesne. Akte tjaebpies jïh sjeavohts soptsese mïrhke klaerine ålman, bïenjen jïh bïjlen bïjre aktene tjuetiejaepiedulvesne vuemien tjïrrh, jïh arhkenamme aarhtsine. Åarjelsaemien bæjhkoehtæjjah sïjhtin gærja edtji vielie teekstem jïh vielie gïelelïerehtimmiem utnedh, jïh jarkoestæjja Åse Klemensson dan åvteste aktem orre soptsestæjjagïelem gærjese lissiehti. Akte gærja maam dovne maanah, noerh jïh geerve almetjh sijhtieh lyjhkedh.

Gullievoepte jïh dah golme beerh

Åehpies heamture Gullievoepte jïh dah golme beerh – lea soptsese maam maahta lohkedh goh akte isveligke soptsese smaave maanide, goh lustes mysterijume, jallh maanide joekehtsem lïerehtidh gaskem onne, stoerre jïh «eevre sjiehteles». Lustes guvviegærjaversjovne maam Johan Sandberg McGuinne lea englaantengïeleste jarkoestamme.

Tjaajanidh

Maanagærjesne Tjaajanidh klaasse skåajjesne mænna. Men dle vueptiestieh sijjieh dah leah dam tsïeglesjamme baalkam dasseme. Daate mubpie gærja mij åarjelsaemien gïelesne båata raajrosne Skuvlesne, maam Helena Bross Sveerjeste lea tjaaleme. Gærjah sjiehteles oktegh lohkedh smaaveskuvleaaltarisnie.

Tjuetiekråvnasïetele

Dïhte åenehks maanagærja Tjuetiekråvnasïetele gåarede varke lohkedh, jïh aelhkie teekstem åtna. Sisvege gærjesne lea Åvla dan jïjnjh åssjaldahkh åådtje, baernie mij dååjroe aehtjebe måarahtåvva gosse akte beetnehsïetele lea gaarvanamme.

Julian lea mearoenïeijte -

Gïelem nastedh jïh fylhkengærjagåetie aaj gueliebarkijigujmie jeatjah saemien gïeline laavenjostoeh.

Dïhte tjaebpies guvviegærja Julian lea mearoenïejte golme joekehts versjovnine båata; noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien. Gærja aalkoelistie USA:ste båata jïh tjaelije Jessica Love akten baernien jïh aahkeben bïjre soptseste, jïh guktie Julian dellie maaje åådtje jïjtjemse feegredh badtsigujmie jïh gaptine, jïh mearoenïejtine domtedh. Gærja båata Saepmie Priden åvtelen mïetsken. Jarkoestæjjah leah Risten Birje Steinfjell, Ole-Fredrik Vandar jïh Berit Margrethe Oskal.

Pluhppa ja gidádulvve

«Plupp og vårflommen» lea akte dejstie jeenjemes lyjhkedihks gærjijste dan onne vaeriestaaloen bïjre Pluppe jïh altese jieleden bïjre bovtsigujmie jïh dej smaave voelpigujmie Slamma jïh Tjetskie. Gærja gelline gïeline gååvnese aarebistie. Daelie daan giesien aaj julevsaemien versjovne «Pluhppa ja gidádulvve» båata, maam Are Tjikkom jarkoestamme.

Njoktje-prinsessa

H.C. Andersenen heamture Doh gedtie njoktjh lea nåajtomen, hijven magijen jïh gieriesvoeten bïjre åerpeni gaskemsh. Akte maanagærja mij guvviegærjine vååjnoe, jïh  gusnie heamturem vaajestamme, lea aadtjen julevsaemien gïelesne båateme goh «Snuktjaprinsæssa», maam Ole-Fredrik Vandar lea jarkoestamme. Seamma gærja åarjelsaemien gïelesne bööti 2017. Hábmeren tjïelte jïh Árran julevsaemien jarnge julevsaemien gærjah bæjhkoehtieh dåarjojne Trööndelagen fylhkengærjagåeteste.